Oppgitte minoriteter: Får ikke mer å si om egne saker

– Et tilbakeskritt for minoritetene. Styremedlem i nettverksorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge, Sergej A. Munkvold mener stortingsmeldinga om minoriteter som vedtas i Stortinget imorgen slår fast minoritetene ikke skal ha medbestemmelse.

Kvenske handverksprodukter

Minoritetspolitikk skal fortsatt i all hovedsak handle om å gi penger til ulike kultur- og språktiltak, som kvenske håndverksprodukter. Minoritetene får ikke mer innflytelse i egne saker.

Foto: Laila Lanes / NRK

Stortingsmelding nr. 12 (2020–2021) «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» skulle være en viktig melding for minoritetene som ønska en ny retning i minoritetspolitikken. Meldingen vedtas på Stortinget tirsdag, men ingen av minoritetenes ønsker og innvendinger er kommet med.

Sterk kritikk mot meldingen

Det har vært store forventninger til denne nye meldinga blant minoritetenes organisasjoner. Ikke minst har regjeringen ved flere anledninger vist til den når temaer rundt kvenpolitikken har vært oppe.

Sergej A. Munkvold

Sergej A. Munkvold i Nasjonale minoriteter i Norge mener stortingsmeldingen er et tilbakeskritt for dem.

Foto: privat

Det er tjue år siden det sist kom en stortingsmelding for minoritetene og mye har endra seg siden da.

Men da meldinga blei sendt ut på høring før jul i fjor viste den svært få nye tiltak for minoritetene. Det sa blant andre leder i Norske kveners forbund/Ruijan Kvääniliitto, Kai Petter Johansen.

Også i høringssvaret fra nettverksorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge fikk meldingen sterk kritikk. Der heter det blant anna:

«Til tross for omkvedet «en positiv utvikling de siste 20 årene» i den nye stortingsmeldingen har det vært flere store tilbakeslag. For eksempel har antall grunnskoleelever som tar finsk/kvensk, falt fra 1073 til 470 i samme periode.1 Det viser at gjeldende politikk på området kommer til kort.»

Bare noen måneder før hadde en rapport fra Telemarksforskning vært svært kritisk til minoritetspolitikken som føres i Norge. Rapporten var bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Få av konklusjonene i rapporten er imidlertid i ettertid fulgt opp.

– Dialogen blir ikke bedre etter dette

Minoritetsorganisasjonene satte sin lit til at Stortingets Kommunal- og forvaltningskomitéen ville ta hensyn til innspillene de kom med. Men det skjedde ikke. I stedet ber komitéen Stortinget om å vedta meldingen uten endringer.

Dermed blei skuffelsen enda større.

Jeg reagerer på at de slutter seg til en stortingsmelding som legger til grunn at medbestemmelse ikke er nødvendig for å oppnå effektiv deltakelse. Det sier leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen.

Dialogen mellom nasjonale minoriteter og myndighetene har vært dårlig tidligere. Johansen mener den blir neppe styrka som følge av denne stortingsmeldingen.

Kai Petter Johansen, leder Norske kveners forbund

Leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Også generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerkli, er skuffa. Han viser til at innspillene fra minoritetene ikke er tatt hensyn til og legger til:

– Telemarksforskingens alvorlige rapport er ignorert. Kommunalkomitéen er passiv og viser ingen initiativ til å utløse mer av den ressursen som kvener og norskfinner er i videreutviklingen av spesielt Nord-Norge.

Får ikke medbestemmelse

Munkvold sier de ikke har bedt om mer penger i forbindelse med høringen. Det handler om å få mer innflytelse og involvering når det gjelder egne saker.

– Nå er vi på en måte satt under vergemål, den umyndiggjøringa er i seg selv nedbrytende og fratar minoritetene den selvtilliten de trenger, sier han.

Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (rammekonvensjonen) i 1999. Det betyr at regjeringen skal legge forholdene til rette for at egenart, språk og kultur skal bevares og videreutvikles. Det handler om likestilling mellom nasjonale minoriteter og majoritetsbefolkningen. Og et viktig prinsipp i rammekonvensjonen er effektiv deltakelse i saker som angår dem.

Men det får ikke minoritetene.

