Etter det NRK kjenner til, ønsker forsvarssjefen å øke bevilgningene med 8 milliarder kroner hvert år fra 2025 til og med 2031.
Summen framgår av sisteutkastet til Fagmilitært råd fra 10. mai, som NRK har fått tilgang til. Forsvarssjefen legger fram sitt endelige råd på en pressekonferanse 7.juni.
– Russland er den fremste trusselen mot Norge og norske interesser. Angrepet på Ukraina er et tidsskille, heter det i dokumentet.
KREVER MER: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener bevilgningene til Forsvaret bør økes kraftig de nærmeste årene.
Foto: Kristina Kalinina / NRKFagmilitært råd er en samling av anbefalinger fra Forsvarets øverste ledelse til regjeringen. Det danner grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret fra 2024 til 2027 og tas imot av forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
– Mangler kompetanse og folk
Hvis forsvarssjef Eirik Kristoffersen får viljen sin, vil det bli nødvendig å bruke rundt 8 milliarder kroner ekstra, i forhold til gjeldende langtidsplan, hvert år fra og med 2025 til og med 2031.
Det er omtrent dobbelt så mye som regjeringen i utgangspunktet har sagt at må til fram mot 2026, for å nå NATO-målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvarsformål.
I tillegg forutsetter Kristoffersen at det bevilges ekstra penger utover dette til å kjøpe tilbake ammunisjon og materiell som Norge har gitt til Ukraina. Forsvarssjefen sier Norge vil bidra så lenge det er behov, men at donasjonene «forsterker den oppståtte ubalansen» i Forsvaret.
– Forsvaret har i dag mangler innen personell og kompetanse. Manglene vil føre til betydelige utfordringer innen 2028 dersom det ikke gjøres tiltak, står det i dokumentet som NRK har fått se.
Soldater på øvelse i Gratangen i Troms.
Foto: Helene Sofie Thorkildsen / ForsvaretØnskeliste
Forsvarssjefens vil først og fremst utbedre svakheter og få det Forsvaret vi har i dag, til å fungere. Dette alene vil koste opp mot 80 milliarder kroner fram mot 2028.
Slik vil forsvarssjefen ellers prioritere ønskelisten sin:
Fornye overflatefartøyer. Kjøpe minst fire og helst seks nye fregatter og inntil 20 store og små standardfartøyer.
Mer luftvern for å beskytte Norge mot lufttrusler.
Styrke evnen til å påføre en motstander tap ved å investere i flere langtrekkende presisjonsvåpen.
- Øke Forsvarets volum: Mer mannskap. Mer materiell.
Forsvarssjefen ber om at maritime overflatefartøy, som for eksempel de nye fregattene, må finansieres helt eller delvis ved tilleggsbevilgninger.
Helst vil han ha seks nye fregatter og 16 små og store såkalte standardskip. Dette er skip som deltar i minerydding, frakter missiler eller deltar i overvåking av havområder.
I sitt fagmilitære råd tar også forsvarssjefen til orde for en ny brigade som skal forsvare Østlandet, en brigade sør. Norge har i dag en brigade plassert i Bardufoss.
Forsvarssjefen skriver også om en bekymringsfull utvikling i Russland der overraskelse og hurtig forflytning vil være lærdommer russerne tar med seg fra Ukraina.
Mer luftvern
På forsvarssjefens ønskeliste står også mer luftvern. Norge mangler luftvern til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig, går det fram av utkastet som NRK har fått tilgang til.
– Et eventuelt russisk angrep mot Norge, vil sannsynligvis søke å engasjere militære og samfunnskritiske mål i hele landet i et forsøk på å svekke både vår motstandsvilje og militære evne, heter det i dokumentet.
Da Forsvarskommisjonen i vår la frem sin rapport om tilstanden i Forsvaret tegnet den et dystert bilde. Den ba om 30 milliarder kroner umiddelbart for å styrke Forsvaret. I tillegg ville kommisjonen ha en opptrappingsplan på 40 milliarder kroner hvert år de ti neste årene.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) som tok imot rapporten fra Forsvarskommisjonen 3. mai, sa til NRK at det ikke er tvil om at Norge må bruke mer av fellesskapets ressurser på forsvar og sikkerhet.
Tiltak mot mobbing og trakassering
I årets utgave av forsvarssjefens fagmilitære råd er det også tatt med et eget avsnitt om tiltak mot seksuell trakassering og mobbing. Forsvarssjefen viser selv til at Forsvarets håndtering av varslingssaker har fått «sterk kritikk i media det siste året».
Forsvarssjefen viser til undersøkelser fra 2018, 2020 og 2022 som viser at flere av Forsvarets ansatte og soldater i førstegangstjenesten er utsatt for mobbing og seksuell trakassering.
I det fagmilitære rådet står det at Forsvaret vil utarbeide en strategi for utvikling av den militære profesjonen. Denne innsatsen skal i tillegg rettes mot tre områder: system, ledelse og kultur for å få bukt med ukultur.