Kraftselskap må bruke millioner for å få grønnstempel

Den gode nyheten:

Det er fullt mulig å lage vannkraft, uten å ødelegge naturen.

Det er også det eneste som kan kalles bærekraftig og grønt, ifølge EU.

Nå har EU skjerpet kravene til dem som lover grønn energi til kunder og investorer:

De må sørge for en viss mulighet for liv i elvene.

Eller, på EU-språk: Miljømålet skal være Godt Økologisk Potensial (GØP).

Dette minstekravet er tilsynelatende ikke veldig ambisiøst.

Kraftbransjen har likevel kjempet i flere år for å få det fjernet.

For oppgraderingen kommer til å koste.

Samtidig har vannkraften aldri tjent mer penger enn nå.

Fiskedøden i vannkraften

I flere saker har NRK fortalt om skadene norsk vannkraft påfører livet i elvene.

Turbiner som lager fornybar energi av vannet, og hakkemat av fisken.

Elver som brått tømmes for vann, så fisken strander og dør.

Ikke alt som er lovlig, kan kalles grønt.

I alle fall ikke så lenge løsningene finnes, uten å tas i bruk.

EU har laget strenge regler for vannkraft som vil kalle seg grønn - kalt taksonomien.

Og nylig ble minstekravet innskjerpet.

Må gjøre alt som er mulig

– Vannkraften må gjøre absolutt alt som er mulig, teknisk og økologisk, for å sikre godt økologisk potensial, sier talsmann for EU-kommisjonen, Daniel Ferrie.

Dette minstekravet kan ikke fravikes, ifølge Ferrie.

– Men hva skjer hvis kraftprodusenten ikke klarer å oppfylle kravet?

– Vel, da kvalifiserer den ikke for taksonomien. Så enkelt er det, sier Ferrie.

For norsk kraftbransje får dette store konsekvenser.

Norge har nemlig gitt vannkraften over 900 unntak fra kravet om godt økologisk potensial.

Slik vannkraft kan dermed ikke lenger kalle seg grønn.

Kraftverkene her har tatt knekken på laksen i elven, ifølge Miljødirektoratet.

De rammer også den utrydningstruede ålen.

Både laks og ål er på rødlisten over truede arter.

Men nå har Regjeringen vedtatt mål om godt økologisk potensial her innen 2033.

Da må Skagerak Energi finne løsninger så fisken kan komme levende forbi alle kraftverkene, mener Miljødirektoratet.

Det vil koste minst 60 millioner kroner, tror kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Han vil ikke love at tiltakene vil bli gjennomført.

– Det er ikke opp til oss å bestemme det. Det vil være et samarbeid med miljømyndighetene. Så får vi gjennomføre de tiltakene som vi blir enige om, sier Omnes.

– Egentlig er det jo trist at EU må fortelle Norge at vi skal ta vare på vassdragene våre, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

– Men når det først skjer, heier vi jo på det selvfølgelig.

Men - er det nå så sikkert at EU-kravene er slik som EU selv beskriver dem?

Skagerak Energi er ikke overbevist.

De viser istedet til bransjeforeningen Fornybar Norge, som har laget sin helt egen tolkning av EU-regelverket.

Der heter det at all norsk vannkraft som fyller norske myndigheters tillatelser og krav, også vil fylle kravene i taksonomien.

Les hele svaret fra kraftselskapet her: