Hopp til innhold

Sier nye kostholdsråd vekker internasjonal oppsikt

Ny forskning viser at maten som er bra for helsa også i stor grad er den som er best for planeten. Og det er nye funn med tanke på alkohol.

Frukt og grønt er en viktig del av kostholdet rundt Middelhavet.

FRUKT OG GRØNT: Ingenting er sunnere enn plantebasert kosthold, viser ny rapport. Det er både bra for helsa og planeten.

Foto: Pixabay

Nye kostholdsråd er nå klare, signert de nordiske ernæringsanbefalingene NNR.

Rapporten, gir råd til endringer i kosthold, info om ulike matvaregrupper og tar hensyn til både klima og helsegevinst.

Rune Blomhoff, som er professor ved Universitetet i Oslo og har ledet komiteen bak rapporten, sier det er en stor og banebrytende rapport.

– Det er ingen andre regioner i verden som har en tilsvarende. Så det er en rapport som allerede vekker internasjonal oppsikt.

Klima og helse hånd i hånd

For å spise sunt og klimavennlig bør man ifølge rapporten velge følgende kosthold:

  • Hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt, bær, poteter og helkorn
  • Rikt inntak av fisk og nøtter
  • Moderat inntak av meieriprodukter med lavt fettinnhold
  • Begrenset inntak av rødt kjøtt og fjærfe
  • Minimalt inntak av prosessert kjøtt, alkohol, og prosessert mat, med mye fett, salt og sukker
Rune Blomhoff, ernæringsforsker ved UiO

ERNÆRINGSFORSKER: Rune Blomhoff sier den nye rapporten har klare funn når det gjelder hvilket kosthold vi bør ha.

Foto: Universitetet i Oslo

Rune Blomhoff sier det er veldig interessant at det er så stort samsvar mellom hensyn til miljø og helsegevinst.

– Det kostholdet som er langt bedre for helsa vår, er også det som er langt bedre for planeten. I det store og det hele er det veldig små motsetninger.

Han forklarer:

– Det klart beste er å ha et plantebasert kosthold og et redusert innhold av animalske matvarer. Det er det som har den største helsemessige effekten.

Smågodt

SMÅGODT: Lite sukker er en av faktorene for å leve sunt, slås det fast.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Mindre risiko for sykdom

Han sier forskningen er tydelig når det gjelder helsegevinsten ved å velge et slikt kosthold.

– Det er veldig klare bevis på at det er dette kostholdet som reduserer risiko for ulike typer kroniske sykdommer. Som hjerte og karsykdommer, diabetes type 2, kreftsykdommer og tidlig død. Der blir bevisene sterkere og sterkere.

I rapporten anbefaler de også å spise mye fisk.

– Vi anbefaler at fiskeinntaket økes fra dagens nivå. Det er en klar helsegevinst også av det. Her har vi de samme kostholdsrådene som vi også tidligere har hatt i Norge.

Man skriver også i rapporten at det bør være et minimalt inntak av bearbeidet mat, som inneholder store mengder salt og sukker.

– Vi ser at vi får for mye av disse stoffene. Det bidrar til overvekt og risiko for sykdommer.

Kjøtt 50 gram

FRARÅDES: Rødt kjøtt bør man spise mindre av, ifølge den nye rapporten. 350 gram i uken er det maksimale.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Bør unngå alkohol

I rapporten konkluderer man også at man bør unngå all alkohol. Det innrømmer forsker Blomhoff at er litt på tvers av tidligere råd.

– Tidligere har det vært en oppfatning av at et moderat inntak av alkohol kunne være beskyttende for hjerte- og karsykdommer. Nå har nyere forskning svekket denne antakelsen. Nå er det ingen grunn til å tro at det er en beskyttende effekt.

Dessuten er det kommet ny forskning og holdepunkter om at lave doser alkohol også øker kreftrisikoen.

– Og det er dessverre ingen nedre sikker grense for alkoholinntak. Så hvis man har et inntak av alkohol bør det være veldig lavt.

Forskeren er tydelig på at det er mange som ikke følger dette rådet om lite inntak av alkohol.

– Og derfor vil det være en stor helsegevinst om mange begynte å følge det. Det beste for helsa er å ikke drikke alkohol.

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, mener vi nå har et veldig godt kunnskapsgrunnlag som peker på et mer plantebasert kosthold og mindre alkohol.

Hun forteller at Helsedirektoratet vil bruke sommeren på å sette seg grundig inn i den to tusensiders rapporten, og at de i august vil starte en prosess med å se på disse rådene opp mot de norske kostholdsrådene.

– Betyr det at dere vil kopiere resultatene?

– Nei, det er ikke så enkelt. Vi må se på hele rapporten opp mot norske forhold og utvikling i norsk kosthold. Hva har vi for mye og for lite av? Vi må beregne i forhold til næringsstoffer. Er det spesielle utfordringer i Norge? For eksempel er jod lavt hos noen grupper. Vi må gjøre vurderinger basert på litt sånn særnorske hensyn, for så å omforme til pedagogiske og forståelige kostholdsråd, sier Granlund i Nyhetsmorgen tirsdag.

Hun legger til at nye norske kostholdsråd ikke vil være klare før tidligst neste vår.

Når det gjelder råd om alkoholinntak, er Granlund opptatt av at vi må komme bort fra myten om at litt alkohol er bra for hjertet.

– Det er det ikke. Drikk minst mulig alkohol. Husk at det ikke er en nedre grense, sier hun, og legger til at det er lov å kose seg, men at det er viktig å tenke på mengde og hyppighet.

Hvitvin og rødvin

UTING: Nordmenn er glad i et glass hvitt og et glass rødt iblant. Men det bør unngås i så stor grad som mulig, ifølge den nye rapporten.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Uenighet blant forskerne

Hele kostholdsrapporten er på 2000 sider, og hundrevis av forskere har bidratt i arbeidet.

Men ikke alle er fornøyde med rapporten som nå er utarbeidet. Fire av forskerne har trukket seg fra samarbeidet.

– Innholdet i bakgrunnsartikkelen er ikke til å kjenne igjen i anbefalingene. Det er problematisk og veldig overraskende, har Marit Kolby sagt til BT.

Men Rune Blomhoff mener at det ikke er uventet at det er noe uenighet blant forskere i et så omfattende arbeid. Han har skrevet til Nationen:

– Vår oppfatning er at det store flertallet av de omkring 400 eksterne forskerne som har vært involvert, i all hovedsak støtter både metode og prosess i NNR-prosjektet. Vi er veldig fornøyd med at det er så stor konsensus blant forskerne som har deltatt i det faglige arbeidet.

Rapporten gir råd til helsemyndighetene – nå skal helsemyndighetene finne ut hvordan rådene skal formidles best til befolkningen i Norden.

Se flere artikler om helse og kosthold her.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger