Bellona: – En stor oppvåkning for folk at meteorologene advarer

– Slik jeg opplever det er dette svært viktig. Vi ser fra en rekke undersøkelser at Meteorologisk institutt har svært høy troverdighet i den norske befolkningen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Denne helgen publiserte Bente Wahl i Meteorologisk institutt et helt spesielt værvarsel, der endringene som varsles i den siste rapporten fra FNs klimapanel «oversettes» til en værmelding for år 2050.

Wahl er ikke selv forsker, men har fått hjelp av klimaforskerne Hans Olav Hygen Rasmus Benestad for å finne tall til varselet.

– Det er også slik at ekspertene er veldig klare på at man vil få ekstremvær oftere, noe veldig mange opplever på kroppen. Det at Meteorologisk institutt har vært så klare på at dette vil skje hyppigere, tror jeg har vært en stor oppvåkning for folk, sier Hauge.

– Deres oppgave som forskere

Situasjonen som skisseres i «framtidsvarselet» er dramatisk og til dels dyster, og innebærer blant annet temperaturer opp mot 40 grader på Østlandet, flere orkaner og mer ekstremvær i vest, samt økt skredfare i Nord-Norge.

Varselet har blitt delt hyppig på sosiale medier, og meteorologisk institutt anslår selv at innleggene deres på Facebook og Twitter har nådd henholdsvis 500.000 og 300.000 lesere og seere. I tillegg kommer alle som deles privat på sosiale medier.

Meteorologisk institutt sier til NRK at responsen har vært enorm, og at 95 prosent av tilbakemeldingene de har fått etter stuntet har vært positive.

Nå hylles stuntet av miljøvernorganisasjonene Bellona og Naturvernforbundet. Hauge mener det er helt essensielt at det han mener er «de fremste fagfolkene i landet» kaster seg inn i klimadebatten.

– De har en betydelig innsikt, og en oppgave som forskere å formidle den kompetansen de sitter på. Det gjør de med stor troverdighet, sier Hauge.

– Ikke det samme om vi gjorde det

– Miljøbevegelsen har blitt kritisert for ikke å være i stand til å kommunisere alvoret når det gjelder klimaforandringer. I tillegg vet man at nordmenn er svært opptatt av vær. Er dette noe man burde gjort tidligere?

– Jeg pleier å si at om vi hadde sagt for ti år siden at FNs klimarapport skulle se ut slik som den gjorde i går, så hadde vi blitt latterliggjort. Det er ingen tvil om at miljødebatten vil bli flyttet fra det som man kan kalle «miljøorganisasjoners standpunkt», til det som er forskning og vitenskap, som vi er veldig glade for at nå kommer etter med godt belegg, sier Hauge.

– Om vi hadde gjort dette, hadde det ikke betydd så mye. Det at Meteorologisk institutt, med sine fagfolk og sin troverdighet gjør det, betyr enormt mye for troverdigheten i våre påstander. Vi jobber ikke lenger med å overbevise folk om at klimaendringene er reelle, men hva som skal til for å løse dem.

– Noen burde hatt ideen tidligere

Lars Haltbrekken er leder i Naturvernforbundet, landets eldste natur- og miljøvernorganisasjon. Også han mener framtidsvarselet er veldig viktig, og kaller det en god måte å vise «hva man egentlig snakker om».

– Det gjør dette begripelig for folk flest. Her har man hatt en beskrivelse av hva som kommer til å skje basert på klimapanelets rapport. Det betyr at dette er godt forankret i vitenskapen, sier Haltbrekken til NRK.

I motsetning til Hauge erkjenner han at miljøbevegelsen muligens burde ha tenkt på grepet med å presentere klimaendringene som et værvarsel tidligere.

– Det kan man si, at noen burde hatt denne gode ideen tidligere. Men nå er det gjort, og det er veldig bra.

– Kunne ha gått enda lenger

Værmeldingen har tatt utgangspunkt i FNs klimarapport, og legger seg på et moderat scenario med en global temperaturøkning på to grader.

Hauge mener den eneste innvendingen man kan ha mot værmeldingen, er at den ikke går enda lenger, men påpeker at dette må tilskrives klimarapporten i seg selv.

– Hvis klimapanelet skal kritiseres for noe, så er det vel at de ikke går langt nok. Dette kan være verre enn det vi har fått beskrevet, og samtidig ser vi at det ikke kuttes nok i utslippene. Da er dessverre denne værmeldingen for 2050 høyst reel, og kanskje noe av den tristeste lesningen man kan gjøre i dag, sier Hauge, og legger til:

– Dette er i ferd med å bli de tapte årene i klimakampen, vi er i ferd med å komme for sent ut.

Haltbrekken mener Meteorologisk instituttet har kommet med en realistisk beskrivelse av et mulig framtidsscenario.

– Man kunne sikkert gått lenger, men det er slik at klimapanelet har mange scenarioer, og de fleste er ganske skremmende, bortsett fra dem som holder seg under en stigning på to grader. Dermed tenker jeg at dette er en fornuftig måte å gjøre det på, sier Haltbrekken.