– Korona kan bli naturens Greta Thunberg

De siste årene har du nok hørt mye om klimamålene. De som sier at verden skal kutte utslippet av klimagasser for å hindre at temperaturen stiger mer enn to grader.

Men det finnes også noen andre mål. Noen som er like viktige, men som få av oss snakker om: Aichi-målene for å ta vare på naturen.

Nå håper eksperter at Korona-krisen kan gi dem mer oppmerksomhet.

Ser mørkt ut

Det handler om biologisk mangfold og hvordan vi sakte, men sikkert utrydder arter og ødelegger naturen.

De 20 målene som verden den gang ble enige om, skulle få pendelen til å svinge den riktige veien. De skulle sikre at trua dyr ble freda, at arealer ble verna innen 2020.

Men som med klimaet, ser det mørkt ut. Vi har nesten ikke oppfylt noen av dem. Heller ikke rike Norge.

Alvoret kommer tydelig fram i rapporter fra WWF Verdens naturfond og FNs naturpanel:

• Bestanden av virveldyr – altså dyr med skjelett – er redusert med 60 prosent siden 1970.
• 24 prosent av alle arter i verden er truet av utryddelse.
• Verdens skoger forsvinner, og takten i avskogingen har økt de siste 20 årene.
• 30 prosent av verdens myrer har forsvunnet siden 1970-tallet.
• Alt i alt har 3,3 millioner kvadratkilometer med villmark gått tapt siden 1990 – dette utgjør 9,6 prosent av all villmark.

Les også: Slik forsvinner norsk natur - bit for bit

Kan ikke leve uten natur

Å bevare det biologiske mangfoldet er viktig for at vi i det hele tatt skal ha en natur som fungerer. For at naturen for eksempel skal kunne gi oss den maten vi trenger.

– Vi klarer ikke å leve av en natur som består av noen få arter, sier professor Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han sammenligner det med et fly. Du kan ta ut noen skruer her og noen skruer der, men på et tidspunkt vil flyet falle i bakken.

– Naturen trenger veldig mange arter for å fungere – det er disse vi gradvis tappes for.

Får ikke oppmerksomhet

Natursaken har slitt med å få verdens oppmerksomhet, men så ble noen smittet av en mystisk virussykdom i Kina.

– Koronapandemien kan bli vendepunktet for naturen, slik Greta Thunberg har blitt for klimaet, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Koronaviruset kom nemlig fra naturen, fra de ville dyra. Når menneskene tar plassen fra de ville dyra, når vi ødelegger naturen, hugger ned skog, bygger hus og gruver, så skjer det noe. Dyras virus hopper over på oss.

Derfor gir også pandemien håp. 2020 skulle vært naturens år. I høst skulle det vært FNs biomangfoldkonferanse i Kunming i Kina. Den er utsatt til 2021. Da skal verden gjøre opp status og komme med nye mål.

Nå håper Andaur på en korona-effekt inn mot biomangfoldkonferansen.

– Koronaviruset viser oss at det å drive rovdrift på naturen kan få konsekvenser. Korona kan være hendelsen som gjør at vi forstår hvor avhengige vi er av naturen, og hvorfor vi skal behandle den annerledes.

Natur må bli storpolitikk

Hun vil at natur skal bli storpolitikk på samme måte som klima har blitt det.

– Natur må inn i handelsavtaler og bli en del av sikkerhetspolitikken. Her kan pandemien bli et tidsskille, sier Andaur.

Også professor Austrheim har tro på korona-effekten på biomangfoldkonferansen neste år.

– Korona har tvunget oss til å gjøre ekstreme endringer i våre liv, men endringene vi må gjøre for å oppnå et miljømessig bærekraftig samfunn, vil oppleves som mindre inngripende, tror han.

Ingen straff for dem som ikke gjør noe

Samtidig er det et problem. Som med Parisavtalen, skjer det ingenting hvis et land ikke oppfyller Aichi-målene. FN har som kjent ingen muligheter for å straffe noen.

Professor Ståle Navrud ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ønsker seg derfor avtaler som belønner de landene som innfrir.

Navrud trekker fram de såkalte regnskogsmilliardene som for det meste går til Brasil, som eksempel.

– Brasil får disse pengene hvis de klarer å begrense avskogingen i Amazonas. Klarer de ikke det, får de ingenting. Dette sjekkes med satellittbilder.

Setter en pris på naturen

Navrud har jobbet med å regne ut den samfunnsmessige verdien av å bevare det biologiske mangfoldet. Naturen gir oss opplevelser og medisiner, men også ting som kan måles i penger:

Hvis for eksempel biene ikke er der for å pollinere blomstene, må vi gjøre det selv, og det vil koste ufattelig masse folk og penger. Kanskje mer enn tusen milliarder kroner årlig på verdensbasis.

Forskning fra organisasjonen EcoHealth Alliance viser at avskogingen i Malaysia koster landet mye mer penger enn hva landet får i inntekter (landbruk og palmeolje). Avskogingen fører nemlig til mer malariasmitte.

– Problemet er at den økonomiske verdien av vern er satt lik null eller veldig lav. De enkelte lands myndigheter ser ikke den fulle økonomiske verdien av å bevare, sier Navrud, som legger til at dette også gjelder Norge.

Forventer at Norge leder an

WWF-leder Karoline Andaur forventer likevel at Norge og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) tar en lederrolle fram mot møtet i Kunming neste år.

– Det er enda viktigere enn før at vi viser i praksis hvordan Norge kan være en pådriver for å sikre naturen, og aktivt jobbe for at målene i langt større grad bidrar til å ta vare på arter og naturressurser, gjennom for eksempel mer vern på land og i havet, og fjerning av miljøfiendtlige subsidier.

Andaur roser stortingsmeldingen om miljøkriminalitet som regjeringen akkurat har lagt fram.

– Det er verdens fjerde mest lukrative form for kriminalitet og bidrar til omfattende naturtap. Stortingsmeldingen er viktig fordi det er et tydelig behov for styrket innsats i inn- og utland, sier hun.

• LES OGSÅ: Mener Kina ikke går langt nok i å forhindre en ny pandemi