Hyttedrømmen som spiser natur

Syden forsvant med pandemien, men hyttedrømmen lever. I sommer tvinges mange på norgesferie. Ferievaner endres, kanskje for alltid. Hytteplaner gis ny næring.

Nordmenn virker umettelige på hyttelivet.

Samtidig forsvinner norsk natur. Bit for bit. Uten at vi har nok oversikt over ødeleggelsene, varslet eksperter nylig.

Hytter pekes ut som en av truslene. Nær en halv million hytter finnes i Norge.

Tåler naturen at veksten fortsetter som før?

– Fra et flyvindu ser det ut som om Norge har mye natur. Men går du tettere på, så ser du at vår frie natur er fullstendig markspist, sier forsker Marianne Singsaas.

Flere eksperter mener hyttebyggingen må gjennom et skifte.

Og at det bør skje nå.

Men hytteturisme er også livbøyen for mange lokalsamfunn.

Som for Flå i Hallingdal. Her utvikles to reisemål høyt til fjells. Vi skal besøke begge.

Før vi ender i Bjørneparken. Der et nytt utryddingstruet dyr drar gjester til hyttekommunen.

«Norges råeste hytteområde?»

På Turufjell lokkes det med «Norges råeste hytteområde?».

Et område på størrelse med Tromsøs bykjerne er åpnet for 2000 hytter, butikker, leiligheter, hotell, alpinanlegg og langrennsløyper. Milliardærene Olav Thon og Ivar Tollefsen er blant investorene.

Dette er Turufjell-planen. «Antakelig den største som er vedtatt i Norge noensinne», ifølge utbyggerne.

Akkurat nå likner mye av området en anleggsplass.

Planene har skapt mye støy. Drømmen har krasjet med naturen i Turufjell.

Liknende konflikter skjer i flere hyttekommuner.

Som blant andre Vinje i Telemark.

Eller Eidfjord i Vestland.

Flå er vårt eksempel.

«Hyttebygging raserer villmarken»

Fylkesmannen ville «fraråde sterkt» å bygge ved Turufjell. Området besto av «et større sammenhengende naturområde». Området var uberørt, bortset fra en kraftlinje, og det ville endre betraktelig karakter, påpekte han.

Noen hyttefelt var «i sårbare myr- og våtmarksområder». Ifølge nasjonale føringer skal det ikke bygges i slike områder, bemerket Fylkesmannen, uten å komme med innsigelse mot planene:

« ... bakgrunnen for dette er at det lokale selvstyret i planleggingen er styrket og at kommunen har fått et større ansvar ...»

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn spikret Flå på hyttekartet.

«Hyttebygging raserer villmarken», brummet han i Aftenposten og fremhevet hyttefelt som «den mest effektive» av alle raseringer.

Daværende Flå-ordfører Tor Egil Buøen returnerte denne salven:

«Det er selvfølgelig beklagelig at vi gjennom vår hytte- og reiselivsstrategi kommer i nærheten av Rieber-Mohn-familiens hytte- og jaktparadis.»

Nå bråker bare gravemaskinene i Turufjell.

Interessen tar av

Mørkegrå skyer henger over Turufjell. Men markedssjef Tim Midtskau Rønning ser lyset under den blå capsen.

Det er nest siste lørdag i mai. Ni potensielle kjøpere har meldt seg for visning. 13 lekre hytter presenteres.

– Fasaden og ekstra bad er ikke så viktig nå. Folk ser etter litt mindre hytter enn vanlig. Et samlingssted nær naturen. Med kort kjøretid og mange bruksdager, sier Midtskau Rønning.

Han tror svært mange vil feriere i hytter fremover. Og at fjellet vil lokke hele året.

En Toyota Avensis stasjonsvogn parkerer i Turufjell. Markedssjefen tar imot en familie på fire fra Oslo. De har drømt om hytte i to år.

Det norske hytteparadokset

Nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, ifølge forskeren Rasmus Steffansen. Dansken fremhever kommersialiseringen av Hytte-Norge.

Hyttebyggingen er ikke bærekraftig, fastslår han i doktoravhandlingen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Der trekker han paralleller mellom hyttefelt og Disneyland. Folk drar til store hyttefelt med skianlegg og fasiliteter uten særpreg. Alt er likt.

Utbyggere og arkitekter har omformet hytteidentiteten, ifølge forskeren.

