– Hvordan kunne dette eplet holde seg i tre år?

Birgit sier hun har hatt dette eplet i kjøleskapet siden 2011 – og det ser fortsatt spiselig ut. Er det mulig? Sjekk sprøyteverstingene.

Tre år gammelt eple

I danske og amerikanske rapporter troner epler på toppen av sprøyteverstingene. Ifølge Birgit Amundsen er dette eplet tre år gammelt.

Foto: Jan Morten Bjørnsen/NRK

Birgit Amundsen forteller at hun like før jul 2011 la det grønne eplet i fruktskuffen i kjøleskapet hjemme i Skien.

Birgit Amundsen

Birgit Amundsen forteller at hun har hatt et eple i kjøleskapsskuffen i tre år – uten at det har råtnet.

Foto: Jan Morten Bjørnsen/NRK

– Mannen min hadde hatt det med seg fra en jobbreise, men eplet ble aldri spist. Etter tre måneder så eplet fortsatt fint ut, og jeg bestemte meg for å se hvor lenge det kunne holde seg like bra, sier Amundsen til Forbrukerinspektørene (FBI).

Derfor la hun ned forbud i familien mot å røre det.

– Jeg har vært veldig forsiktig med det. Det har ligget på en asjett i grønnsakskuffen i kjøleskapet hele tiden, men det virker likevel veldig unaturlig at det skal holde så lenge. Jeg lurer jo på hva det er behandlet med. Det må være noe sprøytemidler, eller kanskje noe voks, undrer Amundsen.

Spor av ulovlig middel

Siv Fagertun Remberg, fruktforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås

Fruktforsker Siv Fagertun Remberg mener sprøytemidler er årsaken til at eplet kan ha holdt så lenge.

Foto: Jan Morten Bjørnsen/NRK

Fruktforsker Siv Fagertun Remberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås har aldri sett et så gammelt eple.

– Dette er et Granny Smith-eple, og det er en av verdens mest holdbare eplesorter. Høstet på rette tidspunkt og lagret under optimale forhold, kan det normalt holde opptil ett år, sier forskeren til FBI.

– Jeg er spent på hvordan akkurat dette eplet ser ut inni og hva testen vil vise.

På oppdrag fra FBI testet Bioforsk eplet for mer enn 300 forskjellige plantevernmidler. Funnene viste spor av Tiabendazol, en soppdreper som er forbudt å bruke i Norge. Remberg mener middelet muligens har bidratt til at eplet kan ha holdt så lenge.

Innsiden av et tre år gammelt eple

Slik så eplet ut inni.

Foto: Jan Morten Bjørnsen/NRK

Versting i flere land

Epler er trolig den matvaren som mer enn noen annen fører til at vi får i oss rester av sprøytemidler. Ikke fordi de nødvendigvis sprøytes mer enn annen frukt og grønt, men fordi vi spiser mye epler.

Den amerikanske organisasjonen Environmental Working Group har gransket nærmere 100.000 testrapporter og studier, og kommet frem til en verstingliste for USA. Her troner epler på toppen foran jordbær og druer.

Danmarks svar på Mattilsynet, Fødevarestyrelsen, utarbeidet en lignende liste for noen år siden. Også der lå epler øverst på listen.

Sprøytes ti ganger i året

Norge er et av de landene som bruker minst sprøytemidler i verden. Vårt forbruk er halvparten av Danmarks, og norske epler er sannsynligvis blant de mest «naturlige» i verden.

Likevel er det gode grunner til å tro at en verstingliste for Norge basert på hva vi faktisk spiser, vil se ut omtrent som den danske. Ikke minst fordi det meste av det vi spiser faktisk er importert.

– Våre epler sprøytes normalt rundt ti ganger i året, forteller eplebonde Ole Kristian Hansen til FBI.

Han driver Norges største eplefarm like utenfor Hønefoss. Med 35.000 epletrær og en produksjon på 300 tonn i året, vet han alt om hva norske epler sprøytes med.

– Vi sprøyter for sopp, skadedyr og ugress, men også for å gjødsle frukt og trær. Målet er å bruke så lite midler som mulig, men vi er nødt til å sikre friske epler. Hvis ikke blir de ikke mulig å selge som klasse A-epler, men må selges som juice-epler.

Forskjellen på klasse A og juice-epler utgjør åtte til ti kroner kiloen for bonden. Hansen understreker at eplene ikke sprøytes de siste fire til seks ukene før innhøsting. Dette for å unngå at rester av plantevernmidler skal være igjen på eplene når de spises av forbruker.

– Vi vet for lite om cocktaileffekten

Kristina Landsverk i Mattilsynet

Ifølge Kristina Landsverk i Mattilsynet er grenseverdiene satt hundre ganger under det som regnes som potensielt farlig når det kommer til sprøytemidler.

Foto: NRK

I Mattilsynets årlige undersøkelse for 2013 fant de imidlertid rester av plantevernmidler i 70 prosent av norskprodusert frukt og bær. I importerte varer var tallet hele 87 prosent. Så, er det farlig å spise?

– Selv om vi finner rester, ligger mengden av dem godt under grenseverdiene vi har etablert for å sikre at maten er trygg, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet, til FBI.

Arild Hermstad, leder av Framtiden i våre hender

Arild Hermstad mener det er problematisk at vi får i oss sprøytemidler.

Foto: Jan Morten Bjørnsen/NRK

Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, blir imidlertid ikke beroliget av disse verdiene.

– Stoffene er testet hver for seg, og sikkert trygge. Problemet er at vi får i oss et utall ulike sprøytemidler og andre kjemiske stoffer hver dag. Cocktaileffekten av dette vet vi altfor lite om. Sånn sett utsettes vi faktisk for et enormt eksperiment som vi ikke vet konsekvensen av, sier han til FBI.

Landsverk i Mattilsynet medgir at cocktaileffekten er en utfordring.

– Men grenseverdiene er satt hundre ganger under det som regnes som potensielt farlig. Dermed mener vi at vi tar høyde også for effekter vi ikke kjenner til i dag.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)