Hopp til innhold

Vanskeleg for ny musikk å nå gjennom på strøymetenestane

Eldre musikk står for to tredelar av alle låtar som blir strøyma i verda. Det kan skape problem for ny musikk, meiner musikkforskar.

Fleetwood Mac i Las Vegas i 2018.

Fleetwood Mac er blant dei mest strøyma banda i verda.

Foto: VALERIE MACON / AFP

Digitaliseringa av musikken har ført til eit stort mangfald. På Spotify blir det dagleg lasta opp over 60.000 nye låtar, ifølgje BBC.

Men med så stor valfridom, og med fleire million låtar på handa, er det enklast å leite opp det vi kjenner godt frå før. To av tre strøyma låtar globalt første halvår i år, var eldre musikk, skriv den britiske kringkastaren.

Daniel Nordgård

Førsteamanuensis Daniel Nordgård ved Universitet i Agder forskar på internasjonal musikkbransje og endringar i kjølvatnet av digitaliseringa av bransjen.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Blant dei mest populære artistane og gruppene finn vi blant andre Abba, Queen Elton John og Fleetwood Mac.

– Dette er katalogar som er betalt ned tallause gongar. Dei har maksa inn både på vinyl og CD, og no gjer dei det igjen på strøymetenester, seier førsteamanuensis Daniel Nordgård ved Universitetet i Agder, der han underviser om musikkbransjen.

Han trur denne tendensen kan gjere det vanskeleg for nye artistar å etablere seg.

Viktige spelelister

Mange trudde strøymetenestene skulle bidra til å demokratisere musikkbransjen og gjere det mogeleg å slå igjennom utan eit stort plateselskap i ryggen.

Slik har det ikkje blitt.

– Strøymetenestane har ikkje utfordra systemet, men ser i staden ut til å repetere og forsterke marknadskreftene, seier Nordgård.

The Weeknd

«Blinding Lights» med The Weeknd har vore på Billboard-lista i USA i 90 veker på rad. Det er rekord. Men då songen kom i 2019, var han ein flopp. Først då han blei brukt i ei bilreklame blei det fart på sakene.

Foto: Chris O'Meara / AP

Dei kuraterte spelelistene til strøymetenestane har også fått stor makt, og kan bidra til å forsterke tendensen.

– Strøymetenestane fokuserer stadig meir på å utvikle spelelistene som produkt, i staden for å løfte fram artistane. Difor er det brukarmønsteret som avgjer kva som kjem med. Dersom mange nok høyrer på Bowie og McCartney, vil det prege spelelistene, seier Nordgård.

Bruker sosiale medium

Blant artistane som prøver å etablere seg er Hedda Grønhaug, som gir ut musikk under artistnamnet Hedda Mae. Ho synest det er krevjande å finne ein måte å skilje seg ut i mengda på.

– Sjølv om du kjem med på ei speleliste, er du ikkje garantert at dei som høyrer på blir faste lyttarar. Målet mitt er at folk skal komme på konsertane våre, og då er det viktig å skape kontakt med publikum.

Hedda Mae

For artisten Hedda Mae er konsertar viktig for å få presentert musikken sin for publikum.

Foto: Robin Bøe

Ho bruker difor sosiale medium aktivt for å halde kontakten med publikum og få følgarar.

– For meg er det estetiske uttrykket viktig i totalpakken vi leverer. Difor har eg brukt ein del tid på YouTube. Der legg eg ut musikkvideoar, men også videoar for å gi folk innblikk «behind the scenes», seier ho.

Trur det kjem endringar

Kulturkomiteen i det britiske parlamentet har sett seg leie på den skeive fordelinga av inntektene frå strøymetenestane. Dei foreslår å endre strøymemodellen for å jamne ut forskjellane, skriv BBC.

Dei er blant anna bekymra for at strøymeøkonomien kan stå i vegen for nye artistar.

Strøymetenestene sjølve kjem også til å sjå behovet for å gjere endringar, trur Nordgård.

– Eg trur det vil tvinge seg fram endringar som gjer at måten vi finn musikk på strøymetenestane vil endre seg dei neste åra. Strøymetenestene må skreddarsy og tilpasse navigeringa og kurateringa betre. Dersom ein klarer å gjere denne utviklinga berekraftig for fleire enn dei største og eldste, vil det føre til ei positiv framtid for musikkbransjen, seier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober