Gladnyhet til kvenforeldre: Retten til å lære kvensk eller finsk i skolen kan bli sterkere

Retten til å lære kvensk eller finsk i grunnskolen for elever med kvensk og norskfinsk bakgrunn bør bli individuell og gjelde hele landet. Av fire alternativer er det alternativet som gir flest positive konsekvenser, er Utdanningsdirektoratets vurdering.

Kvenske lærebøker

Det kan bli mulig for skoleelever i hele landet å få love å bruke lærebøkene i kvensk om Udir får det som de vil.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det gleder Norske kveners forbund.

– Det at rettigheten til å lære kvensk avhenger av hvor du bor er et kjempeproblem for veldig mange av oss. Det bor jo kvener i hele Norge, sier Elisabeth Stubberud som sitter i skoleutvalget i Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto.

Norske kveners forbund ba i 2018 om at retten til å lære kvensk måtte gjelde hele landet.

Rettighet bare i Troms og Finnmark

I dag gjelder retten til å få lære kvensk eller finsk for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn bare i Troms og Finnmark og det er også et krav i opplæringsloven om at det minst må være tre elever ved skolen som ønsker dette.

I en vurdering gjort for Kunnskapsdepartementet i forbindelse med ny opplæringslov, er Udir bedt om å vurdere konsekvenser av ulike endringer av denne retten. Fire alternativer er vurdert og Udir konkluderer med at den mest radikale av forslagene vil gi mest positive resultater: at retten skal gjelde hele landet og være individuell.

– Vi ser både positive sider og utfordringer ved alle alternativene. Men det kan være størst muligheter for positive konsekvenser, til tross for lærermangelen, ved å utvide retten til å bli både individuell og til å gjelde hele landet. Det sier Maria Grythaugen, som er seniorrådgiver i avdeling for barnehage og skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet.

Grythaugen sier konsekvensene slår ut positivt både for elever som har kvensk/norskfinsk bakgrunn, for faget kvensk/finsk som andrespråk og for ivaretagelsen av det kvenske språket.

Todd Nolen, lærer Manndalen skole i kvensk, sammen med Iver Hansen, Kristoffer Myrdal og Levi Vangen, kvenelever

Elever med Manndalen skole får undervisning i kvensk av Todd Nolen fra Alaska, Manndalen var tidlig ute med å gi kvenskundervisning til elever som ønska det.

Foto: Laila Lanes / NRK

Ny opplæringslov skal vedtas

Ny opplæringslov, NOU 2019:23, skal sendes ut på høring før sommeren. Opplæringslovutvalget har foreslått å videreføre dagens ordning. Fordi utvalget ikke har hatt kapasitet til å utrede en eventuell utvidelse av rettighetene, har Kunnskapsdepartementet bedt Udir, som et fagdirektorat, å utrede fire alternativer.

Og det har de gjort. Rapporten var klar i vinter og det er her konklusjonen knytta til utvidelse av retten altså kommer.

Direktoratets vurderinger er basert på flere faktorer, sier Grythaugen.

– For det første er det den rent prinsipielle om at alle elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn skal ha lik rettighet til opplæring uavhengig av hvor de bor, og om andre ønsker å bruke retten sin.

Maria Grythaugen; seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet

Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Maria Grythaugen.

Foto: Utdanningsdirektoratet

En av de største utfordringene med dagens ordning er mangel på kontinuitet for elevene.

– I dag kan man risikere at en elev starter med opplæring sammen med to andre og så slutter en av de andre med opplæringen, bytter skole eller går over til ungdomstrinnet, for eksempel. Da mister jo eleven retten til opplæringen og kan miste tilbudet enten permanent eller for en periode. Ved å gjøre retten individuell så unngår vi det, sier Grythaugen.

Stort frafall av finskelever

Antall elever som tar kvensk eller finsk i skolen har gått dramatisk ned de siste 20 årene. I en rapport fra Norut fra 2015 viste at elevtallet for finsk og/eller kvensk som andrespråk har gått jevnt nedover og lå i 2015 bare på rundt 500 elever.

