Hopp til innhold

BP får historisk høy bot etter Deepwater Horizon-ulykken

Den britiske oljegiganten BP vedtar en rekordhøy bot etter Deepwater Horizon-ulykken i 2010. Boten endte på over 25 milliarder norske kroner i et forlik med det amerikanske justisdepartementet.

Deepwater Horizon

Bildet viser brann på plattformen Deepwater Horizon i april 2010.

Foto: Gerald Herbert / AP

Forliket med justisdepartementet i USA innebærer at BP har erkjent straffskyld etter ulykken i Mexicogolfen i 2010.

Da de første ryktene om gigantboten kom meldte BBC at utbetalingen lå an til å bli den største boten i amerikansk historie.

Etter noen timer bekreftet selskapet forliket selv i en uttalelse.

– Den totale summen i forliket er på 4,5 milliarder dollar, og skal betales over en periode på seks år, skriver oljeselskapet.

Det innebærer at BP i norske kroner må ut med nesten 26 milliarder.

– Vil forsikre mot straffeforfølgelse

I uttalelsen BP har kommet med erkjenner de å ha brutt lover og regler i forbindelse med ulykken som tok 11 liv og skapte enorme miljøskader.

BP erkjenner straffeskyld for elleve punkter knyttet til de som døde, et lovbrudd tilknyttet forurensning av havet, et lovbrudd knyttet til forurensning av fugleliv og et punkt som gjelder motarbeidelse av den amerikanske Kongressen.

Kilder har sagt til nyhetsbyrået Reuters at BP vil si seg skyldig dersom de får en forsikring om at selskapet ikke kan straffeforfølges for forholdene i fremtiden.

Selskapet har tidligere i år inngått forlik med fiskere, hotelleiere og flere private saksøkere som ble rammet av oljeutslippet i 2010.

Ifølge BBCs Robert Peston skal også fire ansatte i BP ha blitt arrestert.

Les også: USA saksøker BP

Bellona: Må tas på alvor også i Norge

Fredric Hauge

Fredric Hauge i Bellona mener også norske myndigheter må tørre å ta hardt i oljeselskapene.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Dette er et bøtenivå vi gjerne også skulle sett på norsk sokkel, sier Fredric Hauge i Bellona til NRK.

Bellona har i høst tatt opp med Riksadvokaten at både de og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har anmeldt store saker.

– Vi har anmeldt seks store saker, blant annet Gullfaks C. Det blir ikke ferdig etterforsket en gang, sier Hauge.

19. mai 2010 skjedde en alvorlig gasslekkasje på Gullfaks C. I en gransking fra Petroleumstilsynet fikk dårlig planlegging av boringen i en brønn mye av skylden for hendelsen. Tilsynet slo fast at «katastrofe-potensialet absolutt var til stede».

Les også: Petroleumstilsynet kritiserer for regelbrudd på Gullfaks C

Bellona valgte da å anmelde Statoil til politiet.

Hauge reagerer nå på at miljøkriminalitet fra olje- og gassnæringen ikke blir tatt alvorlig nok.

At USA tar tak i Deepwater Horizon-hendelsen mener Hauge er bra, men modellen med forlik er ikke uproblematisk.

– I amerikansk juss har man en større mulighet for å inngå denne typen forlik. Det har sine fordeler og det har sine ulemper ved at man ikke får en rettslig gjennomgang av saken. Samtidig har det vært så grundige gjennomganger, granskinger og uavhengige kommisjoner som har sett på saken at alle er rimelig entydige i skyldspørsmålet, sier Hauge.

Solgt unna verdier

Tidligere forlik er ikke i nærheten av å nå summen som nå BP muligens må ut med. Medisinprodusenten Pfizer fikk den hittil største boten, da de i 2009 måtte ut med rundt 7 milliarder norske kroner for ulovlig markedsføring av det smertestillende legemiddelet Bextra.

Oljegiganten BP har siden ulykken i 2010 solgt unna verdier i milliardklassen for å samle inn penger til forliket med det amerikanske justisdepartementet.

Les mer: BP med forlik i Mexicogolfen
Les også: BP tilbake i Mexicogolfen

Video Unik video fra Horizon-ulykken

VIDEO: Se unike bilder fra Deepwater Horizon-ulykken utenfor kysten av Louisiana.

11 mistet livet

Oljeplattformen Deepwater Horizon eksploderte og gikk i brann 20. april 2010. To dager senere sank plattformen.

11 personer mistet livet i ulykken, og ødeleggelsene førte til utslipp av millioner fat med råolje i Mexicogolfen over 87 dager.

Noen uker etter hendelsen ble oljeselskapet som driftet plattformen, britiske BP, tvunget til å sette av over flere milliarder kroner i et erstatningsfond til de som ble rammet.

Selskapet fikk også i ettertid én million enkeltkrav fra personer som hevdet seg skadelidt som følge av ulykken.

Se mer: Oljemareritt lammet Louisiana – strever fortsatt to år etter
Les: Kostnadskutt får skylda for BP-skandalen
Les også: - Dette gikk feil i Mexicogolfen