Vil ha slutt på at næringen selv passer på skogens sårbare liv

Skognæringen registrerer selv de viktigste levestedene for skogens sårbare arter.

NRK har funnet ut at skogbruket har mottatt nær 200 millioner kroner i statlig støtte for å gjøre kartleggingene.

Etter NRKs avsløring «Alt er ikke i sin grønneste orden» vil fire partier på Stortinget endre systemet.

– Vi kan ikke overlate til dem som er avhengige av å tjene penger på hogsten å sjekke om skogen er verneverdig. Dette må være ett av historiens grelleste eksempler på et perverst insentiv, sier Kristoffer Robin Haug i Miljøpartiet de Grønne.

Politikere fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne, Venstre og Rødt tar alle til orde for kartlegginger gjort av uavhengige fagpersoner.

Samtidig vil Høyre be regjeringen om en gjennomgang av ordningen.

Frp vil ikke forhaste seg, men etterlyser et bedre kartleggingsverk og et «godt og balansert» regelverk.

Skogen NRK gransket

NRK gransket en skog i Telemark, hvor det var planlagt å bygge vei for å hugge skog.

Næringen undersøkte selv skogen i 2007 og fant lite natur som måtte skånes.

Statsforvalteren viste til denne 2007-undersøkelsen og ga tommel opp for veibygging da folk klaget på at veien skulle bygges.

NRK ville derfor sjekke området på nytt:

Den nye sjekken viste at skogen huser mange flere viktige leveområder for arter enn det næringen først hadde funnet.

Tre biologer som vurderte skogen fastslo at skogen bør vernes.

Vil ha bukken og havresekken ut av skogen

– Dersom det NRK har avdekket er regelen, er det svært kritikkverdig. Et tillitsbrudd, mener Birgit Oline Kjerstad (SV).

Kjerstad understreker at de fleste skogeiere ønsker å bruke skogen sin i tråd med miljøkravene. Hun legger likevel til:

– Vi kan ikke leve med en ordning som ikke blir etterlevd. Det er svært uheldig om et maktforhold og økonomiske interesser fører til press for å underrapportere miljøverdier, sier Kjerstad.

Rødt fremhever «bukken som passer havresekken» som et grunnleggende systemproblem med all naturforvaltning.

– Vi trenger å bygge en egen miljøforvaltning, slik at ikke næringsliv av det ene eller andre slaget – med sine interesser – får legge føringene, sier Rødts Sofie Marhaug, andre nestleder i energi- og miljøkomiteen.

– Da taper naturen, mener hun.

Vil stanse støtte til skogsbilveier

SV leverte før jul et representantforslag om å meisle ut en ny, mer bærekraftig skoglov.

Partiet peker blant annet på at de ønsker næringsuavhengige, fagbiologiske registreringer av all skog som er eldre enn 100 år.

Forslaget skal debatteres i Stortinget i mars.

Rødt støtter forslaget, men ønsker å gå enda lenger. De vil at regjeringen stanser all pengestøtte til hogst i bratt terreng og til skogsbilveier i områder som ikke før er flatehogd.

Det vil ifølge partiet være i tråd med FNs naturavtale som ble vedtatt i Montreal i desember i fjor.

– Å fase ut naturskadelige subsidier, er en av de enkleste måtene å stanse ødeleggelse av natur på, mener Marhaug.

Uavhengig kontroll

Høyre mener skognæringen gjør mye bra for å ta vare på truede arter og naturtyper.

– Men NRKs funn viser at det kan være svakheter i måten miljøverdier blir kartlagt på og registrert i norske skoger i dag, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, som sitter i energi- og miljøkomiteen.

Hun vil be regjeringen om å gjennomgå metodene for å registrere og ha kontroll med viktige naturverdier. Og vurdere nye tiltak for å sikre det som er meningen:

Å bevare sårbare arters levesteder i skogene.

– Det kan være behov for en uavhengig kontroll av miljøkartleggingene, og bedre biologisk kompetanse, sier hun.

Fremskrittspartiets Terje Halleland synes det er bra at NRK setter søkelyset på systemet. Han sier partiet er tilhengere av et effektivt skogbruk.

– Men dette må balanseres mot viktige naturhensyn, sier Halleland.

Frps representant i energi- og miljøkomiteen etterlyser bredde – fra grunneiere og næringsinteresser til forskningsmiljøer og naturorganisasjoner – i utformingen av et bedre regelverk.

– Ut fra artikkelen å dømme, ser det ut som det er et forbedringspotensial. Det er viktig at vi ser med fordomsfrie øyne på lovgivningen og de ulike ordningene.

Peker på svakt lovverk

NRK har også rettet søkelyset mot skogbruksloven.

I saken «Anmeldelsene som forsvant i skogen» avdekket NRK at ingen er dømt for ulovlig hogst etter denne loven.

Politiet stanger hodet i treet når de etterforsker mulig miljøkriminalitet i skogen.

De fleste sakene henlegges. Politiet peker på et ullent lovverk.

Det samme gjør Venstres Ola Elvestuen. Han viser til at en av forskriftene i loven viser til PEFC-standarden, som næringen selv er ledende i å utforme.

– Forskriften har ingen betydning og må endres, mener den tidligere klima- og miljøstatsråden.

Feilhogst av naturverdier

Skognæringen har vist til at deres egne miljøregler, gjennom PEFC-standarden, er strengere enn lovverket.

NRK sjekket nylig hvor streng bransjen er med seg selv.

Det viser seg at skogbruket bryter egne miljøregler gang på gang. Men de beholder likevel det grønne sertifikatet.

Siden 2015 har fire av de største selskapene fortalt om nesten 200 tilfeller av feilhogst: Spesielt viktig natur som skulle stå i fred, er hogd.

– Hvis det er sånn at ingen mister miljøsertifikatet for alvorlige brudd på standarden undergraves ordningen, mener Ola Elvestuen.

Han vil endre lovverk og regler.

– Slik at det blir slått fast at kun godkjente, uavhengige fagpersoner kan kartlegge naturverdiene i skogene.