Topp 5: Spillhelter

Jeg har valgt ut fem personlige spillhelter. Mitt hovedkriterie er at nettopp disse karakterene har genuint menneskelige egenskaper, som har hatt en følelsesmessig effekt på meg.

Først som sist så kan jeg svare de som reagerer på at Mario ikke er med i denne lista. Dessverre har jeg aldri fått et personlig forhold til den lille stutte rørleggeren, selvom han absolutt er en spillfavoritt!

Og om du mener jeg har glemt en særdeles viktig person, så kan du jo legge igjen en kommentar nederst.

Takk til alle medhjelpere på Twitter for gode forslag, det var ikke en lett jobb å velge ut!

Let us begin!

Larry Laffer

- spillhistoriens kjærlighetskløne

Kjærlighet er ikke lett, det har Larry Laffer fått erfare gjennom nesten 10 spill siden 1987.

Spillene har jo et enkelt mål for øye, nemlig at Larry skal få seg et ligg.

Det er enkelt, banalt og ikke særlig sofistikert, men hans tragiske jakt på det motsatte kjønn har på merkelig vis gjort at han blant mange regnes som en kjær spillkarakter.

Spillserien ble tidlig pekt ut som et hovedmål for moralkampanjer, men spillskaperen bak serien og karakteren, Al Lowe, har fortalt i flere intervjuer at Larry er en satire over den moderne og sjåvinistiske mannen.

I mine øyne er er Larry Laffer en tragisk, men menneskelig versjon av en mannfigur som ikke får til noe av det han prøver seg på.

(I tillegg er spillene fylt til randen med useriøs humor og ... diloder)

Cloud Strife

- hvorfor-ser-du-så-teit-ut-på-håret-helten

Final Fantasy 7 ble for meg en sjelsettende opplevelse. En ung kar på knapt 14 år som etter mange år med Lucasarts sine pek-og-klikk-spill fikk møte et spillunivers som blåste meg av banen.

Hovedgrunnen til at FF7 gjorde så stort inntrykk var karakterene. Både Tifa, Barrett, Aeris og de andre hadde personlighetstrekk som gjorde karakterene interessante langt forbi det overfladiske planet. For meg var toppen av kransekaka den rebelske Cloud Strife, som med sitt merkverdige utsende og overdimensjonerte sverd, la ut på en personlig reise og fikk et vanskelig oppgjør med egne oppfatninger, meninger og fordommer.

• Anmeldelse: Final Fantasy 13

Skal det egoistiske mennesket bestemme, eller skal vi alltid jobbe for en bedre verden? Cloud Strife er i allefall en av mine spillhelter.

(Og gud jamre meg, nå er håret til Cloud forøvrig blitt varemerket til det tyske bandet Tokio Hotel. Ser lettere freaky ut spør du meg, kanskje jeg er blitt gammel?)

Niko Bellic

- tøff, tøffere og tøffest, men myk på innsiden

- Henrettelser, umotivert vold og særdeles uansvarlig bilkjøring er bare noen av ingrediensene.

Dette skrev jeg i min egen anmeldelse av Grand Theft Auto IV tilbake i 2008. GTA4 er ikke et spill for sarte sjeler eller de som er under 18 år, og for mange utenforstående (ikke-gamere altså) er denne voldsorgien et umoralsk lavpunkt i popkulturen.

Faktum er at Niko Bellic er en anti-helt. Hans flukt fra en krigsherjet hverdag til det forgjetede land er ikke en glad eller lykkelig historie.

• Anmeldelse: Grand Theft Auto IV

Han prøver sitt beste for å overleve i den virkeligheten som eksiterer i Liberty City (og i mange storbyer i dag), og når systemet ikke aksepterer han må han ta snarveier for å overleve.

Jeg fikk stor sympati for den tragiske siden av Niko sin personlighet, men som et hvert ekte menneske har hans hensikter og tanker mange sider. Flere ganger følte jeg at jeg styrte han mot kanten av stupet, og det rev i hjertet mitt.

Innerst inne vet jeg at Niko Bellic har et hjerte av gull.

Link

- tøff i tights

Zelda-spillene er alle fylt med klisjefulle og klassiske fortellergrep om hvordan en ubetydelig person kan avgjøre hele verdens skjebne.

Jeg skal være helt ærlig å si at det var ikke før etter 2004 at jeg spilte et Zelda-spill for første gang, men til gjengeld kan jeg også innrømme at det var noe ubestemmelig ved lille Link.

Fra sine museskritt i The Legend of Zelda i 1986 til dagens mer avanserte 3D-spill på både Wii og DS, har Link hele tiden vært den samme.

• Anmeldelse: The Spirit Tracks (DS)
• Les også: Grand Theft Auto IV

Med sin grønne lue og grønne bukser, har han nesten uten å nøle alltid slåss for det han mener er riktig. Link er en mann/gutt av få ord, og han gjerninger og samhandling med andre er derfor ekstra viktig når vårt inntrykk formes.

Link har i spillsammenheng stått som en ledestjerne innen moral, samtidig som han er en menneskelig karakter. Jeg føler hans glede, og sorger igjennom alle spillene.

Guybrush Threepwood

- mighty pirate™

Sist, men ikke minst i denne lille oversikten over mine spillhelter finner vi nok en naiv tullebukk. Og det mener jeg på en positiv måte altså.

Det første spillet (The Secret of Monkey Island, 1990) i serien begynner med at vår hovedperson spør den første og beste gamlisen han finner om hvordan han kan bli en pirat. Veien er selvsagt lang og vanskelig, og han blir utsatt for mange prøvelser.

Og vips er Guybrush ikke bare pirat, han er mannen til guvenøren på øya og i bitter strid med den levende døde piraten LeChuck.

• Anmeldelse: Anmeldelse: Rise of the Pirate God
• Intervju: Monkey Island-skaperen Dave Grossman

Guybrush stikker seg ut nettopp fordi han er like naiv gjennom alle spillene, samtidig som han bruker sitt kløkt og intellekt for å overvinner de merkeligste fiender. På veien har han samtidig en spesiell egenskap i å finne allierte og venner blant de merkeligste persongallerier.

Guybrush stoler på sine venner, og mister aldri motet. Det er spesielle egenskaper som er verdt å ta med seg videre, i tillegg til at det hjelper å kunne holde pusten i 10 minutter da.