Hopp til innhold

– Høyesteretts dom i Fosen-saken er viktig også for kvener

Leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen, mener Fosen-dommen bør få konsekvenser for norske myndigheters politikk også overfor kvenene som nasjonal minoritet.

Vindturbiner på Storheia, Åfjord, Fosen

Høyesterett har slått fast bygging av vindturbiner på Fosen er i strid med FN-konvensjon, Dommen bør få konsekvenser for de nasjonale minoritetene, mener Norske kveners forbund.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

FN-konvensjonen som Høyesterett viser til i dommen, gjelder i like stor grad for kvenene og de andre minoritetene, sier Johansen. Dommen gir reindriftssamer rett i at deres rettigheter ble krenka da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen.

I dommen henviser Høyesterett til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Kai Petter Johansen viser til at denne artikkelen også gjelder de nasjonale minoritetene.

Det betyr at dommen bør få konsekvenser for myndighetenes politikk overfor de nasjonale minoritetene, mener han.

Konvensjonen sier at etniske, religiøse eller språklige minoriteter blant anna ikke skal nektes retten til å dyrke egen kultur og bruke eget språk.

In those States in which ethnic, religious or linguistic minorities exist, persons belonging to such minorities shall not be denied the right, in community with the other members of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion, or to use their own language.

Kai Petter Johansen

Leder i Norske kveners forbund Kai Petter Johansen mener Fosen-dommen bør få konsekvenser for myndighetenes politikk overfor de nasjonale minoritetene.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Flere områder der norsk politikk kan bli bedre

Johansen nevner tre områder som er spesielt hemmende for kveners mulighet til å utøve sin kultur i Norge i dag.

  • 1. Språk: – Kvenske barn må få individuell rett til å lære språket

Det ene er språk. Muligheten til opplæring i kvensk språk ble fjerna under fornorskningspolitikken. Kvensk forsvant som begrep og ble erstatta av begrepet finsk. Først i 2005 blei kvensk anerkjent som eget språk.

Fortsatt er det ikke en individuell rett for kvenske barn å få opplæring i det kvenske språket.

Johansen mener dette er et begrensende tiltak innført av myndighetene. Dommen må forplikte myndighetene til å iverksette helhetlige konkrete planer med tiltak, sier han. Han etterlyser blant anna mer ressurser til å styrke kvensk språk i samfunnet.

– Retten til opplæring i kvensk på skolen må bli en individuell rett for kvenske barn i hele landet. Og vi må få opplæring i kvensk i videregående skole i ny opplæringslov, sier han.

Forslag til ny opplæringslov er nå ute på høring med svarfrist 20. desember. I den har Kunnskapsdepartementet foreslått at det skal gis individuell rett, men bare i Troms og Finnmark. Dette har de gjort til tross for at Utdanningsdirektoratet vurderer det annerledes. Deres konklusjon er at retten til å lære kvensk eller finsk i grunnskolen for elever med slik bakgrunn bør bli individuell og gjelde hele landet.

Professor i urfolksrett ved UiT Norges arktiske universitet, Øyvind Ravna, bekrefter overfor NRK Kvensk at artikkel 27 også gjelder minoriteter.

Han mener FN-konvensjonen kan ha betydning for kvenene, særlig når det gjelder språk og utdanning.

Professor Øyvind Ravna

Professor Øyvind Ravna ved UiT bekrefter at FN-konvensjonen også gjelder minoritetene.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • 2. Tradisjonsnæringer: – Bør kartlegge rettigheter i kvenske områder

Tradisjonsnæringene er et annet område der dommen bør føre til at man tenker annerledes, mener Johansen. De tradisjonelle kvenske kjerneområdene i Norge har vært i statlig eie.

– Det har begrensa kvenske familiers mulighet til å videreføre de kvenske tradisjonsnæringene inn i framtida. I disse områdene bør man kartlegge og avklare rettigheter til områdene. Dette kan sikre at kvenske tradisjonsnæringer og kultur blir videreført, sier han.

Ravna mener imidlertid at Fosendommen handler spesielt om reindriftssamenes rett som urfolk.

– I Fosendommen blir retten til reindrift sett på som et materielt grunnlag for kultur for samene. Det er retten til å drive reindrift som er krenka slik at man kan ikke bruke bestemmelsen direkte analogt overfor nasjonale minoriteter som ikke har den samme tilknytninga til land og vann, sier han.

Det er også noe som Menneskerettskomitéen, som er konvensjonens overvåkningsorgan, viser til.

– I en generell uttalelse fra 1994, General comment nr. 23, fremhever de spesielt urfolks lange og faste tilknytning til land og vann som det materielle grunnlag for kulturutøvelse.

  • 3. Effektiv deltagelse: – Det bør ses på med nye briller

Det tredje punktet Johansen i Norske kveners forbund nevner handler om begrepet effektiv deltagelse.

Dette begrepet var sentralt i forbindelse Stortingsmelding nr. 12 (2020–2021) «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk». Den blei behandla i Stortinget sist vår. Nettverksorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge reagerte på at meldinga ikke ga minoritetene mer medbestemmelse.

– Et tilbakeskritt for minoritetene, sa styremedlem i nettverksorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge, Sergej A. Munkvold, den gang.

Minoritetene kom med flere forslag til endringer da meldinga var ute på høring. Ingenting blei fulgt opp av Stortinget. Kai Petter Johansens kommentar den gang var:

– Jeg reagerer på at de slutter seg til en stortingsmelding som legger til grunn at medbestemmelse ikke er nødvendig for å oppnå effektiv deltakelse.

Nå sier han at mangelen på effektiv deltakelse i samfunnet, med andre ord medbestemmelse, medvirkning, konsultasjoner, er svært begrensende for dem. Han ber myndighetene om å sette i verk konkrete tiltak som sikrer dette for kvener.

– Den siste stortingsmeldinga, hvor det argumenteres for at kvener ikke behøver medbestemmelse i saker som berører oss, må ses på med nye briller og få et annet innhold.

Ravna sier han ikke kjenner spesielt til denne debatten. Men generelt kan han si at deltagelse i beslutningsprosesser er noe FNs menneskerettighetskomité har utleda av artikkel 27. Det går ikke direkte frem av artikkelen. Ved tolkningen av artikkel 27 vil uttalelser fra FNs menneskerettskomité ha betydelig vekt, sier Ravna. Han viser til en avgjørelse fra Høyesteretts storkammer fra 2008.

Han viser også Fosen-dommen avsnitt 102.

General comment nr. 23 sier at for å sikre utøvelsen av kulturelle rettigheter kan det kreves positive juridiske beskyttelsestiltak og tiltak for å sikre effektiv deltakelse for medlemmer av minoritetssamfunn i avgjørelser som berører dem.

– Ingen grunn til å tro at FN-konvensjonen ikke oppfylles

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nancy C. Porsanger Anti, sier at det ikke er noen tvil om at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 også gjelder de nasjonale minoritetene i Norge.

– Det er viktig for regjeringa å overholde disse forpliktelsene. Det er ingen grunn til å tro at forpliktelsene etter artikkel 27 ikke er oppfylt overfor den kvenske og norsk-finske minoriteten, sier hun.

Nancy Charlotte Porsanger Anti

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nancy Porsanger Anti, mener regjeringa følger forpliktelsene i FN-konvensjonen.

Foto: Allan Klo / NRK

Hun viser til at det gjennomføres mange ordninger og tiltak for å gjøre nettopp dette.

Saken om individuell rett til å få opplæring i kvensk i skolen er ute på høring. Derfor vil ikke Anti kommentere den nå.

– Jeg er spent på å se høringsinnspillene, sier hun.

Hun sier hun er opptatt av at de nasjonale minoritetene skal bli hørt i det videre arbeidet. Hurdalsplattformen sier at regjeringa vil sikre at arbeidet med kvensk språk og kultur har gode rammevilkår, sier hun.

– Dette ser jeg frem til å arbeide med videre, sier hun.