Fra det som var enkle hytter til å slappe av i naturen. Til en hyttedrøm med materiell høy standard, som det tjenes mer penger på.

Overforbruk av materialer. Biltransport. Strøm. Nedbygging av natur. Dette gjør miljø- og klimakostnadene for store, ifølge Steffansen.

– Det kan ikke fortsette slik, sier samfunnsviter Marianne Singsaas.

Hun har bærekraftig ressurs- og arealbruk i utmark som spesialfelt.

– Naturen er viktig for nordmenn. Samtidig sager vi av grenen vi sitter på. Vi må innse hvor avhengige vi er av naturen. Ødelegger vi den, ødelegger vi alt for oss selv, sier hun.

Nordmenn har det nest høyeste personlige forbruket i Europa.

Singsaas mener overturisme må være en del av hyttedebatten. Hun er redd massive hyttelandsbyer heller ikke er kulturelt bærekraftig.

– Hva gjør de med bygdene og lokal kultur? Vi risikerer å ende med et Hytte-Norge som likner Gran Canaria. Med byfolk som samler seg i hyttegettoer for å slappe av - uten interesse for lokal kultur, sier samfunnsviteren.

Rasmus Steffansen peker på hytteparadokset:

For å komme oss vekk fra en altfor hektisk hverdag låner vi penger til hyttekjøp.

Et lån som gjør at vi må jobbe og tjene enda mer.

Slik blir det enda viktigere med et sted å slappe av ...

Fra Syden til Kvikklunsj

Oslo-familien har kjøpt seg telt for sommeren. Neste ferie kan bli i egen hytte. De ser allerede hyttedrømmen for seg:

Ungene hentes på skolen fredag ettermiddag. Etter bare halvannen times kjøring er de fremme på hytten før klokken 17.

Om vinteren spenner de på seg skiene rett utenfor døren. Somrene ligger høyfjellets turer for føttene.

Kvinnen i familien er begeistret. Aller mest frister langrennsløypene.

– Å gå med kvikklunsjen i lommen. Sette seg på toppen i solen, sier hun.

Elvesusen smører ørene. Her lokker fjelluft, ferskvann og fiskelykke til snøret er i bunn.

Her ruller terrengsykkelen på ville stier til solen går ned. Her glitrer silkeføre og pudder fra kremtopp til snaufjell.

Markedssjefen viser ledige tomter. I Turufjell selges utsikt og solvendte drømmer. Solståler trenger gjennom skydekket. I et kort øyeblikk.

– Ulempen med solen på våren her, er at snøen smelter, sier han

Familien ser på de minste hyttene. Den mest beskjedne er 77 kvadratmeter og koster 2,4 millioner kroner.

Mannen sier et hyttekjøp for dem vil bety færre Syden-turer.

– Det er bedre for klimaet enn å sette seg på flyet til Thailand og Spania.

Vinnerloddet

Markedssjefen forsikrer Oslo-familien om at anleggspreget forsvinner.

– Klart det er store inngrep. Men vi gjør det så vennlig som mulig. Bygger flere enheter på mindre areal, for minst mulig inngrep.

«Helg hele året», står det på gravemaskinen i hyttefeltet. Markedssjefen peker raskt ut vinnerne i Turufjell.

– Hyttekjøpere fra Oslo-regionen med kort reise. Og lokale håndverkere som nå slipper å pendle for å jobbe.

– Hvem er taperen ?

– Hm, da må jeg tenke meg litt om først ...

– Jeg tør ikke svare. Du får heller spørre gamleordføreren om dette, sier han.

«Hyttene er vår olje»

Kjempebjørnen ruver foran kjøpesenteret. Thon-hotellet våkner etter uker i koronadvale. McDonalds-logoen ved riksvei 7 virker som en magnet.

Parkeringsplassen i Flå er tettpakket.

– Flå var ikke et veikryss en gang. Folk stoppet kun for å fylle bensin og kjøpe en pølse. Så kjørte de videre til hyttene sine lenger oppe i Hallingdal, sier Tor Egil Buøen.

Eks-ordføreren har blitt rådgiver i næringsutvikling. Han sitter i lokalet til Flå Vekst. Det er bygget med Olav Thon-penger. Som mye i Flå. Blant annet McDonalds-restauranten.

Buøen ble valgt til ordfører i 2007. Året da Thon begynte å løfte kommunen. Bygdeliste-toppen fikk stå i spissen for Flå-veksten. Slagordet er «Først i Hallingdal».

