NRK Meny
Normal

– En trussel mot folkehelsa

Kjemikaliet akrylamid, som dannes ved kraftig oppvarming av stivelsesrik mat, kan føre til kreft hos mennesker. Det fastslår EUs organ for mattrygghet, som mener akrylamid er et folkehelseproblem.

breakfast

Mange typer matvarer inneholder akrylamid. I Norge er brød og kaffe de to største kildene.

Foto: colourbox

Risikoen er til stede på alle alderstrinn. Men barn er mest utsatt på grunn av lav kroppsvekt, ifølge risikovurderingen som ble offentliggjort i ettermiddag.

Siden 2002 har diskusjonen gått høyt om hvor farlig det er å få i seg akrylamid. For fagmiljøer og helsemyndigheter er den nye risikovurderingen etterlengtet. Og den gir pessimistene rett.

– Når kroppen forbrenner akrylamid, omdannes det til stoffet glycidamid i fordøyelsessystemet, og vandrer derfra videre til alle organer i kroppen. Dette er den mest sannsynlige årsaken til svulstene og genmutasjonene som er påvist i dyrestudier, sa dr. Diane Benford da rapporten ble presentert i dag. Hun leder ekspertgruppa for forurenset mat hos EUs organ for mattrygghet (EFSA).

Ekspertene har også vurdert om akrylamid kan skade fosterutvikling, nervesystem eller mannlig fertilitet, men mener at dette ikke er sannsynlig ut fra mengden akrylamid vi får i oss gjennom maten.

Risikoen for kreft er med andre ord den store bekymringen. Dagens rapport bekrefter dermed at akrylamid er en miljø- og livsstilsfaktor som har stor betydning for helsa vår.

Brød og kaffe

Akrylamid dannes som en kjemisk reaksjon når stivelsesrike råvarer stekes, friteres eller ovnsbakes. Mengden akrylamid avhenger av temperatur (over 150 grader), steketid og oppskriften.

Nordmenn får i seg mest akrylamid gjennom brød og kaffe. Men også potetchips, pommes frites, knekkebrød og kjeks kan inneholde ganske mye.

I kaffen dannes stoffet når kaffebønnene brennes.

Tettet Gardermo-tunnelen

Pommes frites

Pommes frites er blant verstingene når det gjelder innholdet av akrylamid.

Foto: Tomas Oneborg / SCANPIX

Industrien har lenge brukt store mengder akrylamid i produksjonen av plast og papir, og ved tetting av lekkasjer i tunneler. Stoffet ble brukt for å tette Romeriksporten på Gardermobanen og den omstridte jernbanetunnelen gjennom Hallandsåsen i Sverige.

Men for bare 12 år siden visste ikke vitenskapen at dette kjemikaliet også kan dukke opp i matvarer.

I 1997 oppdaget forskere at sigarettrøyk inneholder betydelige mengder akrylamid. Og i april 2002 gikk alarmen for alvor da man fant ut at varmebehandling av mat med mye karbohydrater avgir akrylamid.

Det ble snart antatt at stoffet kan føre til kreft hvis man får det i seg, og at kvinner er spesielt utsatt.

Selv om oppdagelsen av akrylamid i matvarer er ganske ny, mener ekspertene at stoffet alltid har vært til stede i varmebehandlet mat.

Lenge har det også vært mistanke om helsefare for nervesystem og fruktbarhet. Men det har vært mye diskusjon om hvor stor risikoen er, ettersom oppdagelsen av akrylamid i varmebehandlet mat er relativt ny.

Mange har derfor ventet på den første store vitenskapelige undersøkelsen av farene ved å spise mat som er forurenset med dette stoffet. Og i dag kom den.

Foreløpig ingen begrensninger

Hittil har forskerne rett og slett ikke visst nok. Det er også grunnen til at det ikke finnes lovbestemte grenser for hvor mye akrylamid matvarer kan inneholde.

Likevel antok helsemyndighetene for noen år siden at omtrent 40 tilfeller av kreft i Norge hvert år skyldes akrylamid i mat og drikke.

Risikovurderingen sendes nå ut på høring til helsemyndighetene i Europa, som vil bruke rapporten til å vurdere hva som eventuelt kan gjøres for å få bukt med problemet.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.