– Hvem er ekspertene i programmet?
Frøydis Lilledalen. Tangoinstruktør og parterapeut. Utdannet på teaterskole i Århus, mellomfag kristendom ved teologisk fakultet og profesjonsstudiet i psykologi ved UiO, fordypning i klinisk familieterapi. Jobber ved Signo Css, og har egen praksis.
Andreas Løes Narum. Parterapeut og organisasjonspsykolog. Profesjonsstudiet i psykologi ved UiO og russisk mellomfag ved FSES og UiO. Jobber i egen praksis.
– Hva er personlighet og Big Five-modellen?
Hvem er du som person? Det er umulig å gi noe presist svar på dette spørsmålet, fordi du vil oppføre deg forskjellig i varierende situasjoner med ulike mennesker. Og kanskje er det like greit at det er umulig å gi noe presist svar. Det hadde vært begrensende og kjedelig om man kunne få et fasitsvar på hvem du er.
De gamle grekerne snakket om fire personlighetstrekk: Sangvinsk (livlig), melankolsk (trist), kolerisk (sur) og flegmatisk (avbalansert). Siden har kloke hoder foreslått mange måter å beskrive personlighet på.
De siste 25–30 årene har forskere i hele verden samlet seg om en måte som baserer seg på det språket folk faktisk bruker selv. Denne kalles "Big Five-tradisjonen”.
Utgangspunktet for Big Five er at det som er viktig for menneskene, må ha nedfelt seg i språket ettersom vi har hatt noen tusen år på å utvikle språket.
Derfor brukte arbeidsomme forskere i USA hundrevis av timer på å lage lister over ord som beskriver personlighet eller relasjoner. Deretter ble ordene brukt i spørreskjemaer, og ved hjelp av matematiske teknikker kokt ned til de ordene som best beskriver forskjellene folk imellom.
Det viste seg at disse ordene kunne deles inn i fem overordnede faktorer – altså Big Five.
Det er mulig å dele opp hver faktor i mange fasetter, men vi har valgt å bruke bare de fem overordnede faktorene i denne undersøkelsen. Det er for at de som tar testen skal slippe unna med færre spørsmål.
Her er de fem faktorene i Big Five:
- Utadvendthet
- Varme
- Kontroll
- Temperament
- Åpenhet
– Hva er en personlighetstest?
En personlighetstest er vanligvis et spørreskjema hvor du skal beskrive hvordan du typisk oppfører deg.
Det er ikke mulig å svare riktig eller galt. Du må bare bruke ditt eget skjønn. Noen personlighetstester er lange med flere hundre spørsmål, mens andre er korte med bare noen titalls.
Det er ganske strenge regler for hvordan man går frem når man skal lage en personlighetstest. Den må forholde seg til en personlighetsmodell og spørsmålene må være utviklet og utprøvd på riktig måte.
– Kan man endre sin personlighet?
Personligheten endrer seg ikke stort etter at man er blitt voksen. Det har hendt at folk som blir utsatt for skjellsettende opplevelser, endrer sin oppførsel på systematisk vis, altså ikke bare av og til eller tilfeldig.
Spørsmålet er da om de har endret personlighet, eller om de bare har endret adferd? For om personlighet er vrien å endre, vet vi at alle kan endre sin adferd om de bare vil jobbe med den.
– Hvordan ble testen på NRK.no laget?
Testen ble laget av psykolog Andreas Løes Narum, som også er med som en av to eksperter i programserien "Bør de gifte seg".
Testen er en kortversjon av Big Five, med åtte spørsmål per personlighetstrekk. Norstat sto for utprøving av spørsmålene på et representativt utvalg av befolkningen våren 2013.
– Hvor sikre er svarene på en personlighetstest?
Ingen personlighetstester kan gi fasitsvar om mennesker. Heldigvis.
Men de fem personlighetstrekkene i Big Five er såpass godt fundamentert i teori og i praktisk empiri at vi kan slå fast at disse fem er mulig å gjenfinne i den virkelige verden.
