Presisering: I en tidlig versjon av denne saken skrev vi at én av tre lokalpolitikere ikke tør å si hva de mener. Det riktige er at én av tre som har opplevd trusler og trakassering ikke tør å si hva de mener. NRK beklager.
– Det er tøft, men det er verst når det går ut over venner og familie. Faren min har flere ganger hørt at han må skamme seg over meg fordi jeg mener feil ting, sier Oda Sofie Pettersen (MDG).
Den unge stortingskandidaten er ikke overrasket over at en fersk undersøkelse viser at én av tre lokalpolitikere som opplever hets ikke tør å si hva de mener.
Det er fordi de frykter hets og trusler.
Selv har Pettersen vært politisk engasjert siden hun var 15 år.
Hets har hun blitt «vant til».
– Det er frustrerende og tar mye energi, men det er verdt det. For det er engasjementet for klimaet som driver meg.
I helga gikk Pettersen selv ut på Facebook med et «hjertesukk». Dette etter at en Frp-politiker fra Agder i et innlegg uttalte at «hun burde komme seg tilbake til skolebenken».
Det skriver Agderposten.
- LES:
Undersøkelsen som er gjort av Senter for ekstremismeforskning ved UiO, viser også at halvparten av lokalpolitikerne blir utsatt for ubehagelige hendelser.
Nesten 4000 politikere fra hele landet har svart.
Vanskeligere å rekruttere folk
Petter Toldnæs (V) har vært politiker på Sørlandet i over 20 år.
Han har selv opplevd flere uønskede hendelser i løpet av karrieren.
– Jeg har blant annet mottatt anonyme trusselbrev i postkassen og voldsomme utfall på SMS.
En dag sto det også en utbygger med økonomiske interesser i hagen og snakket med barna hans. Selv var han ikke hjemme.
– Han ville påvirke en politisk sak og tok kontakt med ungene. Det var ubehagelig, sier Toldnæs.
– Alvorlig for demokratiet
Ifølge den ferske rapporten har hver fjerde lokalpolitiker som har vært utsatt for hets vurdert å slutte i politikken.
Kommunalminister Nikolai Astrup (H) mener det er bekymringsfullt om engasjerte politikere velger å trekke seg på grunn av hets og sjikane.
– Det er alvorlig for demokratiet at mange ikke tør å gå inn i debatter fordi de er redde for reaksjonen, sier han.
Flere politianmeldelser
Politiker Petter Toldnæs har merket seg at uønsket oppmerksomhet mot lokalpolitikere øker.
– Jeg tror mange av oss tenker oss nøyere om nå enn tidligere når vi går ut med budskap.
Han forteller om flere politianmeldelser og færre politikere som tar gjenvalg.
– Jeg har stor forståelse for at folk ikke ønsker å fortsette.
Hets preger også debattklimaet i flere lokale, politiske miljøer.
Sist uke skrev NRK at ordføreren i Kristiansand ble kalt evneveik av en politiker i bystyret.
PST bistår 13-åringer
Problemet øker også for unge politikere.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bistår politikere helt ned i 13 års alderen som møter mye hets, press og trusler.
Nikolai Astrup sier de tar dette på største alvor.
– Vi er avhengig av rekruttering. Det er alvorlig hvis den krasse tonen i debatten skremmer unge vekk fra politikken.
Utviklet veileder
Kommunaldepartementet har laget en ny veileder for lokalpolitikere. De har samarbeidet med PST og Politidirektoratet.
– Den skal gi tips til politikere som blir utsatt for hets, og forebygge slike hendelser, sier Astrup.
Oda Sofie Pettersen (MDG) mener PST sitt mandat til å beskytte politikere må utvides til å også gjelde lokalpolitikere og samfunnsdebattanter.
Ikke bare folkevalgte på nasjonalt nivå.
Det har partiet fremmet på Stortinget.
– I dag må vi selv melde fra til politiet om hets og trusler. Det tar mye tid og ressurser. Denne rapporten gjør forslaget vårt enda viktigere, sier Pettersen.
- LES: