Hopp til innhold

De tørre elvene og vannkraften: Nå må Norge forklare seg

Norge vil ikke gi mer vann for å redde laksen i tørre Aura. Nå ber ESA om en forklaring på hva som skjer i norske lakseelver.

Sideelv Aura

TØRT: Vannet får ikke renne fritt i lakseelva Aura fra sideelva på fjellet.

Foto: Christine Fagerbakke

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Laksefiske er i gang, men i mange elver er laksen i krise.

Denne uka har NRK fortalt at laks er truet eller utryddet i minst 50 elver med kraftproduksjon. Vannet brukes til å lage strøm.

NRK har vist sterke bilder av laks som kjemper for livet når vannet stanses av kraftverk. Etterpå slippes vannet løs når strøm skal produseres.

Disse bildene er fra Daleelva, der villaksen ble for lenge ved gytegropa, da vannet forsvant.

Kontroll av kraftverkene

Nå viser det seg at tilsynet ESA gransker om Norge gjør nok for den rødlista villaksen i elvene, og stiller en rekke detaljerte spørsmål i et brev:

  • Er Norge enig i at det har betydning hvor mye vann som renner i elvene for å beskytte villaksen?
  • Hva gjør Norge for å kontrollere at kraftverkene følger felles regler?

NRK har bedt om kommentar fra underdirektør i ESA, Marco Uccelli. Han ønsker ikke å si noe nå, fordi dette er en sak som ikke er avsluttet.

Aura har blitt tørrlagt for å lage vannkraft. Vannet som renner i elven nå er overskuddsvann fra regn etc.

Villaksen er utryddet i åtte kilometer i elva Aura.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Gransker nei til vann i Aura

Regjeringa sa nei til minstevannføring i elva Aura i Møre og Romsdal i fjor sommer. På eget initiativ gransker ESA nå om EUs vanndirektiv brytes i denne konkrete saken.

Villaksen er borte i elva, og det samme er sjøørreten, ål og elvemusling.

Nå ber ESA om å få vite hvilke pålegg Statkraft får, som eier vannkraftverket. Hva gjøres for å sikre at laksen kommer tilbake i denne elva?

Norge må svare på brevet innen 6. september.

Statssekretær Aleksander Øren Heen.

Statssekretær Aleksander Øren Heen ser positivt på at ESA bryr seg om villaksen, men Aura får ikke mer vann.

Foto: CECILIE BERGAN STUEDAL

Kraft viktigere enn laksen

Regjeringa kommer ikke til å snu i Aura – saken. Det er ikke aktuelt med mer vann.

Vi kommer ikke til å åpne opp igjen en sak som ble avsluttet i fjor av den forrige regjeringa, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima – og miljødepartementet.

Han sier at den forrige regjeringa landet på at det var viktigere med kraftproduksjon. Nå kan reglene endres igjen først om 30 år.

Denne smolten trenger vann for å leve.

Ungfisken trenger nok vann i elvene. ESA vil vite hva Norge gjør for å ta vare på den rødlistede villaksen i elver med vannkraft.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Fritt fram i mange elver

Utbygging av vannkraftverk for over femti år siden har ført til store miljøskader. En rekke kraftselskap fikk på den tida få eller ingen krav til hvor mye vann som må renne i elvene.

Nå vurderer regjeringa reglene på nytt i 87 lakseelver. Heen innrømmer at Norge ikke når miljømålene i alle lakseelvene.

–Vi glad for at EU og ESA bryr seg om norsk villaks. Så har vi en del elver der vi har hatt vasskraftutbygginger, og der vi ikke klarer å nå de målene vi kanskje kunne nådd. Det er en del av kostnaden med å ha en fornybar kraftproduksjon, som både Norge og Europa nyter godt av, sier han.

Chirsti Erichsen Hurlen, Landssamanslutningen av Vasskraftkommunar.

Advokat Chirsti Erichsen Hurlen fra Lund & Co, som er sekretariat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Kommunene krever vann i elvene

Aura-saken følges nøye av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Det som skjer i denne saken kan bli førende for andre lakseelver.

– Det er nødvendig med tiltak som kan redusere de negative konsekvensene enhver vannkraftutbygging kan føre med seg. I Aura har villaksen så å si dødd ut og sjøørreten er truet, sier advokat Chirsti Erichsen Hurlen.

Nå er hun spent på hvordan ESA følger opp den undersøkelsen de har startet av norsk vannkraft.

– Det er på tide å få belyst hvordan norske myndigheter håndterer EUs vanndirektiv, for det har vært en del av norsk rett i 15 år.

Per Even Opsal og Kirsti Fagerslett.

De har ikke gitt opp håpet om mer vann i Aura, Per Even Opsal og Kirsti Fagerslett som bor ved vassdraget.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

De som bor langs vassdraget er spente

I årevis har minstevannføring i Aura vært et krav fra kommunene, fylket, elveeierlag og bygdelag.

Per Even Opsal har kjempet for vann i elva i 17 år, helt siden saken ble tatt opp i kommunestyret. Både han og Kirsti Fagerslett fra Eira elveeierlag er enige om at vannkraften trengs. Likevel har de ikke gitt opp håpet om vann.

– Det blir spennende å se hva ESA kommer med i disse tider med høye energipriser og krig, sier Opsal.

Nå er vi spent på hva ESA konkluderer med. Det vil ha stor betydning både for Aura og andre vassdrag i landet, sier Fagerslett.

I mange andre vassdrag venter de på svar. I høringer ropes det på mer vann:

Bjerka, Nordland

Bjerka, Nordland

«Elva var rik av laks og sjøørret. Fiskebestanden er i en kritisk fase. Vi har ikke nok vann til å sikre en levedyktig bestand.» (Bjerka bygdefeskarlag)

Heddøla, Vestfold og Telemark.

Heddøla, Vestfold og Telemark

«Vannføringen er uforutsigbar og lite egnet for innsig av gytelaks. Vi har dokumentert fiskedød. Det er nødvendig med minstevannføring og tiltak for å sikre levedyktig bestand av laks og ørret» (Fiskeutvalget, Notodden JFF)

Lundesokna, Trøndelag

Lundesokna, Trøndelag

«Det høstbare overskuddet av laks er kraftig redusert. Lundesokna er sterkt påvirket av effektkjøring. Både minstevannføring og krav til myke overganger er fraværende.»(Gaula fiskeforvaltning)

Simadalselva i Eidsfjordvassdraget

Eidfjordvassdraget, Vestland

«Eidfjordvassdraget har særlig stor verdi som laksevassdrag med sin bestand av storlaks. Situasjonen for laksen har vært kritisk i mange år, vannkraft er vurdert som avgjørende.» (FNF Hordaland)

Daleelva på Vestlandet.

Daleelva, Vestland

«Daleelva er sterkt regulert og det blir gjennomført effektkjøring. Det fører til brå endringer i vannføringen, tørrlegging og stranding av laksyngel, gytegroper og gytefisk om høsten.» (Fagrådet Daleelva)

Kom gjerne med tips!

Har du tanker, tips eller innspill etter å ha lest denne saken? Da vil vi gjerne høre fra deg! Vi har tidligere blant annet laget saker om vindkraft som bygges i myr, om konsulenter som utreder natur før store utbygginger og om kjøttkutt som klimatiltak.