Fra tusenårsskiftet og frem til i dag har økningen i hytter vært nær hundre prosent i Flå.

Det finnes 2000 hytter i kommunen. Vedtatte og godkjente planer åpner for 6000 hytter av høy standard. Et tall som ville ført Flå på pallen blant Norges største hyttekommuner.

Buøen ramser stolt opp Flå-veksten:

Et kjøpesenter med firedoblet omsetning fra 65 til nær 230 millioner kroner på under ti år. Nær 6 millioner i eiendomsskatt fra hytter. 22 prosent økning av arbeidsplasser i kommunen de ti siste årene.

Fraflyttingen stoppet. Folketallet krøp igjen over 1000 innbyggere.

– Hytte-turismen er vår olje. Uten den hadde det vært kroken på døren for Flå kommune, sier Buøen.

Naturen under press

Mennesker og husdyr tar mye plass fra de ville dyrene, om vi ser på hele kloden:

Også i Norge påvirker mennesker naturen. For hele ni av ti truende plante- og dyrearter er det våre inngrep som truer aller mest.

Om du legger sammen alle norske hyttefelt, med veier og grøntområder, får du et område som er nesten åtte ganger større enn Oslo kommune.

Kart fra Statistisk sentralbyrå viser hvordan nye hytter klumper seg i villreinens leveområde.

Villreinen regnes som livskraftig i Norge, men truet globalt. Norge har et spesielt ansvar for arten.

Myr og våtmarksområder er også utsatt. De huser ikke bare planter og dyr, men er store karbonlagre. Det anslås at 30 til 50 prosent av myrene i Norge er ødelagte.

Hytter og andre inngrep kan få store konsekvenser for typiske høyfjellsarter, ifølge Nina E. Eide, spesialist på effekter av naturinngrep i høyfjellet.

– Før var det stort sett Finse og Geilo som hadde høyfjellshytter. Nå er trenden at alle vil ha hytter på høyfjellet, og hyttefeltene begynner å bli mange, sier seniorforskeren ved Norsk institutt for naturforskning.

Dette påvirker naturen. Rødrev og kråke trekkes mot hyttefelt i fjellet. De livnærer seg på matavfall. Og røver fugleegg.

Slik presses andre arter. Som rødlistet rype og andre fugler som hekker på bakken. Rødreven fortrenger også fjellreven.

Ber nordmenn våkne

Samfunnsviter Marianne Singsaas ber oss våkne fra hyttedrømmen.

– Vi må ta en moralsk preken med oss selv. Vi må tenke mindre volum. Mer kvalitet. Et enklere liv. Ikke bare for hytteturisme, men all fritid og reiseliv. Forbruket vårt må ned. På alle fronter, sier seniorforskeren.

Samtidig vil hun stille krav til politikere.

– Vi må få et arealregnskap i Norge. Det må settes grenser for bruk og tap av natur. Vi går hele tiden i banken, altså naturen, og låner ressurser som ikke lar seg fornye. Å ødelegge en myr koster ingenting. Ødelagt natur regnes ikke som kostnad i Norge, sier Singsaas.

Professor Dag O. Hessen vil sette tydeligere grenser.

– Hytter helt oppe på snaufjellet og den øverste fjellskogen bør forbys. Både fordi dette er sårbare økosystemer og fordi det er visuelt forstyrrende.

Biologiprofessoren mener et tak på maksimal hyttestørrelse også bør vurderes.

– Vi trenger tiltak som begrenser gigantomanien. Hyttene spiser ikke bare av naturen. De er store energisluk, sier Hessen.

Danske Rasmus Steffansens oppskrift for et mer bærekraftig Hytte-Norge er sterkere nasjonal styring.

Han påpeker at norske kommuner kappes om hyttekjøperne. Å si nei til utbyggere som frister med store planer blir vanskelig. Dermed taper naturen.

Steffansen viser til Danmark. Der er sommerhus holdt unna klippekysten og andre sårbare områder.

– Det trengs et større overblikk i Norge. En sammenhengende politikk. På tvers av kommuner. Løsningen kan være mer sentralstyrt, der naturområder som skal bevares pekes ut.

Flås grønne veiviser

– Norsk hytteindustri er full av paradokser. Den lever av urørt natur, som den samtidig bygger ned. Det er uunngåelig, sier Harald Haaland.

Destinasjonsutvikleren ser utover «gamle» Høgevarde. Her finnes i dag 500 hytter. Mange er svære. De er spredt på luftige tomter, med stor avstand til naboen.

