Puslegutta

En natt i juni 2019 fikk Tormod Kårstad en melding fra sin gode venn Ole Nesheim. Det skulle arrangeres et verdensmesterskap i pusling. Historiens første av sitt slag! Burde de ikke melde seg på?

***

På vårparten to år tidligere, lenge før drømmen om VM-deltakelse, satt de to mennene i starten av 20-åra aktmodell for hverandre i et bokollektiv i Trondheim.

Ole fra Kristiansand og Tormod fra Sotra skulle starte på NTNU den høsten, men før det hadde de en del dødtid.

Kanskje kunsten kunne bli en ny, lidenskapelig syssel?

Hvem vet hvor dette kunne ført dem, men det ble med de to maleriene.

Hva annet kan man ta seg til?

Det første puslespillet

Etter en tur hjemme i Kristiansand hadde Ole tatt med seg et stort puslespill tilbake til leiligheten i Trondheim. Det hadde ligget i barndomshjemmet lenge uten at noen hadde puslet det.

Motivet var av den amerikanske storbyen San Francisco, delt opp i 1500 unike brikker. En ganske voksen pusleutfordring.

Tormod og Ole tømte brikkene på bordet og brettet opp ermene.

– Hvor lang tid tok det?

Kameratene puslet det på tre dager. Det var en enkel oppgave å forstå, men likevel krevende å gjennomføre. De ble enige om dette var noe å utforske videre.

Ole og Tormod saumfarte bruktforretninger på jakt etter flere spill for å stilne puslehungeren. Skal du bare kjøpe nytt blir det fort litt dyrt – ikke en perfekt hobby for et studentbudsjett.

Alt som ble puslet i denne perioden havnet på veggen hjemme i kollektivet. Og veggen begynte å ta form.

De to nyfrelste puslerne planla nøye hvilke puslespill de kjøpte for at de skulle passe til ledige felter.

Selve veggen ble et puslespill i seg selv.

De opprettet en Instagram-profil der de tok med seg følgerne på stadig nye pusleeventyr.

En sykkel utenfor en bokhandel, Eiffeltårnet, Mikke Mus, solsystemet, en ulv. Reisene til figurer, motiver og steder ble mange og av og til lange.

Da de for eksempel gjøv løs på et verdenskart med 5000 brikker, måtte de kjøpe inn et eget bord på Finn.no for å få tilstrekkelig plass.

– Det tok så å si over hele rommet mitt, sier Tormod. Vi brukte 59 timer.

• Skrap med fingeren eller musepekeren for å se det ferdige resultatet:

Sammen med bildene av puslespill ga de informative, men også av og til irettesettende vurderinger av opplevelsen, à la:

«Brikkene fra Clementoni kan ikke måle seg med Ravensburger. Vi gir Clementoni 5/10. Flere av brikkene passer inn ulike steder, noe som skaper forvirring spesielt i himmelpartiet. Det som trakk opp derimot var et ellers flott motiv å se på.»

Vi får håpe den italienske puslespill-fabrikanten Clementoni følger kontoen tett og strammer seg opp litt.

Veggen hjemme i bokollektivet var full og fin, men Instagram-kontoen begynte å bli litt ... ensformig, kanskje?

– Vi var rett og slett tomme for ting å fortelle, sier gutta ærlig.

Noe nytt måtte skje.

Ole oppdager noe nytt

Det var da det skjedde. Ole Nesheim snublet over opplysningen om at det skulle arrangeres et verdensmesterskap i pusling.

200 lag fra hele verden skulle konkurrere om seieren i tidenes første World Jigsaw Puzzle Championship i Spania. De norske utøverne sjekket tider fra andre puslekonkurranser og tenkte at en topp 10-plassering var innen rekkevidde.

Begge meldte seg på i den individuelle konkurransen + parkonkurransen. Det var 500 brikker i begge disipliner.

For å forberede seg kjøpte de inn en haug med puslespill med 500 brikker. Nå var det alvor.

– Hva er viktig når man skal bli god til å pusle raskt?

– Sortering!

Det gjelder å studere motivet grundig, og sortere ut fra farger og figurer – og rammen. Alt bør legges i forskjellige hauger så du har et begrensa antall brikker å forholde deg til når du setter i gang med de ulike delene av puslespillet.

– Er man god der så kan man bli veldig mye bedre til å pusle, veldig raskt, sier Ole.

Ole og Tormod har også andre «puslefilosofier», som de kaller det, og tips.

– Så hvordan gikk VM, da?

Gutta ler litt. Planen om en topp 10-plassering gikk i dass. Til det var russerne for rå og spanjolene for mange.

De hadde meldt inn forventa tid og ble plassert foran i salen, nærmest kameraene, sammen med favorittene (dette ble naturligvis streamet direkte), men ble sittende igjen lenge etter at de beste rundt dem var ferdige.

– Russerne var helt sjukt flinke. De driver visst med konkurransepusling på skolene når de er små. Flere av de beste er fra Sibir, og de har sikkert lite å finne på, spekulerer Ole.

Det var tsjekkeren Jana Hanzelková (pusleverdenens Messi, ifølge Ole og Tormod) som vant den individuelle konkurransen.

Tormod kom på 65. plass, Ole på 80. I parkonkurransen havnet de på 46. plass.

Nytt mesterskap, nye muligheter

Siste kapittel i denne VM-historien er ikke skrevet. VM 2020 ble avlyst på grunn av pandemien, men det er absolutt håp for VM 2021 i september.

Og de to norske puslerne skal tilbake til Spanias puslehovedstad Valladolid.

Ambisjon? Bedre enn forrige VM.

Men det kan bli tøffere konkurranse, skal vi tro World Jigsaw Puzzle Federation-president Alfonso Alvarez-Ossorio.

I en e-post til NRK skriver han at de har merket at puslehobbyen har fått et voldsomt oppsving det siste året. Han har blitt kontaktet av flere aviser og TV-stasjoner som har vært nysgjerrige på pusle-VM-gjengen.

Pusleinteressen blant folk i Europa er nå så stor at puslespill-fabrikantene sliter med å møte etterspørselen i markedet.

Hva med Norge?

Indeks-sjokket

Lørdag morgen 14. mars 2020, to dager etter at Norge stengte ned på grunn av pandemien, satt Beate Nilsen hjemme på kjøkkenet med jobb-PC og kaffekopp.

Hun må ha hatt en forvirra rynke i panna. «Hva er dette for noe?»

Nilsen er kategorisjef i bokhandlerkjeden Norli, det vil si at hun er ansvarlig for spill og leker og lignende som bokhandlerne selger i tillegg til litteratur.

Hun pleier alltid å sjekke salgsindeksen hjemmefra – et fast morgenritual.

Kort forklart: Om indeksen er på 100 betyr det at salget er prikk likt samme dag året i forveien. Alt over 100 betyr altså vekst – og det er bra.

Men, altså?

På kategorien puslespill denne lørdagsmorgenen var indeksen på 4000.

– Der og da trodde jeg noe var galt med systemene våre. Det betød jo at vi hadde solgt 40 ganger flere puslespill den dagen enn samme dag året i forveien, sier Nilsen.

Men det viste seg å stemme.

Flere av de andre store kjedene som selger puslespill i Norge melder om det samme. Puslespillsalget eksploderte over natta.

Uka før 12. mars solgte Norli 1000 puslespill – uka etter solgte de 3000 – hver eneste dag. Hyllene ble raskt tømt og Nilsen måtte kaste seg over telefon og e-post for å sikre seg flere puslespill til butikkene sine.

– Men det var ikke bare å legge inn større bestilling. For det var ikke kun i Norge at dette skjedde, sier Nilsen.

Puslespillsalget i hele Europa har økt med 30 prosent under pandemien. Det har vært rift om varene.

– Alt forsvant, vet du. Vi solgte til og med et puslespill som var helt hvitt. Jeg vet ikke hvordan det havnet hos oss, men det ble i alle fall solgt, det og.

Kategorisjef Nilsen tenker at Norli og andre norske puslespill-selgere er med på å levere noe som gjør at folk klarer å kose seg i denne ellers litt stusslige perioden, og det gjør henne oppriktig glad.

– Men nå har det blitt økt etterspørsel etter puslespill med 5000 brikker, så jeg begynner å bli bekymra, sier hun og ler.

Selv om de ville salgstallene fra mars 2020 sank litt i tiden etterpå, har puslespillsalget satt seg på et helt annet nivå enn det var på før pandemien kom.

Er puslespill blitt en ny folkehobby under pandemien? Kanskje litt. Det er noe med aktiviteten som kler situasjonen vi er i. Når ting er litt tungt og kjedelig, og vi er tvunget til å være mer hjemme enn vanlig – hva er vel bedre enn en slags hjerneflukt?

Den viktige hvilen

Dagdrømme-modus, kaller forfatter og journalist Hilde Østby det. Da koronapandemien kom, hadde hun akkurat gitt ut boka «Kreativitet – Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden»

– Den lå under stablene med puslespill, sier Østby og ler.

Hun forteller om apekattene som bruker 10 prosent av sin våkne tid på å pille og plukke på hverandre. Motoren går, men hjernen er delvis i fri. Vi opplever tilstanden når vi strikker, springer, går tur og kanskje pusler. En aktivitet med «halv retning», kaller Østby det.

– Med det mener jeg at vi gjør noe halvveis kjedelig motorisk, mens tankene får fly fritt i dagdrømme-nettverket i hjernen. Da masseres minner inn i hukommelsen mens vi hum-di-dummer. Det er godt for oss, det gir lykkefølelse og er angstdempende, sier Østby.

Ikke verst.

Ja, det er noe zen over det hele, mener Tormod Kårstad.

– Jeg kan være sliten før jeg begynner, men så merker jeg ikke mer til det når vi holder på. Det er en enkel aktivitet og det er lett å være flink nok til å få et godt driv.

***

Veien videre

Puslinga har tatt Ole og Tormod langt. Til VM i Spania og til lørdagskvelden på NRK1 med Selda Ekiz i programmet «Alle mot 1», der de puslet et hestemotiv i fart, bak en bil.

I september venter et nytt VM (forhåpentligvis), men gutta drømmer også om være med på å arrangere et pusle-NM.

– Det hadde vært gøy, men vi mangler litt kontakter og vet ikke helt hvor vi skal begynne.

De finner sikkert ut av det. En annen drøm de bærer på er å lage musikk til en barne-TV-serie.

– Jaha. Er Knutsen & Ludvigsen heltene?

– De er jo absolutt verdige en plass på stjernehimmelen, men vi sikter vel mer mot å lage musikken til et barne-TV-program, uten at folk vet hvem det er som har laget musikken. Litt som de som har laget musikken til «Svampebob», som ingen andre enn Ole vet hvem er, sier Tormod.

– Jeg har faktisk møtt han på en bar i Vancouver, sier Ole.

• Er du nysgjerrig på pusle-VM? Her kan du lese mer om mesterskapet. Det er tre grener: Individuell, par og lag.
• Lurer du på hva Ole og Tormod gjorde i TV-programmet «Alle mot 1»? Her kan du se eksperimentet Selda utsatte dem for.
• Har du lyst til å følge radarparet på Instagram? Her er kontoen.

Likte du saken om puslespill? Da vil du kanskje like denne saken om Satisfying og ASMR-fenomet: