Denne myten har overlevd i 65 år

Tidlig i juli 1947 styrtet et uidentifisert objekt ved Roswell i New Mexicos ørken. Det har gitt opphav til en milliardindustri – men hva skjedde egentlig?

65 år siden Roswell

Til venstre er den opprinnelige forsiden til lokalavisen Roswell Daily Record, som gikk 8. juli 1947. Bildet nederst til høyre er tatt fra en påstått obduksjonsvideo som ble sluppet på midten av nittitallet.

Foto: Wikipedia, Reuters, faksimile: Youtube.com

Det er 14. juni 1947. William Ware Brazel er formann for arbeidslaget som driver sauedrift på Foster-farmen om lag fem mil nord for den lille byen Roswell i delstaten New Mexico.

Sammen med sin åtte år gamle sønn var han på befaring i området, og han har dårlig tid når han kommer over en rekke metalliknende fragmenter spredt utover et stort område.

Han tenker ikke mer over saken, før han tre uker senere tar med seg hele familien for å samle opp restene. Ifølge de fleste kilder, både pro- og anti-UFO, skal Brazel ha forklart at restene for det meste var aluminiumsfolie, gummitråder, papir og pinner, men også en svart boks, dekorert med ugjenkjennelige symboler. Til sammen samler familien opp en bunke på om lag to og en halv kilo.

LES OGSÅ: - Sett UFO-er seks ganger
LES OGSÅ: Ufoen som forsvann

Dagen etter bringer lokalavisa Roswell Daily Record nyheten om UFO-aktivitet i området. Dette er midt i opptakten til den kalde krigen, og den jevne amerikaner frykter sovjeternes hemmelige våpenprogram – ikke besøk fra ytre verdensrom.

Det er sett mystiske lys på nattehimmelen i området denne sommeren, og innbyggerne vet ikke hva de skal tro.

Fant «noe konfidensielt»


To dager etter, mandag 7. juli, tar Brazel kontakt med sheriffen i Roswell, og forklarer lavmælt at han har kommet over noe «som ser konfidensielt ut». Flyvåpenet ved den lokale flybasen kobles inn, og delene samles inn.

Først går Hærens bomberkommando ut og sier de har funnet en flyvende plate av ukjent opphav, noe som genererer en voldsom medieinteresse. Deretter blir alt tilbakevist dagen etter, med at vrakrestene bare var en værballong.

VG i 1947

Hæren er i besittelse av et helt eksemplar av en «flygende tallerken», skrev VG 9. juli 1947, og siterte den amerikanske hæren. Men det ble fort stille rundt den påståtte UFOEN.

Foto: Faksimile gjengitt med tillatelse fra VG

9. juli bringer til og med Verdens Gang historiene fra Roswell, der lokalbefolkningen blir sitert på at de har sett et mystisk blått lys i ukene før funnet. Samt at amerikanske militære har funnet et helt eksemplar av en UFO.

LES OGSÅ: Søker etter «Millennium Falcon»
LES OGSÅ: Filmet UFO på nordlys-himmelen

Likevel blir 8. juli 1947 blir fort glemt. Det skal gå tretti år før dagen igjen blir brakt fram, men denne gangen blir dagen etset fast. Major Jesse Marcel, som var med på den opprinnelige innsamlingen av fragmentene i 1947, står fram i et UFO-tidsskrift i 1978, og forteller at det de i virkeligheten fant, var fra det ytre rom. Intervjuet blir spredd i UFO-sirkler, men det er først med en artikkel i National Enquirer, en tabloidblekke med over én million abonnenter, at historien spres.

Deretter går spekulasjonene raskt. Brått er det hundrevis av vitner, som forteller om ti andre krasjlandinger, om levende og døde utenomjordiske skapninger, om myndighetenes maktbruk for å holde krasjene hemmelige, og om militærprogrammer med utenomjordisk teknologi.

