Striden om Innlandet skulle splittes til Hedmark og Oppland igjen fikk det til å koke i sosiale medier.
– Det verste er kommentarer som går på meg personlig. Som at jeg skal svi for det jeg har gjort, sier Anne-Marte Kolbjørnshus som sitter i fylkestinget for Ap.
Hun tror mange ikke har lyst til å utsette seg for slik hets og derfor enten slutter i lokalpolitikken eller ikke vil stille til valg.
Politiet oppfordrer alle til å ta kontakt hvis de føler noen går over grensa i kommentarfeltet.
– Det er prioritert både av politidirektøren og riksadvokaten at dette skal følges opp av politiet, sier politimester i Innlandet Johan Brekke.
Fare for demokratiet
Fylkestingspolitikeren fra Ap er en av de som har gått til politiet med saken. Hun har fått hatefulle meldinger på sosiale medier og på telefon.
– De styggeste kommentarene kommer jo til meg personlig og ikke i kommentarfelt som alle ser. Men jeg er ikke av de som har fått de styggeste meldingene, sier Anne-Marte Kolbjørnshus.
Det er spesielt Ap-politikerne som har blitt utsatt denne vinteren. Grunnen er at de stemte for at Innlandet skulle bestå selv om et knapt flertall i folkeavstemningen rådet politikerne til å splitte fylket.
NRK har vært i kontakt med flere fylkestingsrepresentanter som enten har anmeldt eller sendt kommentarene til vurdering hos politiet. Både gruppeleder i Ap Hans Kristian Enge og fylkessekretær Jarle Røberg Larsen har politianmeldt hets og trusler.
De ønsker ikke å uttale seg utover å bekrefte anmeldelsene.
– Jeg håper at jo mer åpenhet det er rundt det, jo mer bevisst blir befolkningen på hvor ugrei denne oppførselen er, sier Kolbjørnshus.
Hun vet det er folk som gir seg i politikken på grunn av hets. En politirapport viser at trakassering og trusler mot politikere øker.
Anne-Marte Kolbjørnshus tror det kan være enda vanskeligere når kommentarene kommer fra folk lokalt og som de kanskje kjenner.
Hun frykter det får folk til å vegre seg til å si ja til å stille til neste års kommune og fylkestingsvalg.
På tide å sette ned foten
Stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap) er enig i at utviklingen i kommentarfeltet kan skade demokratiet.
– Ingen vil jo bruke fritid på politisk arbeid hvis prisen er å bli hetsa og trakassert, sier han.
Han var en av 250 deltakere på Innlandet Ap sitt årsmøte sist helg, der statsminister Jonas Gahr var på besøk.
Flere av møtedeltakerne postet bilder av seg sjøl på sosiale medier fra årsmøtet, noe som utløste en storm av negative kommentarer. Rune Støstad var en av de som fikk mye hets.
– Noe av det var så grovt at jeg ikke vil gjengi det, sier Støstad.
Noen av de som hadde kommet med kommentarer valgte å slette sine egne kommentarer.
– Det sier noe om at de skjønte at de hadde gått for langt, sier han.
Ingen av dem var direkte truende så han kommer ikke til å anmelde det.
Enorm respons
Støstad sier at han som stortingspolitiker må regne med å tåle mye, at folk kanskje er misfornøyde med politikken, men at det går ei grense også for dem.
Derfor postet han på sin Facebook-side et oppgjør med det han kalte mobbing.
Han har fått enormt med respons etter at han la ut posten sin på Facebook.
– Hvis jeg ikke sier fra så sier jeg at slikt er greit. Det er ikke klokt overfor andre kolleger eller ungdom som er med i politikken eller vil inn i politikken, sier han.
Støstad synes det er en ekstra belastning når kommentarene kommer fra hans egen kommune, Nord-Fron – fra folk han møter på butikken. Noen av dem tok han kontakt med etterpå for å høre hvorfor de skrev det de gjorde.
– Jeg har ikke fått noe svar på det, men jeg har fått beklagelser, sier han.
Ytringsfriheten står sterkt
Politikerhets var et tema for politiet foran stortingsvalget i fjor. Politimester i Innlandet Johan Brekke mener at hvis utviklingen fortsetter uten å ta tak i det vil mange slutte.
Men ytringsfriheten går langt i hva som er straffbart og ikke.
– Politikere må nok tåle mer enn vanlige folk, men det er helt åpenbare grenser for hvor mye de skal tåle, sier Johan Brekke.
Derfor oppfordrer han politikere til å anmelde når de får hatefulle eller truende meldinger. Da kan politiet vurdere om meldingen er straffbar eller ikke.
De som skriver meldingene risikerer bøter eller fengselsstraff hvis de går for langt.