Høgevarde er som hyttefelt flest i Norge. Verken verre eller bedre, ifølge Haaland.

– Men vi kan ikke lenger sette slik avtrykk i landskapet. Fremtiden tvinger frem kompakt utbygging, sier han.

Høgevarde ønsker å bli førstevalget på Østlandet «for dem som foretrekker bærekraftige løsninger».

Alpinanlegget skal utvides. De skal bli ledende på terrengsykling. Det er åpnet for i alt 2000 hytter her. Brosjyre-versjonen for veien videre er skrevet i grønt:

Hyttetun med kortere avstand til naturen. «Miljøpositive» hytter fra 50 kvadratmeter. Bilfrie løsninger til, fra og innenfor hyttebyen.

Det meste er foreløpig en papirvisjon.

– Endringene vil skje gradvis, i takt med ny teknologi. Noen grep tas umiddelbart. Som bruk av lokalt massivtre i alle større bygg.

Høgevarde utvikler en egen app for hytteutleie og deling av sport- og fritidsutstyr.

– Denne skal også fremme lokale leverandører til hyttefeltet, sier Haaland.

Han sier en ny generasjonen hyttekjøpere krever bærekraftige reisemål.

– Vi er nødt til å møte kravene. Ellers blir vi irrelevante.

Med god samvittighet

Eks-ordfører Tor Egil Buøen og Harald Haaland står side om side øverst i hyttefeltet.

Bak dem troner en ny hytte på 150 kvadratmeter. Helt for seg selv. Med panoramautsikt og innkjørsel til dobbeltgarasje.

– Den svære reven passerte på veien her om dagen, sier Haaland.

En rype letter i bakgrunnen.

Buøen har ingen dårlig samvittighet for inngrepene i høgfjellet. Kritikere mener Høgevarde setter villreinen under press. Men ifølge Buøen er kalvingsområdet en mil unna.

– Opprinnelig er dette også tamrein.

Flå spiser ikke mer natur enn de har magemål til, ifølge Buøen.

– Hyttene bruker 3–5 prosent av arealet i kommunen. De er konsentrert til tre områder med aktivitet fra før. Inngrepene blir store her. Men nå er grensen satt. Vi mener grepet er bra.

Han ser ingen tapere, med et unntak, kanskje.

– De med hytte fra før. De som føler de hadde paradis på jord for seg selv. Psykisk er de taperne.

Harald Haalands svarte Tesla kryper frem gjennom hyttefeltet. Foran på grusveien durer Buøen ned fra fjellet med sin VW Amarok, en større pickup.

Eks-ordføreren Buøen kjører mot bygden. Han skal vise oss Bjørneparken, Flås store familieattraksjon for turister og hyttegjester.

Fra parken meldes det om «en viktig nyhet».

«Naturen er der hvor dyrene bor»

Klokken er rundt 15. Barnefamilier samler seg rundt de fire bjørnene. De slippes ut for å jakte godbiter. Besøkende kan også se andre truete norske rovdyr, som ulv og gaupe.

Til publikum forteller parken:

«Vi ønsker at dere skal lære om dyrene i naturen, sammenhenger og gjennom dette selv få et ønske om å bevare og ta hensyn til dyrene som bor sammen med oss på planeten vår. Naturen er der hvor dyrene bor!»

Parken er nyåpnet for sesongen. Korona-skrekken har akkurat sluppet taket. Det er ennå glissent med publikum. Men en nyhet kan redde sommeren, to eksemplarer av en av verdens mest truede dyrearter:

«Amurleopard (sibirsk leopard) er verdens mest utrydningstruede kattedyr, og det finnes kun ca. 100 igjen i naturen. Dersom ikke vi tar grep vil dette fantastiske dyret være utryddet om kort tid.»

Bjørneparken har hatt opp mot 80.000 gjester de siste årene.

– Ikke noe har satt Flå mer på kartet de siste 25 årene, sier eks-ordføreren Buøen om parken.

I tillegg kommer oppturen med hyttene.

– Flå er i ferd med å bli en ordentlig reiselivsdestinasjon. Det har vært utrolig moro å få være med på dette, sier Buøen.

Bak ham er bjørnene i ferd med å bli forsynt.

– Flå var et lite mobbeoffer blant andre kommuner i Hallingdal. Så kom dette hytteeventyret og snudde alt.