Konspirasjonskulturen traff UFO-kulturen

I tida etter National Enquirer-intervjuet begynner folkestrømmen til Roswell. UFO-omvisninger, UFO-kinoer, festivaler, «merchandise» og all verdens new age-fantaster rykker inn.

Byen, som tidligere har vært kjent for nærmest ingenting, har funnet sin nisje, og iettertid har Roswell fått stor plass i konspiratorikernes oppskriftsbøker. Det betyr opphav til en rekke filmer, TV-serier, bøker og tegneserier.

Men hvorfor ble funnet av tinnfolie og gummislanger ved Roswell så stort?

Asbjørn Dyrendal

Professor og konspirasjonsskeptiker Asbjørn Dyrendal

Foto: Arnfinn Pettersen

Professor og konspirasjonsskeptiker Asbjørn Dyrendal har selv ført opp «satanisme, apokalyptisk tenkning og konspirasjonskultur» på sin oversikt over interesseområder. Han vet mye om Roswell.

LES OGSÅ: UFO-lignende skyer linkes til militærfly
LES OGSÅ: Fotograferte uidentifisert flygende «pølse» over Söderköping

– Det var på den tiden en kraftig utvikling av en UFO-subkultur, som knyttet tråder mellom jord og annet, og som hadde et skjæringspunkt til en konspirasjonskultur som er interessert i myndighetenes hemmeligheter. De to overlappet på en del områder, som ble synlig med Roswell, til dels med god grunner, sier Dyrendal til NRK.no.

– Det starter med en hendelse og en rapport om at det har krasjlandet en «flying disc». Deretter en militærrapport som veldig fort blir benektet, og som stopper opp hele prosessen, slik at det dør bort, selv om det finnes noen med interesse for det, så dør det bort. Men så begynner denne mytologiseringen å ta av på 60- og 70-tallet, etter hvert som ufo-loren vokser, sier han.

– Men egentlig er det en ganske kjedelig historie, mener du?

– Ja, det er jo det, og vi har fått et svar på hva Roswell var, selv om ikke alle godtar den. Men det som landet i Roswell var en topphemmelig værballong, et forskningsprosjekt kalt Project Mogul, som skulle teste en undervannssonar i øvre luftlag for å se om det var samme akustiske egenskaper der oppe som under vann, sier han.

– Det høres kjedelig ut.

– Ja, ikke sant. Men så har du økonomiske motiver på flere hold, og ønsket om å skape en god historie og å opprettholde den, og på den andre er det militære som driter seg ut. det er klart en god historie veier tyngre enn en kjedelig historie om en værballong, sier han.

– Men i år er det 65 år siden Roswell. Er det verdt å feire?

– Det er verdt å feire menneskelig oppfinnsomhet, alltid verdt å feire vår evne til å lage historier om nesten ingenting. Det viser menneskers nysgjerrighet, og vi ville ikke vært mennesker uten.

LES OGSÅ: UFO-pionerer hedres i Hessdalen
LES OGSÅ: Voldemort-sky vekker oppsikt

Alien Wedding

Roswell har en årlig UFO-festival med fargesprakende kostymeopptog og aktiviteter for UFO-opptatte. Det er til og med mulig å gifte seg, i en utenomjordisk seremoni.

Foto: Mark Wilson / AP

«Obduksjon» var rekonstruksjon

I enkelte miljøer er det opp og avgjort at amerikanernes hemmelige base «Area 51» inneholder utenomjordisk teknologi, levende romvesener og tilliggende herligheter, alt hentet fra UFOEN som skal ha krasjet i Roswell i 1947.

På midten av nittitallet ble det stor ståhei verden over, da en rekke TV-kanaler sendte en påstått obduksjonsvideo av et romvesen som ble funnet ved siden av det som angivelig var vraket av en UFO. Denne videoen ble senere stemplet som et falsum, etter at filmskaper Ray Santilli innrømmet å ha rekonstruert iallfall deler av filmmaterialet.

Det var likevel nok til at spekulasjonene blusset opp igjen, og folkestrømmen til Roswell er ikke blitt noe mindre de siste årene.

Se videoen her. OBS! Sterke, ekle scener!

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Andre, mer nøkterne kilder, beskriver et klønete forsøk av amerikansk militære på å dekke over topphemmelig forskning. Historien om Project Mogul, en avansert lytteteknikk i øvre luftlag, er mer veldokumentert enn UFO-teorien, men av fantaster avfeies den som tåkelegging av sannheten.

– Lite oppfinnsomt

Jon Bing

Sceince fiction-forfatter Jon Bing.

Foto: Universitetet i Oslo

Jon Bing er jusprofessor og informatiker, med en lang fortid som science fiction-forfatter. Han vet mye om å skape en god historie med fantasifullt utgangspunkt. Han tror heller ikke på konspirasjonsteoriene rundt Roswell, og lar seg villig provosere av dramaturgien rundt det påståtte krasjet.

– Hvis denne historien er skapt av oss mennesker, hvordan vil du karakterisere den?

– Jeg kan bli nokså fiendtlig når folk begynner å snakke om flygende tallerkener. Det viser en mangel på fantasi. hvorfor skal de absolutt komme fra en annen planet, hvorfor ikke fra en annen dimensjon, en annen tid. Med Roswell har de alle muligheter, men de ender på noe gammeldags, og uten å gi noen ny innsikt, sier Bing til NRK.no.

– Du tror med andre ord ikke på at det var et romskip de fant?

– Nei, men dette er en UFO-historie som er troverdig fremført, og det er bygget opp med videoer av levninger av romvesenene. men det er en massesuggesjon, et figment av en kollektiv fantasi, sier han.

Du ler kanskje hånlig av amerikanernes hang til å mytologisere alt rundt seg?

I Norge har vi våre egne historier også – kanskje ikke like utbrodert og melket som i USA, men ikke desto mindre spektakulære. Project Hessdalen, styrt av Høgskolen i Østfold, driver overvåkning av lys i Hessdalen, uforklarlige lys som dukker opp, både på nattetid og på dagen.

Og så er det kornsirklene og issirklene. Og Seljordsormen.

Har de kanskje noe ved seg likevel?

Kulturstrøm

  • Ærlig om Diego Maradona

    Dokumentarfilmen «Diego Maradona» vises på filmfestivalen i Cannes. Den handler om den argentinske fotballspillerens liv og karriere, med særlig fokus på årene i Napoli i siste halvdel av 1980-tallet. NRKS anmelder gir terningkast 5 og mener den skildrer godt kontrastene mellom myten og mennesket. Filmen får norgespremiere 5. juli.

    Diego Maradona ved platespilleren fra filmen «Diego Maradona»
    Foto: Selma Media
  • 100 bidrag til klimalåtkonkurranse

    Artist Hanne Kolstø inviterte i mars folk til å skrive en låt som skal gi miljøvernerne en ny kampsang. Klimalåtkonkurransen «Etter oss» har hittil fått inn 100 bidrag, med både punk, vise, pop, rock, samtidsmusikk, instrumental, rap og joik. Fristen er nå utsatt til 31. mai. Låtskriver-vinneren får spille sangen sin på Klimabrøl-demonstrasjonen den 30. august i Oslo, og vil også få gratis studiotid og mulighet til å gi den ut.

    Hanne Kolstø på Øya
    Foto: Tom Øverlie / NRK P3
  • Alan Walker i Spektrum

    9. november inntar Alan Walker (21) Oslo Spektrum som del av sin «Aviation Tour», som blir Walkers første arenaturné. Storhiten «Faded» kom i 2015 og siden har Walker toppet hitlister over store deler av verden. Bergenseren kan skilte med å ha blitt strømmet over en milliard ganger på Spotify – og turnert verden rundt.