Legendarisk fuglebok solgt for nærmere 10 millioner dollar

En versjon av verdens dyreste bokverk, «The Birds of America», ble solgt i New York torsdag kveld norsk tid.

Prisen? 9,65 millioner dollar, tilsvarende ca. 80 millioner kroner. Det bekrefter auksjonsstedet Christies på e-post overfor NRK.

En annen versjon av «The Birds of America», som rommer 435 akvarellmalinger og beskrivelser av amerikanske fugler, slo i 2010 rekorden for verdens dyreste bok, da den ble auksjonert bort på Sotheby's i London for det som da tilsvarte 11,5 millioner dollar.

Det var den mer lesevennlige versjonen som ble solgt i New York torsdag. Det finnes nemlig tre forskjellige hovedversjoner av fugleboka – som alle regnes som originaler.

Skjønte fuglefangeren John James Audubon at han ville bli en suksess da han lå i et buskas i USA og knyttet hyssing rundt ukjente fugleføtter?

Svaret er muligens (t)ja, for i sin levetid insisterte Audubon på fugleartenes betydning med nebb og klør.

I dag blir «The Birds of America» regnet som en grunnstein for fugleforskning, eller ornitologi, og boka er i tillegg et nasjonalsymbol for et USA i rivende utvikling.

Dette er historien om hvordan en fuglefanger brukte ammunisjon og akvarellmaling for å skape verdens mest verdifulle bokverk.

En fuglefangers triumf

John James Audubon, døpt Jean Rabin, ble født på den franske kolonien Saint Domingue (i dag Haiti) i 1785. Han var barn av den franske sukkerplantasje-eieren og slavehandleren Kaptein Jean Audubon og hans elsker Jeanne Rabin; en familiekonstellasjon som gjorde unge Audubon til en bastard.

Oppholdet i den franske kolonien ble kortvarig da et blodig slaveopprør brøt ut i kolonien i 1788. Jeanne Rabin, moren, hadde dødd i barsel, og guttungen flyttet med sin stemor og far til Frankrike.

I Frankrike ble gutten adoptert av sin stemor og navnet Jean Rabin ble byttet til Jean-Jacques Fougère Audubon. Med det fulgte respekt og økt status.

Med klassereisen fulgte skolering i kunst, musikk og naturhistorie, og ellers ble fritiden brukt til å vandre i skog og mark.

Og det var i skjæringspunktet naturhistorie / kunst at gutten fant sin vei. Sin lidenskap.

Unge Audubon utviklet en altoppslukende fascinasjon for fugler, og begynte snart å tegne de fjærkledde vennene med akvarellmaling.

I 1803, da Jean-Jaques var 18 år, brøt Napoleonskrigen ut mellom England og Frankrike.

Til tross for at Jean-Jaques senere skulle bli rask på avtrekkeren, ønsket ikke herr og fru Audubon at sønnen skulle verves til krigen.

Som 18-åring flyttet han derfor til den «nye verdenen», USA, for å drive farens eiendom og blygruve, Mill Grove, i Pennsylvania.

Med nytt land kom også nytt navn. Igjen.

Foregangsmannen tar form. På 1800-tallet var Amerika langt fra et rikt land, og det besteborgerlige navnet Jean-Jacques Fougère Audubon ble til John James Audubon.

Det kommende året, i 1804, observerte Audubon særlig én fugl spankulere rundt på tomta på Mill Grove, kalt gråfibi.

Kunne det ha seg slik at den spurvaktige sangfuglen vendte tilbake til redet sitt årlig, undret han.

Audubon hadde et sølvgarn liggende i huset, og en potensiell finstrikket genser ble ofret for forskningens skyld. Trådene fra garnet festet han rundt spurvens ben, for å se om fuglen returnerte neste år.

Og sannelig dukket den opp, ett år senere, for å sjekke på redet sitt. Sølvtråden, om noe bleknet, var fortsatt festet rundt benet.

• 200 år senere er merkingen til Audubon en av fugleforskningens viktigste metoder, og kalles for ringmerking. Løkken består imidlertid ikke av en sølvtråd lenger, men er av metall, og har et unikt id-nummer gravert inn.

Fra fugletitteri til taksidermi. Etter at Audubon hadde observert og lært fuglen å kjenne, måtte den males. Om den kommende ornitologisten tidligere hadde blitt sett på som de fjærkleddes venn, skulle den misforståelsen snart oppklares.

Gråfibien skulle skytes, måles og males. Kun slik kunne tegningene bli helt nøyaktige.

I årene som fulgte reiste Audubon land og strand for å kartlegge det jomfruelige Amerika, i fugleperspektiv. Planen var å samle alle amerikanske fugler i ett stort verk.

Ikledd skinnklær, mokasiner og børse, så vel som jaktkniv og tomahawk, dokumenterte Audubon mye av den amerikanske naturrikdommen, som senere skulle bli rasert av europeerne.

Det er det som er grunnen til at boka er så verdifull i dag – den viser den uberørte amerikanske faunaen før den europeiske flyttebølgen.

