– Ikke sitt rolig ved hjertestans

Hvert år får omtrent 3000 mennesker som ikke er på sykehus hjertestans. De fleste tilfellene skjer verken på gata, på arbeidsplassen eller i ulykker. De skjer i hjemmet.

Muligheten for å overleve hjertestansen er mellom to og tre ganger så høy dersom lekfolk starter hjerte- og lungeredning umiddelbart, ifølge lege og forsker Andres Neset.

Når hjertet slutter å pumpe, faller man sammen og besvimer fordi hjernen ikke får blod.

I slike situasjoner kan brystkompresjoner redde liv. Det handler om å få hjertet i gang igjen så raskt som mulig. Kompresjonene pumper blod til hjernen mens du venter på ambulansen.

– Overraskende

Det er mennesker i aldersgruppa 50 – 75 år som oftest blir vitne til dramatikken, hos ektefelle, samboer eller en slektning.

Men mange har trodd at førstehjelpsteknikken er så slitsom at den kan være vanskelig å gjennomføre av folk som har passert middagshøyden.

– Derfor var det litt overraskende å finne ut at folk som er godt over 50 år, og som har lært teknikken, utfører brystkompresjoner av like høy kvalitet som alle andre, sier Andres Neset til NRK.no.

Han har nylig avlagt en doktorgrad på Universitetet i Oslo om hjerte- og lungeredning utenfor sykehus.

• LES OGSÅ: Reddet farens liv etter hjertestans

10 minutter uavbrutt

Neset og hans forskergruppe har testet evnen til å gjøre livredning hos 128 nordmenn i alderen 50 til 76 år. Alle hadde tidligere fått opplæring i hjerte- og lungeredning.

– På forhånd trodde vi at mange av dem ikke ville greie å holde det gående med brystkompresjoner uavbrutt i 10 minutter. Men det greide de, forteller Neset.

10 minutter er den gjennomsnittlige tida en ambulanse i Oslo bruker før den rekker fram til en antatt hjertestans. Når hjertet har stanset teller hvert sekund. Det er derfor umiddelbar førstehjelp kan være helt avgjørende.

– Pulsmålinger viste at deltakerne bare ble utsatt for moderat belastning når de utførte brystkompresjonene, til tross for at flere av dem ikke var helt friske. Og kvaliteten på redningsarbeidet holdt seg like god gjennom alle de 10 minuttene, sier Neset.

– Dette viser at folk over 50 er like godt motiverte og like godt i stand til å utføre førstehjelp som yngre, mener han.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Realistisk dokke

Selv om eldre mennesker har størst risiko for å bli vitne til hjertestans, er det forsket lite på deres evne til å utføre denne typen førstehjelp.

– Tidligere er det bare gjort et par tilsvarende studier, og begge ga et annet resultat. Men i en av de andre undersøkelsene var forsøkspersonene rundt 80 år gamle. Det kan forklare noe av forskjellen, sier Andres Neset.

I hans studie har deltakerne brukt en mer realistisk dokke, der de mekaniske egenskapene i brystkassa ligner de man finner hos pasienter. Det kan også være en forklaring på de nye funnene.

Neset mener at langt flere godt voksne mennesker bør få opplæring i hjerte- og lungeredning.

– Dette handler om å ta vare på hverandre; om å være forberedt ved å ha lært seg teknikkene. Ved hjertestans er det absolutt viktigste å gjøre noe, i stedet for å være en passiv tilskuer. Kvaliteten på redningsarbeidet har betydning, men det aller viktigste er å sette i gang, sier forskeren.

• LES OGSÅ: Guinness-rekord i livredning

– Bruk mobilens høyttaler

Norge er kommet lenger enn mange andre land når det gjelder opplæring av folk flest.

– Men mye er ugjort i den eldre delen av befolkningen. Med opplæring kan alle bidra i en kritisk situasjon, sier Andres Neset.

– Hvis man ikke behersker teknikken, skal man ringe 113 for å få råd og assistanse. Derfor anbefaler vi også at alle eldre lærer seg å bruke mobiltelefonens høyttaler slik at man kan kommunisere med hjelpesentralen samtidig som man utfører førstehjelp.

– Vår studie viser at de aller fleste takler dette helt greit, sier han.

• LES OGSÅ: Vil vite mer om førstehjelp

– Bedre forutsetninger i dag

– Opplæring i førstehjelp bør stå på tapetet i hele livsløpet. Også når man blir gammel. Eldre har langt bedre fysikk og forutsetninger i dag enn for 20 år siden, sier lege Asgeir Kvam til NRK.no. Han er medisinsk ansvarlig i Norsk Førstehjelpsråd.

– Norske politikere sier gang på gang at helseopplæring skal prioriteres. Frivillige organisasjoner jobber intenst med dette, men jeg savner en mer helhjertet innsats fra myndighetene. Fine ord er ikke nok. Det trengs en overordnet plan, sier Kvam.

Etter hvert som nesten ingen lenger tar militærtjeneste, går samfunnet ytterligere glipp av muligheter for førstehjelpsopplæring, legger han til.

Med hendene i fanget

– Opplæring på eldresentrene er kanskje ikke like spektakulært som i speideren eller i militæret. Men det er like viktig, sier Asgeir Kvam.

Da han jobbet som ambulanselege, rykket han ut til flere tilfeller av hjertestans der den pårørende satt i en stol med hendene i fanget.

– De visste jo ikke bedre. Dette er trist, fordi jeg er sikker på at mange av dem kunne ha startet førstehjelp før vi rakk fram, sier han.

For noen år siden innførte AMK-sentralen i Oslo en ny praksis der rådet til folk som ringer inn og ikke vet hva de bør gjøre, er å starte hjertekompresjoner uten å kombinere dette med lungeventilering.

Mange av innringerne som ikke har forkunnskaper synes at ventilering blir for komplisert i en kaotisk situasjon.

– Resultatet er at flere som ellers ikke ville ha gjort noe som helst, i hvert fall gjør dette. I de første fem - seks minuttene etter en hjertestans har kroppen fortsatt en viss mengde oksygen. Da er det bedre å gjøre noe enn ingenting. Det kan være helt avgjørende for utfallet, sier Asgeir Kvam.

– Men fullverdig hjerte- og lungeredning (både ventilasjon og kompresjon) er fortsatt å foretrekke, og er helt avgjørende på barn og ved drukning og kvelning, legger han til.