Prevensjonsmiddelet Implanon har havnet i hardt vær i dag, etter at Daily Mail har kalt helsetjenestens bruk av implantatet en av de største fiaskoene i det britiske helsevesenets historie.
Vet du noe om denne saken? Tips oss!
I Storbritannia har 584 kvinner rapportert uønsket graviditet som følge av at implantatet er satt inn feil, og den britiske pasientskadeerstatningen betalt ut totalt to millioner norske kroner i erstatning til sju kvinner.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Legemiddelverket har registrert 23 graviditeter hos norske kvinner som har brukt p-staven. I Norge har produsenten MSD solgt 20695 enheter Implanon til norske kvinner siden det ble lansert i 2002.
– De aller fleste av disse kvinnene er blitt testet for hormonnivå, og resultatene tyder på at staven ikke er satt inn, eller satt inn feil, sier Pernille Harg, seniorrådgiver og farmasøyt i Statens legemiddelverk til NRK.no.
– Vanskelig å sette inn
Implanon er et prevensjonsmiddel som settes inn i overarmen, og som gradvis frigir hormoner som fungerer som prevensjon.
Staven er laget av plast, og derfor umulig å oppdage på røntgenbilder eller på CT. Det betyr at det ikke finnes noen mulighet til å sjekke om det sitter riktig. Blir implantatet satt for dypt inn i armen har det liten virkning, og i enkelte tilfeller kan det lede til skader på kvinnene.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Når det settes inn riktig har legemiddelet få bivirkninger, men implantatet er vanskelig å sette inn, noe som har ført til at p-staven er blitt satt inn feil, eller ikke i det hele tatt.
Problemet har vært diskutert med andre europeiske legemiddelmyndigheter, og konklusjonen har vært at det har vært for vanskelig å sette inn implantatet.
– 112 avvik legenes feil
Produsenten MSD sier leger trenger opplæring i riktig prosedyre, men at de ikke kan pålegge legene å ta mot denne opplæringen.
Ifølge kommunikasjonssjef Hans Petter Strifeldt har de mottatt 112 avvik siden 2002, og samtlige skyldes at legene ikke har hatt opplæring.
– Vi kan ikke pålegge legene å ta kurs, men det stilles krav i Felleshåndboken til at man skal kunne prosedyren, sier Hans Petter Strifeldt, kommunikasjonssjef i MSD Norge til NRK.no.
I en studie publisert på Tidskriftet for den norske legeforening skrev MSDs medisinske rådgiver om problemene legene hadde hatt med Implenon fram til 2008:
De registrerte «[...] 58 tilfeller der implantatet ble med applikatoren ut, eller falt i gulvet i forbindelse med innsettingen. Åtte implantater ble fjernet da de var satt så overflatisk at det medførte smerter og ubehag ved bruk av armen. Tre ble utstøtt spontant mens ni var satt inn enten på feil sted (over bisepsmuskelen), eller skjøvet inn i vevet bøyd som en hestesko. Ett implantat var satt inn på lateralsiden av venstre underarm. Det ble i alt registrert ni graviditeter. Fire var gravide før staven ble satt inn, en ble gravid etter innsetting av en demonstrasjonsstav uten virkestoff, mens hos tre var staven ikke satt inn i utgangspunktet (negativ etonogestrelanalyse i serum). Informasjon om den siste graviditeten mangler. 33 implantater var satt inn for dypt[...]»
Erstatter med ny variant
Legemiddelprodusenten har tidligere fått kritikk for at implantatet har vært for vanskelig å sette inn, og det finnes mange avissaker fra hele Europa om kvinner som har blitt gravide etter at p-staven er satt inn feil.
I november i fjor erstattet derfor MSD Norge produktet med den nye p-staven Nexplanon, som er lettere å sette inn, og som dessuten synes på røntgenbilder.
– Pass på at den settes riktig
Likevel er det grunn til å være obs dersom du vurderer en p-stav. Det finnes trolig et restlager av Implanon på markedet. Dersom legen ikke har fått opplæring i riktig prosedyre, bør man forsikre seg om den settes inn riktig.
– I det implantatet settes inn, bør det sjekkes om man kjenner den under huden. For de som har det inne er det ingen særskilt grunn til å sjekke, men hvis de ikke kjenner staven bør de kontakte lege, sier Pernille Harg i Statens legemiddelverk.
Det er ikke rapportert om uventede bivirkninger av selve legemiddelet. Men siden 2002 er det rapportert om 40 tilfeller av bivirkninger og av disse er 14 definert som alvorlige.