Anbefaler ikke at retten til kvenskopplæring skal gjelde hele landet

Kunnskapsdepartementet foreslår at en lovfestet rett til å lære kvensk eller finsk bare skal gjelde grunnskoleelever i Troms og Finnmark. – Kvener er ikke bare en regional minoritet, Kai Petter Johansen, leder i NKF-RK, kritiserer forslaget.

Kai Petter Johansen. Leder av Norske Kveners Forbund.

Leder Kai Petter Johansen er ikke fornøyd med lovforslaget. Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliitto har siden 2018 jobber for å få retten til kvenskopplæring gjelder hele landet.

Foto: Kai Petter Johansen / Privat

Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til ny opplæringslov på høring. Om lovforslaget blir godkjent, skal det gi blant annet en lovbeskyttet individuell rett til kvensk- og finskopplæring for grunnskoleelever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark.

Elever med samme bakgrunn utenfor det nordligste fylket blir allikevel ikke omfattet av denne rettigheten. Dette selv om Utdanningsdirektoratet (Udir) i sin vurdering anbefaler at rettigheten bør være landsomfattende ettersom dette vil gi flere positive resultater.

Leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, er ikke fornøyd med departementet sitt forslag.

– Som en nasjonal minoritet hadde vi forventet at anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet hadde blitt fulgt opp.

Begrunner forslaget med lærermangel

I dag står det i opplæringsloven at grunnskoleelever i Troms og Finnmark med kvensk/norskfinsk bakgrunn har rett til å få kvensk- eller finskopplæring om minst tre elever ved skolen krever dette.

Rettigheten har vært mye diskutert av ulike kvenske organisasjoner og institutter, derfor bad Kunnskapsdepartementet Udir om å vurdere en eventuell utvidelse av rettigheten.

Direktoratet gjorde dette ved å utrede konsekvenser av fire ulike endringer, og konkluderte med at det fjerde og mest radikale forslaget vil gi mest positive resultater:

Retten bør gjelde hele landet og være individuell.

– Vi ser både positive sider og utfordringer ved alle alternativene. Men det kan være størst muligheter for positive konsekvenser, til tross for lærermangelen, ved å utvide retten til å bli både individuell og til å gjelde hele landet, sa Maria Grythaugen, seniorrådgiver i avdeling for barnehage og skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet, til NRK Kvensk i mai.

Likevel foreslår Kunnskapsdepartementet at retten fortsatt bare skal gjelde for elever i Troms og Finnmark.

Departementet begrunner forslaget med lærermangel.

Departementet mener likevel at det er risikabelt å satse på en slik selvforsterkende effekt og understreker at effekten ikke vil komme umiddelbart. Mest sannsynlig vil en utvidelse av retten føre til lærermangel, i hvert fall på kort og mellomlang sikt.

Forslag til ny opplæringslov / Kulturdepartementet

Lærermangelen i kvensk og finsk er angivelig stor. Dersom retten til opplæringen utvides for hele landet, tror departementet at utfordringen med å skaffe kvalifiserte lærere kan bli enda større enn i dag.

I tillegg mener departementet det er viktigere å sikre rettigheten i Troms og Finnmark uavhengig av antall elever, enn at rettigheten skal utvides til hele landet.

Derfor foreslår departementet at elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn bør ha rett til kvensk- eller finskopplæring, uten at rettigheten begrenses av et fastsatt krav til antall elever som ønsker dette per skole.

Om det ikke er mulig for skolen å ansatte en egen lærer i kvensk eller finsk, kan undervisningen gjennomføres via fjernundervisning. Derfor foreslår departementet også at dagens regel om å kunne bruke alternative opplæringsformer, som fjernundervisning, flyttes fra forskriften til opplæringsloven.

Så lenge denne rettigheten ikke gjelder for elever utenfor Troms og Finnmark, anser departementet at det er lite sannsynlig at dette vil føre til større lærermangel.

Det vil si at elever utenfor Troms og Finnmark ikke vil få en lovbeskyttet rett til kvensk- eller finskopplæring, heller ikke via fjernundervisning, om lovforslaget blir godkjent.

Ikke bare en regional minoritet

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto kritiserer lovforslaget. Forbundet er glad for at retten til kvenskopplæring i grunnskolen er foreslått som en lovbeskyttet individuell rett for alle i Troms og Finnmark, men minner om at kvener ikke bare bor i det nordligste fylket.

Kvener er ikke en regional minoritet, kommenterer leder Kai Petter Johansen, saken.

Kai Petter Johansen

NKF-RK har jobbet lenge for få retten til å lære kvensk gjelde hele landet. – Kvener er ikke bare en regional minoritet, sier Kai Petter Johansen, leder i NKF-RK.

Foto: Laila Lanes / NRK

Ifølge Johansen er forbundet kjent med lærermangelen, men minner om at for å få flere fagutdannete lærere, må språkopplæringen allerede starte i grunnskolen og på videregående.

– Antallet søkere til høyere utdanning er imidlertid avhengig av at vi får et tilstrekkelig tilbud på opplæring i kvensk i grunnskolen og på videregående.

Det er også lærermangel innenfor lulesamisk og sørsamisk, og dette tenkes løst ved å iverksette tiltak for å ned mangelen, og på sikt at retten til individuell opplæring innføres i hele landet, forteller Johansen.

– Vi er glade for å se at myndighetene orienterer seg mot hvordan de kan løse lærermangelen og gi elever rett til opplæring i hele landet for de samiske språkene. Men vi er ikke like fornøyde med å igjen oppleve at vår status som nasjonal minoritet benyttes av myndighetene til å begrense våre muligheter.

Morsmålsopplæring må gjelde for hele landet

NRK Kvensk tok også kontakt med kvener som bor utenfor Troms og Finnmark, for å høre deres mening om lovforslaget.

Linn-Therese Korsli er fra Oslo, hvor hennes finsktalende farmor ble evakuert fra Vadsø under andre verdenskrig.

– Faren min snakket også finsk, men var den siste i min familie. Han ville ikke lære meg språket fordi han blant annet mente at det var for vanskelig. Jeg tror at fornorskingspolitikken også ført til skam over hans bakgrunn og at han ikke ville føre språket videre, forteller Korsli.

Selv om Korsli ikke fikk lære finsk i barndommen, håper hun at barn som har samme type bakgrunn som henne selv, kunne i dag hatt mulighet til opplæring i finsk i skolen, uansett hvor de bor.

– Hvordan skal man ivareta språket og eventuelt utdanne flere lærere om stadig færre lærer språket?

Det mener også Kven Østlandet/Etelä-Norjan kvääniseura som er et lokallag under NKF-RK. Foreningen peker på at kvener bør ha samme rettigheter som samer til å lære sitt eget språk.

– Med hvilken begrunnelse skulle morsmålsopplæring ikke gjelde for kvener i hele landet, når det gjelder for samer, kommenterer Nils-Einar Ørnebakk, leder i foreningen.

Oslo–kvener prøver å holde det kvenske språket levende, langt borte fra sine opprinnelige hjemsteder Troms og Finnmark. Å praktisere språket på språkkafé med andre «likesinnede», holder motet oppe. Fra venstre Geir Johan Nilsen, Britt Strandsberg, Nils-Einar Ørnebakk, Erna Bale og Marion Shakar.

Kven Østlandet har arrangert kvensk språkkafe i Oslo S for å lære språket og holde det levende. Fra venstre Geir Johan Nilsen, Britt Strandsberg, Nils-Einar Ørnebakk, Erna Bale og Marion Shakar.

Foto: ANNE MARI RAHKONEN BERG / NRK

Frist for høringsinnspill i desember

Kunnskapsdepartementet vil nå få høringsuttalelser til sitt lovforslag. Fristen er 20. desember. Den nye opplæringsloven vil være klar tidligst 2023, står det på departementet sine nettsider.

Ifølge Johansen skal NKF-RK ta opp saken i forbundsstyret og sende uttalelse til lovforslaget. Han vil at alle elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i hele landet skal få en lovbeskyttet individuell rett til kvenskopplæring – både i grunnskolen og på videregående.

– Det at alle kvener som flytter ut av Troms og Finnmark mister retten til opplæring i kvensk, virker som en effektiv fortsettelse av fornorskningspolitikken mot kvener.