Hopp til innhold

Vanskeleg for ny musikk å nå gjennom på strøymetenestane

Eldre musikk står for to tredelar av alle låtar som blir strøyma i verda. Det kan skape problem for ny musikk, meiner musikkforskar.

Fleetwood Mac i Las Vegas i 2018.

Fleetwood Mac er blant dei mest strøyma banda i verda.

Foto: VALERIE MACON / AFP

Digitaliseringa av musikken har ført til eit stort mangfald. På Spotify blir det dagleg lasta opp over 60.000 nye låtar, ifølgje BBC.

Men med så stor valfridom, og med fleire million låtar på handa, er det enklast å leite opp det vi kjenner godt frå før. To av tre strøyma låtar globalt første halvår i år, var eldre musikk, skriv den britiske kringkastaren.

Daniel Nordgård

Førsteamanuensis Daniel Nordgård ved Universitet i Agder forskar på internasjonal musikkbransje og endringar i kjølvatnet av digitaliseringa av bransjen.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Blant dei mest populære artistane og gruppene finn vi blant andre Abba, Queen Elton John og Fleetwood Mac.

– Dette er katalogar som er betalt ned tallause gongar. Dei har maksa inn både på vinyl og CD, og no gjer dei det igjen på strøymetenester, seier førsteamanuensis Daniel Nordgård ved Universitetet i Agder, der han underviser om musikkbransjen.

Han trur denne tendensen kan gjere det vanskeleg for nye artistar å etablere seg.

Viktige spelelister

Mange trudde strøymetenestene skulle bidra til å demokratisere musikkbransjen og gjere det mogeleg å slå igjennom utan eit stort plateselskap i ryggen.

Slik har det ikkje blitt.

– Strøymetenestane har ikkje utfordra systemet, men ser i staden ut til å repetere og forsterke marknadskreftene, seier Nordgård.

The Weeknd

«Blinding Lights» med The Weeknd har vore på Billboard-lista i USA i 90 veker på rad. Det er rekord. Men då songen kom i 2019, var han ein flopp. Først då han blei brukt i ei bilreklame blei det fart på sakene.

Foto: Chris O'Meara / AP

Dei kuraterte spelelistene til strøymetenestane har også fått stor makt, og kan bidra til å forsterke tendensen.

– Strøymetenestane fokuserer stadig meir på å utvikle spelelistene som produkt, i staden for å løfte fram artistane. Difor er det brukarmønsteret som avgjer kva som kjem med. Dersom mange nok høyrer på Bowie og McCartney, vil det prege spelelistene, seier Nordgård.

Bruker sosiale medium

Blant artistane som prøver å etablere seg er Hedda Grønhaug, som gir ut musikk under artistnamnet Hedda Mae. Ho synest det er krevjande å finne ein måte å skilje seg ut i mengda på.

– Sjølv om du kjem med på ei speleliste, er du ikkje garantert at dei som høyrer på blir faste lyttarar. Målet mitt er at folk skal komme på konsertane våre, og då er det viktig å skape kontakt med publikum.

Hedda Mae

For artisten Hedda Mae er konsertar viktig for å få presentert musikken sin for publikum.

Foto: Robin Bøe

Ho bruker difor sosiale medium aktivt for å halde kontakten med publikum og få følgarar.

– For meg er det estetiske uttrykket viktig i totalpakken vi leverer. Difor har eg brukt ein del tid på YouTube. Der legg eg ut musikkvideoar, men også videoar for å gi folk innblikk «behind the scenes», seier ho.

Trur det kjem endringar

Kulturkomiteen i det britiske parlamentet har sett seg leie på den skeive fordelinga av inntektene frå strøymetenestane. Dei foreslår å endre strøymemodellen for å jamne ut forskjellane, skriv BBC.

Dei er blant anna bekymra for at strøymeøkonomien kan stå i vegen for nye artistar.

Strøymetenestene sjølve kjem også til å sjå behovet for å gjere endringar, trur Nordgård.

– Eg trur det vil tvinge seg fram endringar som gjer at måten vi finn musikk på strøymetenestane vil endre seg dei neste åra. Strøymetenestene må skreddarsy og tilpasse navigeringa og kurateringa betre. Dersom ein klarer å gjere denne utviklinga berekraftig for fleire enn dei største og eldste, vil det føre til ei positiv framtid for musikkbransjen, seier han.

Kulturstrøm

  • Ei framsyning det er lett å anbefala

    – Kva gjer ein ikkje for å skjula at ein har gjort noko gale? Kva gjer ein ikkje for å lata som at alt er ok? Nett det speler Oddgeir Thune, Maria Blokhus og Kyrre Hellum godt og morosamt ut på Scene 3 ved Det Norske Teatret, skriv teaterkritikar Karen Frøsland Nystøyl om «Sudden death».

  • Cannes-pris til norsk regissør

    Marlene Emilie Lyngstad vant La Cinef-prisen under filmfestivalen i Cannes. Prisen deles ut til talenter fra filmskoler over hele verdenen. «Norwegian Offspring» er avgangsfilmen hennes og ble valgt ut fra 16 nominerte bidrag. Lyngstad har studert ved Den Danske Filmskole i København.

    Bilde tatt utenfor filmpalasset i Cannes før den berømte filmfestivalen startet.
    Foto: AFP