Hva betyr «effektiv deltagelse»

For meldingen sier at «flere av de nasjonale minoritetenes organisasjoner ønsker atskillig mer innflytelse og involvering i politikkutforming og veivalg enn det sentrale myndigheter kan innfri.». I meldinga tar regjeringen opp hva som ligger i effektiv deltakelse. Det er ikke det samme som medbestemmelse, heter det.

Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund.

Foto: Laila Lanes / NRK

Denne tolkningen er minoritetene uenighet i. Og de mener tolkningen betyr et tilbakeskritt for minoritetene. NMN kommenterer dette i sin høringsuttalelse. Høringssvar fra Nasjonale minoriteter i Norge

Stortingsmeldingen viser til en juridisk betenkning om rammekonvensjonen. Den norske oversettelsen sier: «Begrepet effektiv deltakelse innebærer ikke at minoriteter skal ha medbestemmelse, men de skal være i stand til å påvirke sin egen situasjon og det skal tas behørig hensyn til deres interesser i det kulturelle, sosiale og økonomiske livet og i det offentlige liv.»

Les stortingsmeldingen her.

NMN mener den engelske originalteksten sier noe annet. Den lyder «The notion of effective participation does not imply that minorities should have a decision-making power». «Decision-making power» er på norsk er beslutningsmyndighet.

Minoritetene ønsker effektiv deltagelse, men ikke beslutningsmyndighet. Det har de aldri har bedt om.

– Vi mener at effektiv deltagelse er mer eller mindre det samme som medbestemmelse, og det sier stortingsmeldinga at de nasjonale minoritetene ikke skal ha, sier Munkvold.

– Er dette et tilbakeskritt for dere?

– Ja, det er det ikke noe tvil om.

Ikke fornøyd med minoritetspolitikken

Også Johansen i Norske kveners forbund sier de ikke har bedt om beslutningsmyndighet.

– Ingen av de andre minoritetsgruppene vi har snakket med kjenner seg igjen i denne beskyldningen, og det gjør heller ikke vi i Norske kveners forbund.

Han sier det er skuffende å se at en samla komité stiller seg bak beskrivelsen av rettsgrunnlaget og realitetsbeskrivelsen i stortingsmeldingen.

– De tar i liten grad innspillene som er kommet fra de nasjonale minoritetene til etterretning, sier Johansen.

Styremedlem i Sergej A. Munkvold sier de siste årene ikke har vært veldig bra når det gjelder minoritetspolitikken i Norge.

– Men de sier nå at den politikken som har vært ført i praksis er den politikken som skal programfestes. Da hadde vi trodd at noen skulle være kritisk i komitéen og forstå at det vil være galt. Men det var det ikke, sier han.

Munkvold sier det er lite som tyder på at stortingsmeldinga ikke blir vedtatt tirsdag. Om veien videre sier han at de vil prøve å påvirke politikken videre.

– Problemene vi står overfor har blitt tydeligere. Vi må nesten ta en runde og se hvilken strategi vi nå må legge, sier han.

– Vi har en aktiv minoritetspolitikk

Statssekretær Raymond Robertsen svarer i en e-post på kritikken.

Han mener Stortingsmeldingen viser at regjeringen har en aktiv politikk overfor nasjonale minoriteter og at det har skjedd mye på 20 år. Han viser til at det samlede budsjettet økt fra 2,5 millioner kroner i 1999 til nærmere 51 millioner i 2020.

«Meldingen synliggjør hvordan regjeringen kan bidra til å styrke de nasjonale minoritetenes språk, kultur og situasjon i det norske samfunnet framover. Retten til effektiv deltakelse er vektlagt, og innspill fra minoritetene er tatt med,» skriver han uten å utdype nærmere hvordan.

Han viser også til at både rapporten fra Telemarksforsking og noen av forslagene fra organisasonene er omtalt i meldingen.

«Jeg er opptatt av at regjeringen i det videre arbeidet er i dialog med minoritetenes organisasjoner, og at minoritetene er representert så bredt som mulig ut fra alder og kjønn. Jeg synes det er spesielt flott at de unge stemmene er tydeligere i dag enn for bare få år siden,»" skriver Robertsen i en kommentar.

Saksordfører for saken i Stortinget, Olemic Thommessen (H) har ikke svart på henvendelse fra NRK Kvääni.