Aure kappet i vannkraft-turbin
Denne ørreten ble halshogget i en kraftturbin
Opphakket fisk fra elv nedenfor kraftverk
Jim Güttrup
Hundrevis av ål kappes opp Ålen er utrydningstruet
Werner Grov, Storelva elveeiarlag, leter etter fisk som er kappet opp i vannkraft-turbin
Fiskemassakren har pågått i 14 år
Fosstveit kraftverk, Agder
Kraftverket leverer strøm til 430 husstander
Fosstveit kraftverk, Agder

Klimaløftet som kverner fisk

Klimaløftet som kverner fisk

Vi er i elven nedenfor kraftverket Fosstveit i Agder. Det stinker av død fisk. I 14 år har forskere og frivillige plukket opp maltrakterte fiskelik i elven.

Det er snakk om flere hundre kilo, sier Werner Grov i Storelva elveeierlag.

Werner Grov, Storelva elveeierlag, i elven
Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Drapsvåpenet er usynlig. Det ligger skjult under gulvet i kraftverket. Fire knivskarpe stålblader roterer med en fart på 330 omdreininger i minuttet.

Turbinen lager fornybar energi av vannet fra elven – og hakkemat av fisken. Som kvernen i en diger kjøkkenmaskin.

Det er ikke kraftselskapet som er skurken. De har fått lov, av Olje- og energidepartementet (OED). De fikk lov, selv om vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. De har fortsatt lov, selv om utrydningstruet fisk går tapt.

Det finnes løsninger som kan berge fisken. Så hvorfor fortsetter fiskemassakren på Fosstveit?

Turbindrept smolt og ungfisk laks og aure

6.mai 2009: Ungfisk av laks og ørret, drept av turbinen på Fosstveit

Foto: Frode Kroglund / NIVA
Fisk kappet i vannkraft-turbin

31. oktober 2011: Ålen er utrydningstruet og fredet. Lengden viser at dette er en hunn-ål. Med henne gikk minst 10 000 nye åleyngel tapt.

Foto: Jim Güttrup / Privat
Turbindrept ål nedenfor Fosstveit kraftverk

25.oktober 2013: Denne høsten fant forskere og frivillige 278 døde ål i løpet av 8 dager.

Foto: Frode Kroglund / NIVA

Ålen er utrydningstruet i hele Europa. Den kom på rødlisten i 2006. Kommersiell fangst har vært forbudt siden 2010.

Men å kverne den opp i kraftverk er altså lovlig.

Kanskje må vi ofre noen fisk for å redde oss fra klima- og energikrisen?

Hastverk

Digre demninger og tørrlagte elver har gjort Norge til en vannkraft-gigant. Men livet i elvene tok varig skade. Tiden for de store kraftutbyggingene skulle være over.

Skiftet begynte på 90-tallet. Heretter skulle nye kraftverk være små. Til gjengjeld måtte de bli mange, og det måtte skje fort. For behovet for grønn energi ville jo bare øke.

I 1980 var det 199 små kraftverk i Norge

I 2000 hadde det økt til 404 små kraftverk.

Så tok det av. I 2022 har vi nesten 1400 små kraftverk i Norge - en tredobling på 20 år.

Kilde: NVE

Politikerne krevde rask saksbehandling. Grønne subsidier fikk opp tempoet, sammen med skattefritak og investorer.

Ideen var at mange bekker små til sammen kunne levere et viktig klimabidrag, uten særlig skade på naturen. Så hva ble fasiten?

Noen biter av svaret ligger i elven nedenfor småkraftverket Fosstveit.

Fisk i trærne

Fosstveit leverer strøm nok til cirka 430 norske husstander i året. Det er klimanytten.

Kostnaden for fisken viste seg raskt etter at turbinen begynte å kverne sommeren 2008.

Forskere og frivillige påtok seg å telle likene. De fant dem i elven, så langt som 5 km nedenfor kraftverket. De fant dem langs bredden, i bakevjene, hengende i trærne.

De fant færre hoder enn haler.

Etter hvert forsto de hvorfor: Ålen kan leve i timer etter halshoggingen. Hodedelen svømmer videre.

Tellingen viste at 80 prosent av ålen ble drept i turbinen.

Forskerne fikk i oppdrag å finne løsninger som ikke kostet for mye. For OED hadde gitt kraftverket konsesjonsfritak, og dermed fratatt seg selv myndighet til å gripe inn med tvang.

Forsøket gikk ut på å åpne ulike luker i demningen. Håpet var at fisken ville velge disse som fluktvei forbi turbinen

Forbereder berging av nedvandrende fisk

Forsøket har krevd stor innsats fra forskere og frivillige hjelpere, som Werner Grov

Dronebilde Fosstveit kraftverk demning

På vei mot demningen svømmer fisken gjerne der vannet går raskest: Mot inntaket til turbinen

Inntaket Fosstveit kraftverk

Et gitter skal hindre at turbinen blir ødelagt av alt elven tar med seg. Men gitteret stanser ikke fisken.

