Forsvarssjefen om langtidsplanen: – Ambisiøst

Fredag la regjeringen fram sin langtidsplan for Forsvaret for de neste 12 årene. Planen omfatter en rekke oppgraderinger av både materiell og mannskap.

Det innebærer blant annet nye fregatter, flere soldater og flere luftvernbatterier, og forsvarssjefen er fornøyd.

– Det er en ambisiøs plan. En styrking tidlig, som jeg også ønska, sier Eirik Kristoffersen.

Og det var nettopp en kraftig økning av Forsvaret Kristoffersen hadde på ønskelista si da han la fram sitt fagmilitære råd i juni 2023.

Han legger til at det nå vil stilles store krav til Forsvaret om å gjennomføre planen på en god og forsvarlig måte.

– Jeg er fornøyd med planen som er lagt frem i dag. Mange har pekt på hvor viktig det er med helheten, at alt må fungere, ikke minst når det gjelder å beholde personell og det å kunne rekruttere personell.

Støre: – Et historisk løft

Statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte regjeringens langtidsplan fredag.

– Det er et historisk løft for Forsvaret og det innebærer at vi styrker alle forsvarsgrener, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen vil med dette styrke Forsvaret på alle fronter.

Den historiske satsingen innebærer blant annet at Norge vil få fem nye fregatter, dobling av luftvernet og tre brigader i Hæren:

Støre sier at et sterkere forsvar vil virke avskrekkende.

– Norge truer ingen og Nato truer ingen, men vi må ha evnen til å forsvare oss.

Han trekker frem fem hovedgrunner.

Og nevner Russland først:

– Vi legger til grunn at vi må forholde oss til en farligere og en mer uforutsigbar nabo i mange år framover.

Støre sier at Norge ikke kan endre geografien, men at vi kan gjøre mer for vår sikkerhet.

– La det ikke være tvil. Forsvaret av Norge skal styrkes. Planen innebærer store endringer. Regjeringens første prioritet er å styrke forsvaret vi har nå. Det vil vi starte med umiddelbart.

• Slik reagerer Stortinget på den nye forsvarsplanen.

Forsvarsbudsjettet skal dobles

Støre forteller at regjeringen vil sette av penger i revidert statsbudsjett i vår.

Regjeringens plan legger opp til at forsvarsbudsjettet skal dobles de nærmeste tolv årene.

– Det er en stor og tung prioritering, men det er landets forsikring, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

I 2036 skal budsjettet være på 166 milliarder kroner i 2024-kroner.

Før Russland invaderte Ukraina i 2022, var forsvarsbudsjettet i Norge på 71 milliarder kroner.

Ifølge Vedum vil Norge nå Nato-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar i år, og vil øke pengebruken til 3 prosent av BNP i 2036.

• «Mer penger. Mer folk. Mer kampkraft. Mer kapasitet. Mer av alt! Det betyr også mer ansvar til forsvarssektoren.

Skal ikke gå ut over noe annet

Støre sier til NRK at ingenting er viktigere enn tryggheten og sikkerheten for landet.

– Jeg håper vi får med et bredt flertall i Stortinget for å gjennomføre det.

Statsministeren sier satsingen ikke skal gå ut over noe annet heller, som for eksempel ulike reformer, som tannhelsereformen.

– Det er klart når du bruker mer penger på noe, må du prioritere strammere på andre områder.

Han sier at de skal legge frem budsjetter innenfor handlingsregelen.

– Norge er i en situasjon med en økonomi hvor vi ikke må hente disse pengene fra sykehus og skoler og kommuner, forteller han.

Trenger flere folk

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) trekker frem at det er viktig med flere folk i Forsvaret.

– Folk er den viktigste ressursen vi i Forsvaret har. Det betyr flere folk til førstegangstjeneste, flere ansatte og flere reservister.

Gram fortalte fredag morgen at det er Forsvaret sitt behov som styrer inntaket av vernepliktige, men at man trenger flere.

– Vi er allerede i gang med å gjøre et bredt arbeid for å gjøre en økning av antallet ansatte mulig, og det forsterkes i en ny langtidsplan, sier han under pressekonferansen.

Sentrale tiltak er blant annet betydelige økninger på befal- og offisersutdanningen og oppgraderte boforhold.

Har involvert Stortinget i forkant

For fire år siden trakk Senterpartiet seg fra forhandlingene om langtidsplan.

Gram sier de da ikke var fornøyd med satsingen på Forsvaret.

– Nå har vi en prosess der vi har involvert Stortinget i forkant av planen, ikke bare forhandle i ettertid. Det legger i seg selv bedre grunnlag for å bli enige, sa Gram fredag morgen.

Ine Eriksen Søreide (H) er leder i utenriks- og forsvarskomiteen.

Hun sa før pressekonferansen at hun forventet et betydelig løft for Forsvaret.

– Det mener jeg det er veldig stor politisk støtte til på Stortinget. Vi er i en veldig alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og det er ingen dyp fred i sikte. Det betyr at vi de kommende årene ikke kan prioritere andre formål opp for bekostning av Forsvaret.

• Nysgjerrig på hva som egentlig er ønskelisten til forsvarssjefen? Dette er topp fire!

Professor: En unik situasjon for Norge

Professor i militær strategi og operasjoner, Tormod Heier, har sagt at langtidsplanen er svært viktig for hele Nato.

– I dag når forholdet mellom Russland og vesten er veldig dårlig, får Norge en helt unik situasjon og rolle i Nato og Europa.

Planen angir en tydelig strategi for hvordan Norge skal følge forpliktelsene som Nato-medlem.

– Den strategiske «tomteverdien» av Norge øker, jo mer alvorlig konflikten mellom Russland og Vesten er.

Han sier at Norge, med Finland og Sverige som nye Nato-medlemmer, er helt sentrale som gjennomfartsland når forsterkninger i en krig skal transporteres østover.

– Norge er også en veldig viktig lytte- og varslingspost for USA og Nato for å ha kontroll på den russiske nordflåten, som har atomvåpen, sier han.

Kjell Inge Bjerga er en norsk historiker, professor i forsvarshistorie og direktør for Institutt for forsvarsstudier.

– Det mest spennende spørsmålet er om den blir gjennomført, sa Bjerga i Nyhetsmorgen.

Han mener vi ikke har all verdens gode historiske erfaringer med oppfølgingen av langtidsplanene.

– Det skyldes at det er en plan, men kommer an på hvor sterkt Stortinget forplikter seg til å følge opp, sier han.

• Onsdag ble det også klart at nedleggelsen av Andøya flystasjon blir omgjort.

Milliardønsker

I forkant har det vært stort engasjement og bekymring om Norges evne til å bygge opp Forsvaret i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.

Forsvarskommisjonen sa i fjor at Forsvarsbudsjettet burde øke med 30 milliarder kroner umiddelbart.

De siste årene har det vært mer bråk rundt Langtidsplanen enn vanlig.

I mai 2020 kom Solberg-regjeringens forslag til langtidsplan i retur fra Stortinget.

Ifølge Bjerga var dette første gang at en slik plan ble sendt i retur fra de folkevalgte, siden langtidsplanene ble etablert i 1968.

Det gjenstår å se om de mange oppfordringene til bredt forlik i Stortinget kommer til å bli fulgt av de folkevalgte denne gangen.