For et par år siden var det i mange kommuner, som i Nordreisa, ikke mulig å få kvenskundervisning. Tidligere var det stort sett finsk elevene tok på grunn av dette. Retten til kvensk har vært sidestilt med retten til å lære finsk i mange år, men først i 2019 blei det tydeliggjort i opplæringsloven. Siden da har Udir forsøkt å opplyse om dette ved flere anledning.

Men til tross for dette, kan det fortsatt være vanskelig å få opplæring også i Troms og Finnmark. Av Udirs rapport går det fra at Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Kvensk Institutt kjenner til eksempler på at flere elever ikke har fått opplæring i kvensk fordi skolene ikke har klart å finne lærere som kan undervise i språket.

Stor lærermangel

Lærermangelen, spesielt i kvensk, er fortsatt stor. Men Norge har internasjonale forpliktelser til å sørge for opplæring i kvensk eller finsk for minoritetsbefolkningen kvener/norskfinner. Grythaugen tror at ved å utvide retten til hele landet kan ha positive effekter også for lærermangelen.

– Ved å gjøre retten individuell og til å gjelde hele landet så kan det bidra til et skikkelig løft for kvensk. En boost som kan bidra til å generere kreativitet og engasjement som igjen vil kunne komme elevene, faget og det kvenske språket til gode.

Udir mener en utvidelse av retten til å lære kvensk kan bringe fram lærere man i dag ikke har oversikt over eller. Det kan være lærere som har lyst til å lære et av språkene hvis de ser at de kan bruke det på sin skole, sier Grythaugen.

Det finnes både muligheter og støtteordninger for dem som eventuelt ønsker det.

– Og så kan det være at det dukker opp kreative løsninger ulike steder i landet, sier hun.

Blant anna satte Utdanningsdirektoratet høsten 2020 i gang et pilotprosjekt for å vurdere om den nasjonale læringsplattformen digilær.no er egnet som digital plattform i kvensk og finsk som andrespråk.

Grythaugen viser til at noen fylkeskommuner har klart å gi undervisning i fremmedspråk digitalt selv om de er få elever spredt på mange skoler og det er mangel på lærere og tror det også kan være mulig i kvensk.

Trenger ikke å bli dyrt

Elisabeth Stubberud i Norske kveners forbund er svært fornøyd om dette blir gjennomført i den nye opplæringsloven.

– Det vil være en megaforbedring av dagens situasjon så det ville vært positivt, sier hun.

Stubberud sier at lærermangelen fortsatt vil være en utfordring. Men å få rettighetene inn i loven vil uansett være en stor forbedring.

Elisabeth Stubberud

Elisabeth Stubberud i Norske kveners forbund er svært fornøyd hvis dette kommer inn i den nye opplæringsloven.

Foto: privat

Utdanningsdirektoratet har også sett på hvilke utgifter dette vil gi. Fordi man ikke vet helt sikkert hvor mange kvener og norskfinner som bor omkring i Norge er det vanskelig å si noe eksakt.

– Det gjør at det er usikkerhet knyttet til de økonomiske beregningene fordi vi ikke vet hvor stort elevgrunnlaget vil være. Samtidig antar vi at det ikke vil bli veldig store økte utgifter, sier Grythaugen.

Allerede i dag gir Statsforvalteren i Troms og Finnmark tilskudd selv om det ikke er tre elever ved hver skole.

– Og så kan man snu på det, for hvis det blir økte utgifter er det en positiv ting, at det blir flere som tar kvensk eller finsk, sier hun.

Statssekretær Grunde K. Almeland (V) i Kunnskapsdepartementet sier at forslagene fra både opplæringslovutvalget og innspillene fra høringen skal tas videre.

– Vi har også innhentet vurderinger fra Utdanningsdirektoratet. Departementet tar sikte på å sende et helhetlig utkast til ny opplæringslov på høring i løpet av sommeren. Da vil vi også presentere forslag til bestemmelse om opplæring i kvensk og finsk. Det vil da bli en ny mulighet til å uttale seg i høringen, sier han.