- Hvis vi hører på barna, risikerer voksne at handlingsrommet blir innskrenket. Dette kan oppleves som negativt for mange, sier Astrid Strandbu. Hun har skrevet doktorgrad om barns deltakelse i barnevernssaker. Og resultatet er nedslående. Barn blir ikke hørt.
Uten egne meninger
I 2003 ble barnevernloven endret slik at barn ned til sju år skulle ha rett til å bli hørt. Familieråd er en måte å ta beslutninger på i ei barnevernsak. Ved et familieråd får familien og nettverket selv diskutere hva de mener kan gjøre barnets situasjon bedre. Men blir barnet hørt i familierådet?
Astrid Strandbu har fulgt barn i alderen 8-16 år som var involvert slike råd og ser flere årsaker til at barn ikke blir hørt.
- Barna mangler informasjon om hva som skal diskuteres. De vet heller ikke hva et familieråd er. Det tar tid å informere barnet. Voksne vet hva barnevernet er. Det vet ikke alltid barna.
- Voksne har et bilde av barndommen som en beskyttet livsfase. Dermed unngår de å gi viktig informasjon til barnet.
- Barn blir ikke sett på som en person med egne meninger.
Mindre samarbeidsvillige
Astrid Strandbu
- Når barn ikke blir hørt i barnevernssaker, blir ikke saken godt nok belyst. Det behøver ikke være graverende ting barn bidrar med, men noe som er viktig for dem. Deltakelse handler ikke om å få bestemme selv, men om å bli tatt på alvor og få anledning til å si hva som oppleves som viktig.
En 8-åring jeg snakket med, fortalte at han gjerne ville være hos pappa på torsdager. Da hadde de turdag på skolen og pappaen laget alltid kakao han kunne ha med seg. Hvis han var hos moren på torsdagene, fikk han ikke kakao til turen, sier Strandbu. Hun mener en av konsekvensene av ikke å høre på barna, kan være at beslutninger som tas ikke er til barnets beste.
- Når barnet ikke forstår hvorfor ting skjer, får det heller ikke lyst til å samarbeide.
Kvinnekamp
Strandbu sammenligner barnas kamp for å bli hørt med kvinnens likestillingkamp.
- Jeg tror barns likestilling vil bli løftet mer og mer, men det er avhengig av de voksne. Vi må tørre å høre på barna, selv om det medfører at vi ikke alltid får viljen vår.
