USA saksøker BP

USAs regjering saksøker oljeselskapet BP og flere andre selskaper i forbindelse med oljekatastrofen i Mexicogolfen.

Oljeutslippet i Mexicogulfen

En pelikan i Mexicogolfen er tildekket av olje etter oljeutslippet fra Deepwater Horizon-riggen.

Foto: Charlie Riedel / Ap

Dette vil trolig være startskuddet for en langvarig rettstvist mellom partene, USA mener selskapene har brutt amerikanske miljølover.

Mexicogulfen

Det var

Foto: Jae C. Hong / Ap

LES: - Flere skyld i oljekatastrofen

LES: - BP tok undøvendig risiko

USAs verste oljekatastrofe

USA saksøker blant annet selskapene BP, Transocean Ltd, Anadarko Petrolium Corp, Mitsui & Co Lyd unit MoOEX, samt BPs Londonbaserte forsikringsselskap Lloyd for det som regnes som den verste oljekatastrofen i USAs historie.

20. april eksploderte oljeplattformen Deepwater Horizon i Mexicogolfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen.

Amerikanske myndigheter har anslått at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekket ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag før de fikk tettet lekkasjen.

BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje, men da hadde brønnen allerede lekket over fire millioner fat olje.

Ansvarlig for ubegrensede skader

Justisdepartementet i USA har bedt den føderale dommeren i New Orleans som fører saken mot oljeselskapene, om å holde dem ansvarlige for ubegrensene skader som ble påført under og etter oljelekkasjen i Mexicogolfen.

Rundt tolv selskaper var innblandet i operasjonen av Macondo-brønnen. Blant dem er noen av de største navnene innen oljeboring på dypt vann.

BP lånte og opererte riggen. Det amerikanske oljeserviceselskapet Halliburton utviklet og leverte sementen som ble brukt til å forsegle brønnen. Transocean, verdens største selskap innen oljeboring offshore, eide utstyret og sørget for det meste av personellet.

LES: – Hvordan kunne dette skje?

BP har tidligere varslet at oljeutslippet i Mexicogolfen tilsammen kommer til å koste 39,9 milliarder dollar, det tilsvarer nesten 234 milliarder norske kroner.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt