For familien Holm i Askim skulle det som lå an til å være en vanlig mandag ettermiddag bli den mest dramatiske de har opplevd.
Per Ivar Holm hadde nettopp kommet hjem fra jobb i Oslo, og mens middagen skulle bli klar, gikk han og kona Heidi inn i stua for å utveksle små og store hendelser fra dagen.
– Midt i en historie kom det plutselig rare lyder fra ham, forteller Heidi Holm.
Ektemannen var umulig å få kontakt med, med stivt blikk og uten å reagere til tross for at hun dasket ham i ansiktet og ristet i ham.
– Jeg fikk dratt ham ned på gulvet og ropte på sønnene mine. De hadde nettopp kommet hjem fra skolen og drev med lekser på soverommene sine i etasjen over.
- LES OGSÅ:
Fant ikke telefonen
Edvard og Sivert på 15 og 12 forstod raskt at skrikene hennes ikke var tull, og kom løpende.
Mens guttene klarte å bevare roen, var moren svært preget av det som skjedde.
– Jeg ble hysterisk. Mobiltelefonen min klarte jeg ikke å finne, selv om det viste seg at den lå på bordet rett foran meg, forteller Heidi.
Lillebror Sivert la genseren sin under hodet på faren, og sammen med moren startet han med brystkompresjoner mens Edvard ringte 113.
Deretter tok storebroren over, og sammen byttet de på med å gi familiefaren livreddende førstehjelp.
– Jeg prøvde også med innblåsninger, men følte at brystkompresjonene var det som hjalp mest, forteller Heidi Holm.
– Men det hele føltes meningsløst, jeg trodde vi mistet ham.
- LES OGSÅ: Vil vite mer om førstehjelp
– Få førstehjelp inn i læreplanen
Begge guttene har bakgrunn fra speideren hvor de har blitt undervist i livredning, og eldstebroren har også nylig hatt om førstehjelp på skolen.
Med seg hjem har han fått en dokke, som hele familien har øvd seg på hjerte- og lungeredning med.
– Men det er veldig annerledes å gjøre det i virkeligheten. Det blir en helt annen situasjon, forteller Edvard.
Likevel greide han å gi livgivende kompresjoner til 43-åringen.
– Opplæring i skolen er usedvanlig viktig. For det første husker og lærer man bedre som ung, og dessuten er skoleelevene allerede i en læresituasjon, sier Peter Meyer, sekretær i Norsk Førstehjelpsråd.
– Vi i Førstehjelpsrådet pusher på myndighetene for å få førstehjelp inn i den norske skolens læreplan. Noen vil hevde at det er det i dag, men det er en sannhet med modifikasjoner, hevder Meyer.
– Det er i praksis svært tilfeldig hva slags opplæring elevene får av førstehjelp i dag, mener han.
- LES OGSÅ: Norge tok VM-sølv i livredning
Sju lange minutter
Tiden mens familen Holm ventet på ambulanse denne høstettermiddagen, føltes uendelig.
I ettertid har de fått vite at det tok sju minutter før den første av to ambulanser kom frem.
– Jeg fikk Edvard til å ringe kanskje tre ganger til for å be dem skynde seg, forteller Heidi Holm.
Selv trodde hun det var for sent da ambulansefolkene kom inn i eneboligen. De tok over, og en av helsepersonellet ble med guttene og moren opp i andre etasje og bort fra situasjonen.
Ikke lenge etter kunne de fortelle at de hadde fått hjertet i gang igjen, og Per Ivar Holm ble hentet i helikopter og fraktet til Ullevål sykehus.
Hverdagen i gang igjen
En uke i usikkerhet ventet, mens Per Ivar lå i kunstig koma.
Mandagen etter kom endelig den gode nyheten: familiefaren hadde våknet, og var uten varige mén.
- LES OGSÅ: Tok førstehjelpskurs - reddet liv
I dag, tre måneder senere, er hverdagen så smått i gang igjen for den slanke og treningsglade mannen, som mener det ligger genetiske årsaker bak hjertestansen han hadde.
Hverdagen er i gang, og han har begynt både med trening og jobb igjen. Selv husker han ingen ting fra oktoberdagen det skjedde, men skjønner at familien fikk en støkk.
I ettertid har han besøkt AMK-sentralen i Østfold med sjokolade. Guttene har fått mye skryt, og det er han glad for.
– Hadde det ikke vært for innsatsen til familien min, tror jeg neppe jeg hadde sittet her nå, sier han.
Også fagmannen Peter Meyer gir ham rett i det. Han får ikke understreket hvor viktig det er å starte umiddelbart med kompresjoner ved hjertestans.
– Hadde de ventet bare i to minutter, kunne utfallet vært et helt annet, sier han.