NRK Meny
Normal

Reaksjonsstorm etter 2050-varsel: – Ønsker ikke å skremme

Meteorologisk institutt har fått en overveldende respons på værmeldingen for Norge i 2050. Statsmeteorolog Bente Wahl påpeker at deler av den kan bli en realitet når som helst.

Statsmeteorolog Bente Wahl med et heftig værvarsel for 2050.

VIDEO: Se værmeldingen for 2050.

Plenklipping til jul, hetebølger, uvær og snømangel preger værmeldingen som viser hva vi kan ha i vente om 36 år.

Stuntet, som kommer på oppfordring fra Verdens Meteorologiorganisasjon, har fått mange til å reagere.

– Det er ikke rent få tilbakemeldinger, og det er gøy at 95 prosent av dem er positive. Det er vi kjempeglade for, meningen var å sette klima på dagsorden, sier kommunikasjonsrådgiver Kamilla Pedersen i Meteorologisk institutt.

Værmeldingen har tatt utgangspunkt i FNs klimarapport, og legger seg på et moderat scenario med en global temperaturøkning på to grader.

Statsmeteorolog Bente Wahl påpeker at nedbørsmengder på 220 millimeter og stormer med orkan styrke ikke er noe nytt i Norge.

– Vi ønsker ikke å skremme, bare å vise fakta. Det er derfor denne værmeldingen er helt moderat. Det kunne skjedd i morgen, men vi viser at det kan skje litt oftere fremover, sier Wahl.

Les: Norge mot rekordvarme i 2014

Bente Wahl varsler høye temperaturer i 2050

Statsmeteorolog Bente Wahl varsler høye temperaturer i 2050.

Foto: NRK

– Ikke skremselspropaganda

Med 2050-værmeldingen har Meteorologisk institutt kommet på banen i klimadebatten for første gang, og Wahl er fornøyd med responsen.

– Det er jo «mannen i gata» vi gjerne vil nå. Dette er ikke skremselspropaganda. Norge går ikke under, vi kan leve fint uten snø eller med noen varme dager. Men det er en kjensgjerning at klimaet vårt endrer seg, og vi må også tenke litt utenfor Norge, sier hun.

Wahl understreker at en global temperaturøkning kan få vidt forskjellige konsekvenser i ulike deler av verden, og mener diskusjonen ofte har feil fokus.

– Diskusjonen har vridd seg litt. Om endringene er menneskeskapte eller ikke er ikke så viktig, for klimaet kommer til å endre seg. Vi får ikke gjort noe med at det endrer seg, men vi kan kanskje bremse utviklingen litt, sier hun.

Les: Barna vil lengte tilbake til 2014

Nabolaget forsvant

Økt nedbør og flom kan bli langt vanligere fremover. Her fra Odda i forrige uke.

Foto: Photographer: Terje Laegreid

Vil fremheve forskningen

Meteorologisk institutt anslår at innleggene deres på Facebook og Twitter nå har nådd henholdsvis 500.000 og 300.000 lesere og seere. I tillegg kommer alle delingene som gjøres privat på sosiale medier.

Totalt har nærmere 1 million mennesker sett videoen på Facebook alene.

Wahl tror mange sliter med å sette seg inn i alle klimarapportene som kommer med jevne mellomrom, og mener det er på tide å fremheve forskningen som gjøres på området.

– Det er veldig ofte klimaskeptikere eller aktivister som uttaler seg, og det kan være vanskelig å vite hva som er hva i jungelen av aktivister med interesser på hver sitt ytterpunkt. Mange av dem er også forskere. Vi har ingen egeninteresse utover å formidle forskningen vi har, sier Wahl.

FNs klimapanel slår fast at temperaturene vil fortsette å stige, og kunne i helga opplyse om at nivået på de tre klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren er det høyeste på minst 800.000 år.

Les: CO2-nivået høyere enn på 800.000 år
Les: Krever klimatiltak i 150 land
Les: Regjeringen med pengepakke til klimasaken

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.