Audubon oppdaget 25 nye fuglearter, 12 nye underarter og 5 mystiske fuglearter som aldri har blitt funnet siden.

Alle ble foreviget av billedkunstneren på papiret, men i praksis ble alle fuglene skutt, hundrevis av året.

Hjemme i Mill Grove anla han et taksidermisk museum, der han hang fuglene på metalltråd og rekonstruerte deres naturlige habitat med buskas, reder og fugleegg, men også med utstoppede inntrengere som slanger, vaskebjørner og pungrotter.

Tablåene skulle bestå av fugleartens begge kjønn, og gjerne en fugleunge også. Senere skrev han: «I wish I had eight pairs of hands, and another body to shoot the specimens».

Underveis i arbeidet møtte han kvinnen i sitt liv, Lucy Bakewell. De giftet seg i 1808 og fikk to sønner og to døtre. Begge jentene mistet de i barsel.

Pengene flyr. Arbeidet var kostbart, men takket være kona Lucys lærer- og guvernantelønn kunne Audubon bruke 30-årene på å tegne hundrevis av amerikanske fugler med akvareller.

At en kvinne på den tiden livnærte hele familien var ikke vanlig, og under store deler av ekteskapet fungerte Lucy som hovedforsørger.

Det ambisiøse prosjektet kostet likevel mer enn en lærerlønn kunne dekke, og Audubon hadde et kortvarig opphold i fengsel på grunn av gjeldsproblemer.

På tross av dårlig økonomi insisterte Audubon på å fullføre prosjektet sitt, og tilbrakte mange sultne netter på Mississippi-elven eller i buskas i Kentucky.

Endelig suksess. Og som 41-åring, i 1826, satte han kursen mot England, med over 300 akvarellmalerier i bagasjen.

Audubon ble en suksess over natten. Europa hadde kommet lenger i graveringskunsten, som var metoden for å trykke opp illustrasjoner.

Gravøren Robert Havell Jr. bestemte seg for å risikere hele sitt renommé på amerikaneren, for han hadde aldri sett så store akvarellmalinger før.

Alle fuglene til Audubon var tegnet i sin faktiske størrelse, og boka var med det ikke bare kunst, men vitenskap.

Illustrasjonene ble etset inn i trykkplater av kobber, en metode kalt akvatint. Etter det ble illustrasjonene håndkolorert (manuelt farget).

Elefanten i rommet. Både Havell Jr. og Audubon var avhengig av kjøpere, og Audubon satte ut i England og Frankrike for å finne rike investorer som kunne «abonnere» på verket.

Dealen var at abonnentene fikk trykkene fortløpende, slik at Audubon kunne fortsette å utvikle verket de kommende årene.

Boka var gigantisk og målte 90 x 60 cm. Audubon og Havell Jr. fikk til slutt 161 kunder til å abonnere på verket, og distribusjonen varte fra 1827 til 1838.

Da bestod «The Birds of America» av 435 illustrasjoner, som viste i overkant av 1000 forskjellige fuglearter.

Det er usikkert hvor mye boka kostet å abonnere på, men summen lå trolig på over 1000 dollar for alle fire bindene – en liten formue på den tiden.

Summen tilsvarer omtrent 22.400 amerikanske dollar i dag.

Det samlede verket var så gigantisk at to personer måtte til for å åpne det, og egne møbler ble designet for å holde det oppe.

I 1921 fortalte det britiske magasinet Country Life historien om en samler som var på leting etter en større leilighet for å kunne huse mesterverket.

Audubon markerte seg som en foregangsfigur i ornitologien.

For arbeidet sitt ble han innlemmet i London's Royal Society som den andre amerikaneren etter Benjamin Franklin.

«Hobbyornitolog» og statsviter, norske Bredo Berntsen, har gjort et utvalg av de seks mest spektakulære fuglene i boka for NRK:

Seks amerikanske fuglearter fra «Birds of America» som er verdt å legge merke til. Utvalget er i samarbeid med Bredo Berntsen.

Seks fugler fra «Birds of America» du burde vite om 6 bilder

Audubon fortsatte å kartlegge den amerikanske fuglefloraen frem til sin død. Han fikk Alzheimer og gikk bort i 1851, 65 år gammel.

Samlingen som ble auksjonert bort torsdag 14. juni, har tidligere vært eid av hertug av Portland ved Welbeck Abbey.

Verket som ble solgt er fire bøker i normal bokstørrelse, pluss «elfantsfolioen» (den store versjonen med originalstørrelse på fuglene). Det store verket består av originaltegninger, mens den lille versjonen ble i sin tid utviklet etter Audubons død, av hans to sønner.

De 9,65 millionene dollarene som ble betalt torsdag kveld går til the Knobloch Family Foundation, som jobber for å bevare planter, dyr og naturlig habitat.

Denne saken er skrevet i samarbeid med statsviter og «hobbyornitolog» Bredo Berntsen.