De tørre elvene og vannkraften: Nå må Norge forklare seg

Laksefiske er i gang, men i mange elver er laksen i krise.

Denne uka har NRK fortalt at laks er truet eller utryddet i minst 50 elver med kraftproduksjon. Vannet brukes til å lage strøm.

NRK har vist sterke bilder av laks som kjemper for livet når vannet stanses av kraftverk. Etterpå slippes vannet løs når strøm skal produseres.

Disse bildene er fra Daleelva, der villaksen ble for lenge ved gytegropa, da vannet forsvant.

Kontroll av kraftverkene

Nå viser det seg at tilsynet ESA gransker om Norge gjør nok for den rødlista villaksen i elvene, og stiller en rekke detaljerte spørsmål i et brev:

• Er Norge enig i at det har betydning hvor mye vann som renner i elvene for å beskytte villaksen?
• Hva gjør Norge for å kontrollere at kraftverkene følger felles regler?

NRK har bedt om kommentar fra underdirektør i ESA, Marco Uccelli. Han ønsker ikke å si noe nå, fordi dette er en sak som ikke er avsluttet.

Gransker nei til vann i Aura

Regjeringa sa nei til minstevannføring i elva Aura i Møre og Romsdal i fjor sommer. På eget initiativ gransker ESA nå om EUs vanndirektiv brytes i denne konkrete saken.

Villaksen er borte i elva, og det samme er sjøørreten, ål og elvemusling.

Nå ber ESA om å få vite hvilke pålegg Statkraft får, som eier vannkraftverket. Hva gjøres for å sikre at laksen kommer tilbake i denne elva?

Norge må svare på brevet innen 6. september.

Kraft viktigere enn laksen

Regjeringa kommer ikke til å snu i Aura – saken. Det er ikke aktuelt med mer vann.

– Vi kommer ikke til å åpne opp igjen en sak som ble avsluttet i fjor av den forrige regjeringa, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima – og miljødepartementet.

Han sier at den forrige regjeringa landet på at det var viktigere med kraftproduksjon. Nå kan reglene endres igjen først om 30 år.

Fritt fram i mange elver

Utbygging av vannkraftverk for over femti år siden har ført til store miljøskader. En rekke kraftselskap fikk på den tida få eller ingen krav til hvor mye vann som må renne i elvene.

Nå vurderer regjeringa reglene på nytt i 87 lakseelver. Heen innrømmer at Norge ikke når miljømålene i alle lakseelvene.

–Vi glad for at EU og ESA bryr seg om norsk villaks. Så har vi en del elver der vi har hatt vasskraftutbygginger, og der vi ikke klarer å nå de målene vi kanskje kunne nådd. Det er en del av kostnaden med å ha en fornybar kraftproduksjon, som både Norge og Europa nyter godt av, sier han.

Kommunene krever vann i elvene

Aura-saken følges nøye av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Det som skjer i denne saken kan bli førende for andre lakseelver.

– Det er nødvendig med tiltak som kan redusere de negative konsekvensene enhver vannkraftutbygging kan føre med seg. I Aura har villaksen så å si dødd ut og sjøørreten er truet, sier advokat Chirsti Erichsen Hurlen.

Nå er hun spent på hvordan ESA følger opp den undersøkelsen de har startet av norsk vannkraft.

– Det er på tide å få belyst hvordan norske myndigheter håndterer EUs vanndirektiv, for det har vært en del av norsk rett i 15 år.

De som bor langs vassdraget er spente

I årevis har minstevannføring i Aura vært et krav fra kommunene, fylket, elveeierlag og bygdelag.

Per Even Opsal har kjempet for vann i elva i 17 år, helt siden saken ble tatt opp i kommunestyret. Både han og Kirsti Fagerslett fra Eira elveeierlag er enige om at vannkraften trengs. Likevel har de ikke gitt opp håpet om vann.

– Det blir spennende å se hva ESA kommer med i disse tider med høye energipriser og krig, sier Opsal.

– Nå er vi spent på hva ESA konkluderer med. Det vil ha stor betydning både for Aura og andre vassdrag i landet, sier Fagerslett.

I mange andre vassdrag venter de på svar. I høringer ropes det på mer vann: