Sjekk om du betaler mest for vann, kloakk og søppeltømming

Hva du må betale for vann, avløp og renovasjon i Norge varierer med mer enn 11 000 kroner i året. Det skyldes ikke kvaliteten, men hvilken kommune du bor i.

Vannkran som drypper

Vann er ikke bare vann i Kommune-Norge. Noen tar flere tusen kroner mer enn andre for å gi innbyggerne vann i springen, vannklosett og sørge for at noen henter søpla.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Norske kommuner tar mellom 4 600 kroner og 16 340 kroner for vann, avløp og renovasjon. Hva du må betale avgjøres av hvilken kommune du bor i. Du som forbruker kan ikke velge billigst eller best.

Morten Andreas Meyer

Morten Andreas Meyer er generalsekretær i Huseiernes Landsforbund. Han mener staten bør bestemme hvor mye kommunene får kreve inn for vann, avløp og renovasjon.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Det viser en gjennomgang NRK har gjort av avgiftene på vann, avløp og renovasjon i samtlige norske kommuner.

– Forskjellene er urimelig store og skaper en urettferdighet, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund (HLF).

Flere tusen i forskjell i nabokommuner

NRK har gått gjennom samtlige avgifter som kommunene selv har meldt inn til den såkalte KOSTRA-databasen hos Statistisk sentralbyrå.

Tallene viser at innbyggerne i Årdal i Sogn og Fjordane betaler minst med 4 600 kroner i året. I motsatt ende av skalaen ligger Hægebostad i Vest-Agder. Der må innbyggerne ut med 16 340 kroner per år for de samme tjenestene.

Sjekk om du betaler mer enn nabokommunen!

Kommunale avgifter på vann, avløp og renovasjon

Samlet pris for vann, avløp og renovasjon

Tabell en av en
KommuneArbeidsledighet i prosent
Halden10,186
Moss8,055
Sarpsborg7,160
Fredrikstad7,551
Hvaler9,947

Forskjellene kan være store selv mellom nabokommuner.

I Hjartdal kommune i Telemark betaler man for eksempel 15.900 kroner i året. I nabokommunen Notodden betaler de 8.476 kroner i året.

Slike forskjeller kan man finne flere steder i Norge.

Meyer i HLF mener noe av forklaringen er at kommunene har monopol på å tilby tjenestene.

– Noen forskjeller kan forklares naturlig, andre er knyttet til at noen kommuner ikke jobber smart, er lite effektive, og at de skyver kostnadene rett over på innbyggere og forbrukerne, sier Meyer i Huseiernes Landsforbund før han fortsetter.

– Dette er monopoltjenester som vi som forbrukere betaler fullt ut. Det betyr at vi er helt avhengig av at kommunen tenker effektivitet og smarte løsninger. Det er det dessverre for få kommuner som gjør.

Kommunene mener avgiftene er lave

Kommunenes interesseorganisasjon KS mener kritikken er tynn, og at forskjellene skyldes naturlige årsaker.

Å få levert vann i verdensklasse, avløp og renovasjon for 30 kroner dagen er ikke en spesielt stor byrde på innbyggerne.

Områdedirektør Helge Eide i KS

Slik forklarer de forskjellene:

  • Størrelsen på kommunen.
  • Hvor mange som bor i kommunen.
  • Hvordan geografien i kommunen er.
  • Hvor flinke kommunepolitikerne har vært til å investere i anlegg som vannverk, renseanlegg og renovasjonsanlegg.
Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS

Helge Eide er områdedirektør i kommunenes interesseorganisasjon KS. Han mener norske forbrukere betaler relativt lite for gode tjenester innen vann, avløp og renovasjon.

Foto: NRK / NRK

Områdedirektør Helge Eide i KS tror innbyggerne i den enkelte kommune har forståelse for de store forskjellene.

– Ulikhet er ikke det samme som urettferdighet. Snarere tvert imot så er det veldig fornuftige grunner og rettferdig at det er forskjeller i landet. Når forskjellene er fornuftig forklart, og innbyggerne forstår hovedessensen, så er det helt greit at det er slik, sier Eide til NRK.

Han er heller ikke er enig i at prisen for de kommunale tjenestene er spesielt høy i Norge.

– Jeg synes at å få levert vann, avløp og renovasjon for 30 kroner dagen ikke er en spesielt stor byrde på innbyggerne. Dette er en fantastisk tjeneste som blir levert til norske hjem for en liten penge. Det er det normale bildet i Norge, sier Eide i KS.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)