NRK Meny
Normal

Assistert befruktning doblet

Norske kvinner skremmes til fertilitetsbehandling for tidlig, mener professor i gynekologi.

Gravid
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Det en økende tendens til at mange par går igjennom omfattende medisinsk behandling uten egentlig å trenge det, mener Johanne Sundby, professor i gynekologi.

I løpet av de siste ti årene har det vært en dobling i antall assisterte befruktninger på offentlige og private sykehus.

Sundby mener media er med på å skremme kvinner til å søke hjelp tidligere enn nødvendig, mener hun.

Enda verre mener hun det blir av at mye av det som presenteres i mediene er sterkt overdrevet.

Omfanget av barnløshet

- Jeg er opptatt av at kvinner skal få et realistisk bilde av hvilke muligheter og begrensinger de har. Helt siden jeg begynte å forske på barnløshet har tallene blitt hentet fra lufta, og ikke fra vitenskapelige undersøkelser, sier Sundby.

Sundby ønsket å finne ut hvordan forholdene egentlig var og skrev doktorgrad om omfanget av barnløshet.

Hun mener det ikke er tilfelle at norske kvinner og menn er i ferd med å bli infertile, men at det faktisk er flere kvinner i dag som føder barn enn det det var for et par generasjoner siden.

Det at de føder færre barn mener hun skyldes andre ting enn det rent medisinske.

Ett av hennes funn er at det bare er rundt 4 prosent av norske par som ender opp som ufrivillig barnløse.

Gi det ett år

I en engelsk studie som ble publisert i tidskriftet Human Reproduction torsdag i forrige uke, viser at det bare er 9 prosent av par som aktivt forsøker å bli gravide som ikke blir gravide etter ett år.

De fleste av disse blir gravide bare de prøver litt lenger.

Samtidig har det de siste ti årene vært en dobling i antall par som søker medisinsk behandling for å bli gravide. Bare det siste året ble det gjennomført 5000 fertilitetsbehandlinger på norske offentlige og private sykehus.

- Jeg ser en tendens til at det oftere tys til prøverørsbehandling i tilfeller hvor det tidligere ble brukt enklere hormonbehandling.

- Jeg ser også en tendens til at det settes igang behandling etter å ha forsøkt å bli gravide bare i korte perioder. Så det er nok flere som får behandling som kunne ha blitt gravide hvis de hadde forsøkt litt lenger, sier Sundby.

Evnen synker med alderen

En kvinne bør ikke vente med å forsøke å få barn til hun er 40 år. Det meste som er gjort av forskning på dette feltet tyder på at kvinners fruktbarhet synker raskere etter at kvinnene har fylt 35 år.

Men det betyr ikke at de blir sterile. Det betyr at det for de fleste av disse vil det ta lenger tid før de klarer å bli gravide.

- Den virkelige nedgangen i fruktbarheten kommer ikke før kvinnene nærmer seg 39 år, men selv etter at de er blitt over 40 år er det kvinner som blir gravid helt av seg selv, sier hun.

En haug med gamle damer

Arne Sunde mener kvinner ikke bør vente for lenge.

Han er professor ved NTNU og overlege på fertilitetsavdelingen på St. Olavs Hospital i Trondheim, og har vært kilde til flere oppslag i norske aviser de siste månedene.

Han er bekymret for at befolkningsveksten i Norge skal stoppe opp. Jo lenger kvinner venter med å få barn, jo lenger blir det mellom hver generasjon og jo færre barn rekker hver kvinne å sette til verden.

Professor Arne Sunde
Foto: NRK

- At media lager slike overskrifter som oppfattes som verre enn det det er, er ikke vårt problem. Det vi prøver å si noe om er at vi ikke kan fortsette slik vi gjør nå. Gjør vi det vil vi om 15 til 20 år slite med en hel haug med kvinner som har blitt for gamle til å få barn.

- Det er en agenda som vi reiser. Vi vil gjerne gjøre det slik at kvinner tenker seg om og vurderer om de skal starte tidligere med å få barn.

- For vi som driver med fertilitetsbehandling kan ikke fikse alt dette, sier Arne Sunde.

Doblet fertilitetsbehandling

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.