Berging av fisk ved Fosstveit kraftverk.

Forsøket gikk ut på å åpne luker i demningen. I håp om at flest mulig fisk ville velge denne fluktruten.

Forsøket varte fra 2010–2013. Dødeligheten for ål ble halvert i prøvetiden. Forskerne og myndighetene er enige om at det ikke er godt nok.

Kraftverket må bygges om. Det blir dyrt. Men det kan altså ingen myndighet kreve. OED forutsetter likevel at kraftselskapet gjør det frivillig. Men vil de gjøre det?

Werner Grov plukker opp likene, og håper. Fluktveiene for fisk er der fortsatt. Men ingen teller lenger hvor mange ål som velger den.

Det eneste som er sikkert, er at det fortsatt dør for mange ål i turbinen.

– Bortkastet

Videoen under viser åle-yngel, på vei oppover betongveggen på kraftverket.

De små krypene har en lang reise bak seg. Hjulpet av havstrømmen har de krysset hele Atlanterhavet.

Kommer de seg over kanten i live, venter det gode liv i elv og innsjø.

I nesten 20 år lever ålen i vannet ovenfor kraftverket. Den vokser seg stor og sterk.

Så får den hjemlengsel.

Den vil tilbake til Sargassohavet, der den ble født. En reise på 6000 kilometer.

Men for mange stopper hjemreisen her.

Turbindrept ål nedenfor Fosstveit kraftverk

I turbinen til kraftverket.

– Det er forferdelig å se, sier åleforsker Caroline Durif ved Havforskningsinstuttet i Bergen.

Jobben hennes er å skaffe kunnskap som kan redde ålen fra utryddelse. Som hvordan i all verden fisken klarer å finne veien tilbake til Sargassohavet.

Åleforsker Caroline Durif, Havforskningsinstituttet Austevoll
Foto: Stian Sørum Røkenes / NRK

Svaret: De har et innebygget kompass, og navigerer etter polene.

Men denne kunnskapen hjelper lite hvis ålen likevel skal kappes opp i turbiner.

Med hver døde hunn-ål, går minst 10 000 nye yngel tapt, sier Durif. Hun snakker vestlandsdialekt med fransk aksent. Nå leter hun etter ord: Det er så bortskjemt... – så bortkastet.

Martyrene

Durif kaller det utrolig at myndighetene ikke har pålagt kraftverket krav for å hindre at ålen havner i turbinen.

Hun vet at ål kan leve i inntil 7 timer etter at hodet er kappet av. Som forsker har hun ikke lov til å påføre fisken smerte. Den skal bedøves.

Ål Havforskningsinstituttet Austevoll
Foto: Stian Sørum Røkenes / NRK

Av og til må hun selv ta livet av ål. Også det skal skje smertefritt.

Durif kaller dem martyrer. De dør for å bidra til artens overlevelse. Og etterpå vises de den siste ære: Som gourmetmat.

Alle turbiner kan være dødsfeller

Politikerne regnet med at små kraftverk gjør mindre skade enn de store. Men hva var egentlig faktagrunnlaget?

Både forskerne og forvaltningen advarte:

Budskapet var klart: At små kraftverk lager lite strøm, er ingen garanti i seg selv for at de gjør liten skade på naturen. I alle fall ikke om de blir mange nok.

Alle kraftverk har en turbin. For fisken kan hver eneste nye turbin være en dødsfelle – uansett størrelse på kraftverket.

Hvert lille kraftverk demmer opp vannet, og hindrer fiskens vandring nedover elven

Det meste av vannet legges i rør under bakken, ned til turbinen. Fisken kan gå med i dragsuget

Ingen kjenner omfanget av fiskedød i norske vannkraft-turbiner

Det finnes sikre løsninger for å hjelpe fisken levende forbi turbinen. Så hvor mange norske kraftverk har krav om sikker fiskevandring?

NRK har spurt, men NVE kan ikke svare. Opplysningene ligger ikke samlet i en database. For å finne svar må de åpne og lese vilkårene for hvert enkelt av alle Norges over 1700 kraftverk. Det har de ikke tid til. Se hele svaret fra NVE nederst i saken.

Redder én og én fisk

Det er tidlig vår ved demningen på Fosstveit. Store mengder ungfisk av laks og ørret er på vei ned elven, med kurs rett mot turbinen.

Men Werner Grov er glad. Han kaller det en premiedag.

Så lenge dugnadsgjengen står stand-by ved fluktluken, kan de nemlig klare å redde de aller fleste.

Løfter fisk forbi turbinen Fosstveit

Fisk som velger fluktluken i demningen havner i dette bassenget. Frivillige og forskere teller og sorterer.

Werner Grov, Storelva elveeierlag

Werner og andre frivillige stiller opp for å redde fisken.

Redder fisk forbi turbin Fosstveit

En etter en slippes fisken ned i den trygge delen av elven.

Berging av fisk ved Fosstveit kraftverk

Werner og gjengen legger ned mange uker i dette dugnadsarbeidet.

Med ålen er det verre. Den vandrer helst langs bunnen, og har sin egen fluktluke der. Men altfor ofte havner den likevel i turbinen.

Det skjer selv om kraftselskapet følger alle regler de er pålagt. Det skjer fordi Olje- og energidepartementet (OED) tillater det. De ga tillatelse selv om vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i 1986.

OED la til grunn at kraftproduksjonen ved Fosstveit kunne skje konsesjonsfritt, uten å komme i konflikt med verneverdiene i vassdraget.

Ingen vet hvor stor skaden er

Lenge før tillatelsen ble gitt, var det registrert ål i elv og innsjøer i området. At turbiner er farlig for ål hadde også vært kjent en stund:

«Hver eneste fisk, der kommer inn i disse, bliver opphakket i smaastykker», varslet en bekymret biolog i 1904.

Ål drept av vannkraft-turbin

Werner Grov med ål som er drept av turbinen i vannkraftverket.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

To år før oppstart ble ålen rødlistet som «kritisk truet».

På 20 år er antallet små kraftverk tredoblet. NVE kan ikke svare på hvordan dette påvirker livet i elvene.

Mange små kraftverk utnytter bratte vannfall, der fisken uansett ikke kommer seg opp. Da kan den heller ikke dø i turbinen på vei ned.

Ifølge NVE blir søknader med store fiskeverdier uansett avslått. På oppdrag fra NRK har de undersøkt alle 401 småkraft-avslag de siste 15 årene. Fisk var hovedårsak til 13 prosent av avslagene.

Vann som renner over kraftverket.
Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Lager lite strøm

Tanken var at mange bekker små til sammen kunne levere et viktig klimabidrag, uten å gjøre særlig skade. Så hva ble fasiten?

Hvert kraftverk, stort eller lite, hindrer fiskens frie vandring i elven. Ingen vet hvor mange fisk som dør i turbinene, eller fordi elven mangler vann. Ingen vet hvor mye skade de små kraftverkene gjør på livet i elvene.

Men den samlede klimanytten, den fins det tall for. I alt har Norge over 1700 vannkraftverk. De aller fleste er små.

Antall kraftverk:

Søylediagram. En liten blå søyle viser 347 store kraftverk. En høy blå søyle viser 1392 små kraftverk.

Men det er de få store som leverer nesten all elektrisiteten fra vannkraft. De små bidrar med under 10 prosent.

Levert energi:

Søylediagram. En høy blå søyle for store kravftverk viser 125,7 TWh. En liten blå søyle for små kraftverk viser 12,2 TWh.

De tre største kraftverkene i Norge leverer mer kraft aleine, enn alle de nær 1400 småkraftverkene til sammen.

Kvernen fortsetter

Norge har lovet EU å få slutt på fiskedøden nedenfor Fosstveit kraftverk. Men Staten kan ikke pålegge kraftverket den ombyggingen som skal til, for å redde fisken.

Staten har nemlig gitt kraftverket konsesjonsfritak, og dermed fratatt seg selv myndighet til å gripe inn med tvang.

Vil eierne av Fosstveit kraftverk gjøre det likevel, frivillig?

OED sier eierselskapet Bekk og Strøm har bekreftet dette, og at arbeidet vil bli gjennomført innen august 2023.

Men på spørsmål fra NRK svarer selskapet hverken ja eller nei:

«Vi forvalter Fosstveit etter gjeldende regler, men vi har stor interesse i å ta et enda større ansvar for våre omgivelser. Vi befinner oss nå i en prosess for å se nærmere på hvordan vi ytterligere kan forbedre Fosstveit, og vi legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med lokale og sentrale myndigheter. Fosstveit skaper verdier, og er en viktig deltager i det grønne skiftet gjennom å produsere ren fornybar kraft.»

Eierselskapet får ros fra Statsforvalteren i Agder for sin vilje til å finne gode frivillige løsninger.

Imens går fiskekvernen sin gang på Fosstveit. Og Werner Grov går i elven og teller lik.

Hei! Kom gjerne med tips!

Har du noen tanker om denne saken, eller tips jeg burde se på? Send meg en e-post. 

Jeg har tidligere skrevet om store vannkraftverk og laks, vindkraft som bygges i myr, om utbyggere som kjøper konsekvensutredninger og om organdonasjon.