Det neste spørsmålet er om akkurat din rapport passer deg. Kjenner du deg igjen i hvor du havner på skalaen? Hvis du ikke kjenner deg igjen, er det nok du som har rett.
Kanskje ligger du akkurat i krysningspunktet mellom to rapporter, og så fikk du den som passet dårligere? Eller kanskje oppfatter du deg selv annerledes enn verden for øvrig gjør?
Det kan være en konstruktiv hypotese å gå ut i verden med.
– Hva legger dere i begrepet "Samspill"?
I denne sammenhengen bruker vi begrepet Samspill for å si noe om hvordan partene i parforholdet typisk er mot hverandre.
Tar de hensyn? Er de opptatt av den andres behov og hvordan partneren har det? Er de nysgjerrige på hverandre? Er de rause med hverandre og tåler forskjeller greit?
Har paret et seksualliv som er godt nok for begge parter? Er det en god grunntone i forholdet, eller er det mye forakt? Prioriterer de hverandre, eller er det alltid andre aktiviteter eller personer som blir prioritert? Stoler partene i forholdet på hverandre?
Det finnes ikke noen fasit for hva som er et godt samspill. Men det er gjort studier på hva som kjennetegner de parene som har det godt sammen, og hva som kjennetegner de parene som ikke har det så godt sammen, eller går fra hverandre.
En av de mest kjente samlivsforskerne er John Gottman. Her kan du få mer informasjon om Gottman-instituttet og deres tenkning og forskning.
– Finnes det noen gode bøker om parforhold?
Det finnes flere samlivsbøker på norsk som beskriver godt og mindre godt samspill. Bøkene gir økt kunnskap om hva som gjør at vi kommer inn i ulike samspillsmønstre. Flere av bøkene gir også gode tips og råd rundt hvordan man kan jobbe med eget forhold:
- Kjærlighet i hastighetens tid av Sissel Gran
- Kjærlighetens tre porter av Sissel Gran
- Kjærlighetskoden av Lena Kristin Hole
- Hold meg; en veiviser til varig kjærlighet av Sue Johnson
- Varig kjærleik av Anne Marie Fosse Teigen
– Hva betyr grønt, gult og rødt kort for samspill?
Først og fremst er det viktig å si at kortene gis ut fra hva vi har sett i oppgavene. Det er begrenset hvor mye tid vi har hatt med paret, og det er selvsagt begrenset hva paret viser av seg selv med kamera til stede.
Hva som til slutt vises på tv, er også bare glimt fra parets samliv. Hvordan paret egentlig har det, hva som er deres motivasjon for å være sammen og hvilket samspill de har når kameraene er slukket, er det bare de som vet.
Grønt kort betyr at paret har vist mange av de trekkene som kjennetegner par som har det godt sammen. Eksempelvis at de er opptatt av og nysgjerrig på hverandre, ser uenigheter som en mulighet til å bli bedre kjent med hverandre, at de har gode måter å reparere etter konflikt, og at de snakker respektfullt både om og med hverandre.
Gult kort betyr at vi har sett mange positive trekk i forholdet, men at vi samtidig har sett noe som kan være, eller bli, utfordrende.
Rødt kort betyr at vi har sett flere uhensiktsmessige mønstre i forhold til eksempelvis konfliktløsning eller måter å snakke til eller om hverandre på. Det kan være at grunntonen i forholdet er hard, at konflikter eller uenigheter sitter i lenge, eller at man i liten grad prioriterer hverandre.
Rødt kort betyr ikke at det er håpløst for forholdet, eller at forholdet bare er negativt. Rødt kort er ment som et varsko. Et signal om at det kan være hensiktsmessig å justere på retning eller endre noen mønstre fordi disse er, eller kan bli, strevsomme å leve med.
Rødt, gult eller grønt kort – det er paret selv som vet om de ønsker hverandre og er motivert for å jobbe for parforholdet sitt. Det er med kjærligheten som med mye annet: Et godt resultat krever tålmodighet, raushet og innsats.
