Frykter naturens rettsvern svekkes

Norsk natur taper når kommuner får styre friere, mener forsker og jurist.

Hyttebygging Turufjell

OMSTRIDT: «Antakelig den største som er vedtatt i Norge noensinne», sier utbyggerne om Turufjell-planene i Flå kommune. Planene skapte mye støy.

Foto: Therese G. Pisani / NRK

– Naturen tas ikke vare på i mange kommuner, sier Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved OsloMet og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

NRK har nylig fortalt om hvordan norsk natur forsvinner. Bit for bit. Uten at vi har oversikt over ødeleggelsene. For hele ni av ti truede arter er menneskers inngrep de største truslene. Blant disse nordmenns hyttedrøm.

Nå vil regjeringen gjøre endringer som eksperter frykter svekker naturen ytterligere.

– Jeg er bekymret for naturens rettsvern, sier Sandkjær Hanssen.

Gro Sandkjær Hanssen

PLANEKSPERT: Gro Sandkjær Hanssen ledet evalueringen av plan- og bygningsloven.

Foto: BENJAMIN A. WARD / OsloMet

Bekymret for lokalt styre uten oversikt

NRK har snakket med en rekke fagfolk på natur. De frykter en utvikling med økt kommunal makt over arealbruk, parallelt med manglende oversikt og kompetanse om sårbar natur.

De peker også på båndene mellom forvalter og utbygger. Og at dette i sum gjør at naturen taper.

Flere etterlyser større nasjonalt overblikk. Mer helhetlig politikk. Og sterkere kontroll når sårbar natur trues av menneskelig inngripen.

Høgevarde, naturinngrep

SÅR: I Flå utvides hyttebyen i Høgevarde. Her hentes masse for å legge til rette for nye tomter og veier.

Foto: Therese G. Pisani / NRK

Gro Sandkjær Hanssen ledet i 2018 evalueringen av plan- og bygningsloven. Den viste at hensynet til natur og klima ikke sikres nok i dagens planlegging.

En vesentlig svakhet er også at de samlede konsekvenser av arealpolitikken ikke fanges opp, påpeker forskeren.

– Derfor har vi ikke oversikt over hvilke naturverdier som går tapt, og hvordan dette i sum svekker økosystemer og leveområder for arter, sier hun.

Mangler kompetanse og planer

Små kommuner mangler kompetanse innen miljø og klima, viste en rapport fra Telemarkforsking i fjor.

– Det er ikke noe krav at kommuner skal ha miljøkompetanse, påpeker forskeren.

En stor andel små kommuner er et betydelig problem for å sikre naturkompetansen.

Gro Sandkjær Hanssen, forsker OsloMet

Mange kommuner mangler naturmangfoldplan. Planen gir oversikt over naturtyper, arter og leveområder. Og gir slik grunnlag for å avveie interesser før kommunenes arealplaner lages.

Ingen av Norges fem største hyttekommuner har i dag naturmangfoldplan.

Den største, Ringsaker, sier de heller ikke har tanker om å lage en slik plan.

– Vi har god kunnskap om naturmangfoldet i kommunen, sier ordfører Anita Ihle Steen (Ap). Hun viser til at naturhensynet dekkes i kommunens arealplan og eget temakart.

Heller ikke Flå har en slik plan. Selv om de ønsker å bli en stor hyttekommune med opp til 6000 hytter.

– De store hytteområdene, Turufjell og Høgevarde, har vært gjennom konsekvensutredninger. Der er biologisk mangfold registrert. Rammene for utbygging er avklart, sier kommunaldirektør Odd Egil Stavn.

Flå, Turufjell
Foto: Therese G. Pisani / NRK

Riksrevisjonen advarer

Fylkesmannen frarådet sterkt å bygge i Turufjell i Flå. Uten å komme med innsigelse. Begrunnelsen: Lokalt selvstyre og ansvar var styrket.

Fylkesmannens konklusjon, utbygging i Flå kommune
Foto: Faksimile / Fylkesmannen i Buskerud

Fredrik Holth, ekspert på plan- og byggesaker, mener dette er betenkelig.

– Faglige innsigelser mot naturtap regnes ofte som utidig innblanding. Men fagmyndighet har rett og plikt til å belyse saken, sier Holth.

Fredrik Holth

EKSPERT: Fredrik Holth er dosent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og underviser om plan- og byggesaker.

Foto: Anne Lognvik / NRK

I 2014 skjedde det noe både naturvitere og planeksperter mener svekket vernet mot nedbygging. Regjeringen ba fylkesmennene om å være varsomme med innsigelser ved plan- og byggesaker.

Budskapet var å legge større vekt på lokal handlefrihet.

Og det fikk konsekvenser. Innsigelsene gikk betydelig ned. Og færre ble tatt til følge. Innsigelser skal sikre nasjonale interesser, som naturmangfold.

Hyttebygging i Turufjell

FRARÅDET: På bakgrunn av sentrale føringer frarådet Fylkesmannen å bygge ut i Turufjell.

Foto: Therese Grimstad Pisani / NRK

I ettertid undersøkte riksrevisjonen behandlingen av innsigelsene og konkluderte:

For sterk innstramming kan føre til at interessene innsigelsene skal verne, ikke blir godt nok ivaretatt.

– Sterke føringer på bruk av innsigelse kan svekke sakers utredninger, opplysning og kontroll, påpeker Fredrik Holth.

– Snurper inn folkestyret

Et nytt lovforslag fra regjeringen er nå på høring. De vil gi kommunene mer frihet i byggesaker. De vil senke terskelen for dispensasjon.

Gro Sandkjær Hanssen og Fredrik Holth mener forslaget rokker ved fundamentet i plan- og bygningsloven: Å dra folket med. Åpne prosesser. Arealbruk styrt demokratisk. Ikke ved enkelttillatelser.

– Regjeringen sier de ønsker å styrke det kommunale selvstyret. Men dette vil snurpe det inn. Et lokalt folkestyre med bred medvirkning svekkes. Det samme skjer med tilliten og muligheten for kontroll, sier Sandkjær Hanssen.

Hun er ikke i tvil om hvem taperen blir.

– Dette kan få en svært negativ effekt på miljø og klima. Det blir enda lettere å bygge ned natur, sier forskeren.

Les også: