Hopp til innhold

Kraftselskap må bruke millioner for å få grønnstempel

EU skjerper kravene til vannkraft som vil kalle seg grønn. Det blir dyrt. Skagerak Energi tror det vil koste 60 millioner kroner å redde fisken i bare én av elvene sine.

Dalsfos dam og kraftstasjonen til høgre

MÅ GJENOPPLIVE ELVEN: For å fylle minstekravet, må Skagerak Energi sørge for at fisken kan leve i Kragerøvassdraget.

Foto: Dag Endre Opedal / Kraftmuseet

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Den gode nyheten:

Det er fullt mulig å lage vannkraft, uten å ødelegge naturen.

Det er også det eneste som kan kalles bærekraftig og grønt, ifølge EU.

Nå har EU skjerpet kravene til dem som lover grønn energi til kunder og investorer:

De må sørge for en viss mulighet for liv i elvene.

Eller, på EU-språk: Miljømålet skal være Godt Økologisk Potensial (GØP).

Skagerak Energi På lag med en grønn framtid

Det koster å kalle seg grønn: Skagerak Energi tror det vil koste flere titalls millioner bare i Kragerøvassdraget

Foto: Skagerak Energi / Faksimile

Dette minstekravet er tilsynelatende ikke veldig ambisiøst.

Kraftbransjen har likevel kjempet i flere år for å få det fjernet.

For oppgraderingen kommer til å koste.

Samtidig har vannkraften aldri tjent mer penger enn nå.

Fiskedøden i vannkraften

I flere saker har NRK fortalt om skadene norsk vannkraft påfører livet i elvene.

Turbiner som lager fornybar energi av vannet, og hakkemat av fisken.

Elver som brått tømmes for vann, så fisken strander og dør.

Ikke alt som er lovlig, kan kalles grønt.

I alle fall ikke så lenge løsningene finnes, uten å tas i bruk.

EU har laget strenge regler for vannkraft som vil kalle seg grønn - kalt taksonomien.

Og nylig ble minstekravet innskjerpet.

Må gjøre alt som er mulig

– Vannkraften må gjøre absolutt alt som er mulig, teknisk og økologisk, for å sikre godt økologisk potensial, sier talsmann for EU-kommisjonen, Daniel Ferrie.

Dette minstekravet kan ikke fravikes, ifølge Ferrie.

– Men hva skjer hvis kraftprodusenten ikke klarer å oppfylle kravet?

– Vel, da kvalifiserer den ikke for taksonomien. Så enkelt er det, sier Ferrie.

For norsk kraftbransje får dette store konsekvenser.

Norge har nemlig gitt vannkraften over 900 unntak fra kravet om godt økologisk potensial.

Slik vannkraft kan dermed ikke lenger kalle seg grønn.

Med så mange "røde" elver kan norsk vannkraft tape i konkurransen om kunder og investorer

Men nå har Regjeringen økt ambisjonene

27 nye elvestrekninger har fått mål om å oppnå det grønne minstekravet

Blant dem Kragerøvassdraget i Vestfold og Telemark

Her har Skagerak Energi fem kraftverk på rekke og rad

Kraftverkene her har tatt knekken på laksen i elven, ifølge Miljødirektoratet.

De rammer også den utrydningstruede ålen.

To smågutter viser frem laksefangst. Kragerøvassdraget

På 70-tallet var det ennå mulig å få villaks nedenfor det siste kraftverket i Kragerøvassdraget. Men nå er den helt borte.

Foto: Per Ole Halvorsen / Privat
Ål kappet av kraftturbin Tveitereidfoss - 2020

2020: Ål kappet av kraftturbin i Kragerøvassdraget

Foto: Kragerøvassdragets grunneierlag / Privat
Ål kappet av kraftturbin Tveitereidfoss

2021: Ål kappet av kraftturbin i Kragerøvassdraget

Foto: Kragerøvassdragets grunneierlag / Privat

Både laks og ål er på rødlisten over truede arter.

Men nå har Regjeringen vedtatt mål om godt økologisk potensial her innen 2033.

Da må Skagerak Energi finne løsninger så fisken kan komme levende forbi alle kraftverkene, mener Miljødirektoratet.

Det vil koste minst 60 millioner kroner, tror kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Han vil ikke love at tiltakene vil bli gjennomført.

Det er ikke opp til oss å bestemme det. Det vil være et samarbeid med miljømyndighetene. Så får vi gjennomføre de tiltakene som vi blir enige om, sier Omnes.

Marinbiolog Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

- Det her er i praksis et dødt vassdrag på grunn av kraftstasjonene, sier fagrådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Foto: Veronica Westhrin / NRK
Dammen til Dalsfos kraftverk sett frå lufta.

Øverst ligger demningen, som ble bygget i 1907. Bildet er tatt i 2016.

Foto: Dag Endre Opedal / Kraftmuseet
Kammerfoss kraftverk, Kragerøvassdraget

Nederst ligger Kammerfoss kraftverk og stenger for laks og ørret som vil opp elven.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Egentlig er det jo trist at EU må fortelle Norge at vi skal ta vare på vassdragene våre, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Men når det først skjer, heier vi jo på det selvfølgelig.

Men - er det nå så sikkert at EU-kravene er slik som EU selv beskriver dem?

Skagerak Energi er ikke overbevist.

De viser istedet til bransjeforeningen Fornybar Norge, som har laget sin helt egen tolkning av EU-regelverket.

Der heter det at all norsk vannkraft som fyller norske myndigheters tillatelser og krav, også vil fylle kravene i taksonomien.

Les hele svaret fra kraftselskapet her:

Klima eller natur - må vi velge?

Derfor skriver vi denne saken: Vannkraften er fornybar og hjelper klimaet. Men den gjør også skade på naturen. Må det være sånn?

I en serie saker undersøker vi klimanytten og naturtapet ved norsk vannkraft. Her er noen av dem:

Har du innspill? Ta kontakt!

27 nye elvestrekninger har fått mål om å oppnå det grønne minstekravet

Vassdrag

Kraftverk

Vannforekomst

Kraftprodusent

Frist

Drivavassdraget

Driva

Toåa øvre

TRØNDERENERGI KRAFT AS

2033

Drivavassdraget

Driva

Toåa nedre

TRØNDERENERGI KRAFT AS

2033

Drivavassdraget

Driva

Toåa midtre

TRØNDERENERGI KRAFT AS

2033

Frizøe krv.

Fritzøe

Farriselva - Hammerdalen

FRITZØE SKOGER M S TRESCHOW

2033

Hundåla/Grytåvassdraget

Grytåga

Hundåla nedre

HELGELAND KRAFT VANNKRAFT AS

2033

Hundåla/Grytåvassdraget

Grytåga

Hundåla øvre

HELGELAND KRAFT VANNKRAFT AS

2033

Istadvassdraget

Grønnedal/Langli/Istad

Oppdølselva nedre

ISTAD KRAFT AS

2033

Istadvassdraget

Grønnedal/Langli/Istad

Skallelva øvre og midtre

ISTAD KRAFT AS

2033

Istadvassdraget

Grønnedal/Langli/Istad

Oppdølselva øvre

ISTAD KRAFT AS

2033

Kragerøvassdraget

Kammerfoss/Vafoss/Langfoss/ Tveitereidsfoss/Dalsfoss

Vadfosselva Langfoss-Vafoss

SKAGERAK KRAFT AS

2033

Kragerøvassdraget

Kammerfoss/Vafoss/Langfoss/ Tveitereidsfoss/Dalsfoss

Gråten

SKAGERAK KRAFT AS

2033

Kragerøvassdraget

Kammerfoss/Vafoss/Langfoss/ Tveitereidsfoss/Dalsfoss

Vadfosselva Farsjø-Tisjø

SKAGERAK KRAFT AS

2033

Kragerøvassdraget

Kammerfoss/Vafoss/Langfoss/ Tveitereidsfoss/Dalsfoss

Vadfosselva strekning Solumelva

SKAGERAK KRAFT AS

2033

Kragerøvassdraget

Kammerfoss/Vafoss/Langfoss/ Tveitereidsfoss/Dalsfoss

Vadfosselva Vafoss-Kammerfoss

SKAGERAK KRAFT AS

2033

Kragerøvassdraget

Kammerfoss/Vafoss/Langfoss/ Tveitereidsfoss/Dalsfoss

Vadfosselva ved Dalsfoss

SKAGERAK KRAFT AS

2033

Levangerelva/Hansfoss

Hansfoss

Levangerelva

CHR SALVESEN & CHR THAMS'S COMMUNICATIONS AKTIESELSKAB

2033

Lågen (Harpefosse)

Harpefossen

Lågen, strekning nedenfor Harpefossen

HAFSLUND ECO VANNKRAFT AS

2033

Nea-Nidelvvassdraget

Hegsetdammen

Nea fra Heggsettdammen til Selbusjøen

STATKRAFT ENERGI AS

2033

Orkla-Granavassdraget

Leirbekken

Sika/Leirbekken

ORKLAND ENERGI PRODUKSJON AS

2033

Røldal/Suldal

Suldal II

Roaldkvamsåa

LYSE KRAFT DA

2033

Skjerva/Andåsfoss kraftverk

Andåsfoss

Skjerva lakseførende del mellom inntak og utløp Andåsfossen kraftverk

HELGELAND KRAFT VANNKRAFT AS

2033

Skjomen

Skjomen

Skjoma – Elvegårdselva

STATKRAFT ENERGI AS

2027

Svartelva/Skaudalsvassdraget

Svartelva

Svartelva

TRØNDERENERGI KRAFT AS

2033

Svartelva/Skaudalsvassdraget

Svartelva

Skauga nedre

TRØNDERENERGI KRAFT AS

2033

Vetlefjordelvi

Mel

Vetlefjordelvi øvre del

SFE PRODUKSJON AS

2033

Vetlefjordelvi

Mel

Vetlefjordelvi midtre del

SFE PRODUKSJON AS

2033

Vetlefjordelvi

Mel

Vetlefjordelvi nedre del

SFE PRODUKSJON AS

2033