– Hvordan har opptakene foregått?
Opptakene har foregått i løpet av noen måneder vår og sommer 2013. Parene har møtt oss til samtaler og i forbindelse med tilbakemeldinger.
Parene har hatt mulighet til når som helst å trekke seg fra deltagelse.
– Dere er veldig direkte. Hvorfor det?
Vi er direkte, og det kan kanskje fremstå brutalt. I øvrig praksis er vi primært opptatt av folks egne refleksjoner og opplevelser av og i eget parforhold.
Grunntanken i vår terapeutiske praksis er å la folk være eksperter på seg selv. På en slik terapeutisk reise kan det av og til være nødvendig å være direkte mot folk, men hensikten er alltid konstruktiv.
Dette programkonseptet er basert på at ekspertene gir deltagerne tilbakemelding på det vi ser der og da. Derfor gir vi, ut fra vår erfaring og kompetanse, refleksjoner over hva vi har sett.
Samtidig ser både deltagere, vi og forhåpentligvis også seeren at de som er i et forhold, er de som vet mest om hva som bor i det forholdet.
– Hvordan kan dere forsvare å være med i en tv-serie som dette?
Det er ikke etisk uproblematisk å avsi en "dom" over et parforhold i beste sendetid på tv. Egentlig er det problematisk å avsi dommer over parforhold generelt.
Likevel har vi vurdert det dit hen at vi ønsket å være med NRK på denne satsingen. NRK har folkeopplysning høyt på sin agenda, og det synes vi er riktig og viktig. Som parterapeuter ligger det vårt hjerte nær å øke partilfredsheten, ikke bare for de par vi jobber med, men også i hele landet.
Vi har også fått lov til å sette vårt preg på programserien, og opplever at medarbeiderne i NRK har vært lydhøre når vi har kommet med faglige innspill. De to overskriftene Personlighet og Samspill bærer i seg mange gode perspektiver og velprøvde teknikker som kan brukes av folk flest for å få det fint i hverdagen.
Vi håper at vi greier å vise parene i programmet, og seerne, noe som kan bidra til å få forhold til å fungere bedre. Her er det tips og råd som kan brukes av de fleste.
Vi tenker at det kan være godt for folk å gjenkjenne faresignaler hos noen par, og kanskje også bli inspirert til handling av disse faresignalene. Videre ønsker vi å nå frem med budskapet om at gode parforhold ikke blir til av seg selv.
Det å oppnå et godt parforhold krever hardt arbeid og vedvarende innsats. Så er det å håpe at akkurat det arbeidet kjennes riktig, og kanskje deilig?
– Hvordan kan man avsi en "dom" over et parforhold. Kan ikke alle greie seg fint?
I dette programmet er det slik at ekspertene skal gi sin vurdering av parforhold. Det er viktig å si at den vurderingen skjer ut fra et begrenset bakgrunnsmateriale, og at vi ikke har jobbet terapeutisk med noen av dem. Vi har mer vært en temperaturmåler ut fra kriteriene personlighet og samspill.
Man kan ikke gi en endelig dom over noe parforhold. Til det er våre beveggrunner, motivasjonskrefter, tilknytningshistorier og vår drøm om kjærlighet altfor komplisert. Men man kan gi en subjektiv indikasjon på hvordan et forhold ser ut, i lys av de kriteriene vi vurderer ut fra.
De aller fleste par kan klare seg fint. En av de viktigste indikatorene på om et par kan klare seg, er kanskje ikke fargekoden man ender opp med, men om man er villig til å jobbe for å få det til.
Hvis man har kommet inn i negative mønstre eller opplever at vanskelige forskjeller stjeler mye av gleden i forholdet, er det mulig å snu skuta og jobbe i riktig retning. Man kan jobbe med parforholdet selv, man kan få hjelp av gode samlivsbøker, eller for eksempel søke hjelp ved et familievernkontor.
Elsk som best dere kan!
Vennlig hilsen
Frøydis Lilledalen
Andreas Løes Narum