Når kunsten blir farlig

Biler som brenner er nærmest blitt et mytologisk bilde på misnøye og ungdomsopprør.

Hva med en brennende Tesla?

Den blir en metafor for selve oljenasjonen Norge, i en ny tegneserieroman som låner både tittel og motiv fra en sang av rapperen Musti.

«Bilde av en brennende Tesla» er en spenstig fortalt historie for unge voksne som kombinerer klimakritikk, hensynsløse reklamefolk og en kynisk oljebransje på heftigste vis.

Hvem lurer hvem?

Rapperne Asha, Ivy og Farzana trender på sosiale medier. Vips blir de tilbudt en pen pengesum av det gigantiske selskapet NorÖil for å gjøre oljevirksomheten mer spiselig for et ungt publikum. Avtalen er at bandet skal poste historier på Instagram mens de jobber med en låt der ordet energi må være med.

Skal bandet la seg kjøpe av en skitten bransje, eller rett og slett ta imot pengene og lage en låt som undergraver hele NorÖil og alt firmaet står for?

Jentene bestemmer seg for det siste, men ikke før de er i gang, baller det på seg med videoer av brennende Teslaer på sosiale medier.

Og det stopper ikke der. Live-videoer av NorÖil-ansatte som bli overfalt og lemlestet på det groveste, går viralt.

Hvem terroriserer landet under påskudd av å følge rappernes oppfordring?

Og hvilke konsekvenser får angrepene for oljebransjen, som sikler etter en avtale der de fritt kan utnytte norsk natur?

Går over lik

Det viser seg at noen er villige til å gå over lik. Leken er blitt farlig.

Det er mange ugler i mosen, for ikke å si ulver i saueflokken, i denne grafiske romanen, som er skrevet av Fanny Vaager og illustrert av Annika Linn Verdal Homme.

Vaager har selv bakgrunn fra reklamebyrå og teater, og har allerede laget en podkast-versjon av historien, produsert av Brageteatret. Nå er Annika Linn Verdal Homme koblet på, og historien er videreutviklet.

Homme er både musiker, illustratør og grafisk designer og har gitt fortellingen en tydelig tidsriktig utforming, der epost-utveksling er en del av det visuelle uttrykket.

Det er Ivy som forteller historien, i ettertid.

Kulturelle og politiske referanser

De ulike scenene i fortellingen skilles med helsvarte sider. Drømmeaktige, abstrakte fargekombinasjoner alternerer med mobilbilder, skildringer av jentene i radiostudio eller på møter med skruppelløse reklamefolk.

Det er energisk, skummelt, men ikke uten humor: Når Asha ser for seg at de tre skal fakke, som hun kaller det, med reklamefolk og oljefolk, og rett og slett røve fra de rike, illustrerer Homme de tre jentene som Kasper, Jesper og Jonatan i Thorbjørn Egners ikoniske røverbilde. Jeg liker referanser til et større kulturelt univers, det er en bonus.

Jeg får assosiasjoner til tegneserieskaperen Nora Dåsnes. Dette er en råere og litt voksnere søster til hennes fine «La skogen leve».

Tankene går også til bråket rundt «Ways of Seeing», teaterforestillingen som førte til at justisministerens kone ble dømt for angrep på demokratiet. Også i «Bilde av en brennende Tesla» fins folk som vil bruke uredelige midler for å fremme sin egen sak.

Og også her sier en kvinne, som er mistenkelig lik daværende statsminister Erna Solberg, at kunstnerne må stilles til ansvar. Men at jentene skulle ha noe med volden å gjøre, har hun absolutt ikke noe grunnlag for å hevde.

Slik sett blir boken en indirekte kritikk av Solbergs oppførsel overfor skuespillerne i «Ways of Seeing».

Det er politisk. Og det er kompromissløst.

Smart slutt

Jeg liker at de tre bandmedlemmene ikke nødvendigvis er enige om forholdet til oljegiganten. Dermed blir det ikke entydig rettferdige og edle, unge kunstnerne mot den korrupte, statlige overmakten.

Jeg liker også de unges latterliggjøring av reklamespråket. Den voksne generasjonens forsøk på å være hipp, blir opplagt for enhver ung leser, slik teksten legges ut, men det er gjenkjennelig og spydig underholdende.

Man kan innvende at de onde er både onde og dumme; blant dem er det ikke rom for nyanser. Men noen stereotypier må vi svelge for å få det rette ubehaget.

«Bilde av en brennende Tesla» er rett og slett en kraftfull politisk ungdomsroman som inspirerer til engasjement. Jeg løfter tommelen opp for det!

Og obs! Fortellingen er ikke slutt før siste side er lest. Her kommer en skikkelig tvist – et ikke ukjent litterært grep – men du og du så bra når det fungerer.