Reagerer på regjeringas planer: – Mye ord og fett flesk

– Verden har endret seg, verden har blitt en farligere plass. Derfor må vi øke selvforsyninga av mat, sa Geir Pollestad da han la fram Stortingsmeldinga om økt selvforsyning fredag.

Planen går blant annet ut på:

• Hvordan de skal øke etterspørsel etter norsk mat.

• Hvordan de skal øke produksjon og etterspørsel etter norsk frukt, grønt og matkorn.

• Hvordan de skal øke andelen norske råvarer i kraftforet.

– En høy grad av selvberging er viktig. Det fører også til økt verdistigning og bosetting i hele landet, sier Pollestad.

Vil sammenligne bondelønn med lærerlønn

Regjeringa varsler også at de ønsker å gjøre endringer i hvordan betalinga til den norske bonden skal regnes ut.

I planen legger de opp til å sammenligne jordbruksinntekta med lønna til ansatte i undervisningsyrker og helserelaterte yrker.

Pollestad innrømmer at kostnadsvekst og tøffe tak i jordbruket har ført til stor usikkerhet for mange.

– For å få til større produksjon av mat må vi få opp lønnsomheten, sier han.

Målet er at bøndene innen 2027 skal tjene cirka det samme som gjennomsnittslønna i Norge.

• Visste du at under en av fem norske bønder er kvinner? Guro Lajord (31) mener det må legges bedre til rette.

Bøndene ikke fornøyd: Klar for demonstrasjoner

– Dette er mye ord og fett flesk.

Det sier Grim Jardar Åsgård som er melkebonde og leder i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag.

Han reagerer på kravet om effektivisering.

– Har ikke norske bønder løpt fort nok lenge? Dette er ikke gode signaler i det hele tatt. Dette vil ikke gi oss et riktig utgangspunkt. Vi må ha flere bønder, ikke færre, sier han.

– Jeg er skuffa. Nå håper jeg folk vil stå skulder ved skulder med oss nå, for det trenger vi, sier bonden i Vingelen i Nord-Østerdalen.

Han har deltatt på to demonstrasjoner mot lønnsnedgangen for bøndene i år. Først på Røros, så på Hell uka etter.

– Dette tror jeg vil få reaksjoner i løpet av ei uke eller to, sier Åsgård.

– Et uoppnåelig mål

Fylkesleder Ståle Hustoft i Rogaland bondelag reagerer på det som kom fra regjeringa i dag.

– Skal Norge bli mer selvforsynte må bønder ha inntekt og velferd på nivå med andre. Det tallgrunnlaget regjeringa har lagt fram nå er dessverre ikke nok til å gi bøndene våre ei inntekt på nivå med andre, sier han.

Han mener at regjeringa legger opp til et for sterkt effektiviseringskrav.

– Det gjør at en går fra å måle inntektene i landbruket – til å sette et mål basert på hva regjeringa mener vi burde ha tjent. Det som skulle være et mål på inntektsnivået, vil bli ei målsetting for inntektsnivået.

Hustoft mener det er et uoppnåelig mål for altfor mange.

– Ikke godt nok

– Det er bra at regjeringa legger fram denne planen, men det er ikke godt nok for å bidra til økt selvforsyning, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

– Økonomien på mange norske gårder er dårlig, og det trengs virkelig en opptrappingsplan for hvordan inntektene skal løftes de neste årene, sier han.

• Klima­endringane gir bøndene et dilemma: – Skal vi kutte ut den beste matjorda?

Det kom også fram i pressekonferansen at regjeringen fortsetter å kreve at bønder jobber 1.850 timer i året, mens andre arbeidstakere jobber 1.700.

– Det er utdatert at norske bønder skal jobbe mer enn andre for å ha lik lønn, sier Gimming.

Tviler på planen

Tor Jacob Solberg, er leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag. Det var han som starta bondeopprøret i 2021.

Han har i stor grad de samme innvendingene mot det landbruksministeren la fram som leder i Bondelaget.

– Vi synes effektiviseringskravet er uakseptabelt. Også det at de vil at vi fortsatt skal jobbe flere timer enn andre, sier han.

– Vi synes ikke dette er godt nok og tror ikke på at denne planen gir økt selvforsyning. Da må vi se på tallgrunnlaget som blir lagt fram før jordbruksforhandlingene, sier Solberg.

Det var også venta at regjeringa skal legge fram et nytt tallgrunnlag for hvordan inntektene til bøndene skal regnes ut.

Pollestad opplyser at de kommer tilbake til det før jordbruksoppgjøret.

Festtaler og luftpenger

Geir Jørgensen, Rødts landbrukspolitiske talsperson og tidligere sauebonde, er enig med ambisjonsnivået, men mener ikke planen er tilstrekkelig.

– Selvforsyning og matproduksjon har aldri vært viktigere, så dette er ikke tida for festtaler og luftpenger, sier han.

– Vi krever at effektiviseringskravet legges bort, slik at vi får et ærligere bilde av bønders inntekt. Vi krever også kraftigere tiltak for å få mer jord i bruk, og tiltak for å få kontroll på den enorme importen til kraftfôr.

Stortingsrepresentant og nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes er glad for at planen endelig kommer.

– Jeg vil gi honnør til Pollestad for å levere et godt stykke på vei. Men hvis dette skal bli en historisk snuoperasjon for norsk matproduksjon må ambisjonsnivået høynes. Vi må øke selvforsyningen vår kraftig, og da må lønnsomheten i norsk matproduksjon øke, sier han.

Stortingsrepresentant og leder i KrF Olaug Bollestad reagerer på Regjeringens forslag.

Hun er glad for at regjeringen endelig kommer med noe, men mener at deler av innretningen fremstår urimelig.

– Mener virkelig Pollestad at bøndene skal løpe 20 prosent fortere? Det er sannelig ikke bærekraftig, sier hun.

– Ikke bare ber Pollestad bøndene om å løpe fortere, han krever også at bøndene må jobbe flere timer enn andre. For en reell sammenligning med andre grupper, burde også et årsverk for bonden være 1700 timer – ikke 1875 timer.