Hevder eldre ble dopa for å ha færre på jobb

De ansatte og ledelsen har to helt forskjellige versjoner av hva som skjedde på avdelingen på Ryslingmoen sykehjem i Åmot i fjor høst.

– Den direkte påstanden om at det er brukt medisiner istedet for å leie inn personell har ikke vi funnet bevis på, sier fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs.

Men det er avdekket utfordringer ved arbeidsmiljøet på avdelingen og mangel på fagfolk.

Sendte bekymringsmelding

Det var i begynnelse av desember i fjor at noen av de ansatte ved avdelingen på Ryslingmoen sykehjem i Åmot fikk tillitsvalgte til å sende en bekymringsmelding til Fylkesmannen i Hedmark. De hevda at de ble oppfordret av ledelsen til å benytte beroligende medikamenter framfor innleie av personell på tre pasienter med demens.

De viser til kveldsvakter i november 2017 som var prega av uro. De hevdet de tok kontakt med enhetslederen for godkjenning av innleie av personell, men fikk beskjed om å bruke medisiner istedet.

Fylkeslegen har etter gjennomgangen ikke funnet det dokumentert at medisiner er brukt istedet for å leie inn personale.

Mener ansatte ikke fulgte rutiner

Sektorleder for helse og velferd i Åmot kommune, Kari Nilsen Simensen, skriver i en pressemelding at hun er fornøyd med at fylkeslegen har kommet til samme konklusjon som kommunen.

De mener de ansatte ikke fulgte rutinene for å rådføre seg med sjukepleieren som var på vakt i etasjen under når det var uro på avdelingen.

«Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen.

Men fylkeslegen mener kommunen bør se på om avdelingen har nok fagpersoner på jobb.

– De må ta en vurdering sjøl av hva slags kompetanse som trengs der. Det er jo en avdeling med demente hvor det er en del problemadferd og da må de ta en vurdering av hva som er forsvarlig bemanning, sier Trond Lutnæs.

Fylkeslegen sin rapport har også avdekket utfordringer med arbeidsmiljøet på avdelingen, siden rutiner ikke er fulgt med å ta kontakt med sjukepleieren som var på vakt.

– Det kan ha påvirkning på pasientsikkerheten. Men det arbeidsmiljømessige har ikke vi egentlig tilsyn med. Det vi skal se på er om pasientene har fått forsvarlig behandling, sier Lutnæs.

De tillitsvalgte som varslet har ikke svart på NRKs henvendelse om å gi en kommentar til saken.

Høyt forbruk av medisiner

70 prosent av 1000 sykehjemsbeboere får psykofarmaka, det vil si medisiner mot psykiske symptomer som uro, angst og depresjon. Det viser en undersøkelse Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse gjorde i perioden 2005–2011.

– Gjennomsnittsbruken av psykofarmaka på demente som bor på sykehjem er relativt høyt, sier Sverre Bergh ved Alderspsykiatrisk forskningssenter.

Han har doktorgrad i psykofarmaka for eldre.

– Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han.

En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.

Aktivitet kan erstatte medisiner

Mange ansatte føler at de medisinerer pasienter for at de skal bli lettere å håndtere. Det viste en undersøkelse NRK gjorde i samarbeid med Fagforbundet i 2012. 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet.

– Det kan være sjukehjem som velger medisiner fordi personer med demens kan være krevende. Retningslinjene er at de skal prøve miljøterapi, aktivitet og andre tilnærminger før man begynner med medisiner, sier Sverre Bergh.

Han mener det er mulig uten å endre bemanningen og at det handler om kunnskap, kultur og holdninger på sjukehjemmet. Flere sjukehjem har prosjekter der de bruker sang, musikk og fysisk aktivitet som del av behandlingen og reduserer medisinbruken.

Hedda (5): – Vi er så bra for de gamle

Dyr er som medisin for eldre: – De mest urolige blir rolige