Koronausikkerhet gir mindre jordbær. Kan gi høyere pris i årevis

– Her ser det veldig fint ut. Alt ligger til rette for at det blir en god sesong, sier jordbærbonde Trond Nystuen.

Sammen med Jørn Haslestad i Norsk landbruksrådgivning inspiserer han åkeren. De liker det de ser.

– En litt kjølig mai har gjort at alt har gått veldig pent og pyntelig for seg, sier Haslestad.

Nå venter de på at blomstene skal titte fram. Da kan de ringe rundt en dato på kalenderen fire uker fram i tid. Sesongstart.

Men det er ikke bare blomstring de venter på i år.

– Nei, vi vet jo ikke om vi har noen til å plukke bæra, sier Nystuen.

Vanskelige avgjørelser

I løpet av de neste ukene skal han og andre bærprodusenter ta mange viktige avgjørelser. Skal de bestille emballasje? Skal de sprøyte? Skal de fornye gamle jordbærfelter?

Alle investeringer koster penger og det er stor usikkerhet om hvorvidt det vil betale seg.

– Den beste avgjørelsen jeg tok i fjor var å ikke investere en halv million i et nytt felt, sier Nystuen.

Han planter ikke nytt i år heller. Hvor store dyrkningsarealer som reduseres i år, er ikke klart, men det er en helt klar tendens at det blir mindre.

– I likhet med Trond her, nedskalerer de fleste nå. Og det vil jo i tur gi konsekvenser for de kommende sesongene, sier Haslestad i landbruksrådgivinga.

Leder i bærdyrkerlaget: – Jeg ble skremt da jeg så tallene

Hver tredje jordbæråker er forsvunnet på 20 år

Venter fortsatt på svar

Usikkerheten bunner først og fremst i hvem som skal høste årets avling.

Produksjonen av frukt, bær og grønt har, i likhet med andre næringer, blitt stadig mer profesjonalisert. Dermed har produsentene også blitt avhengige av arbeidshjelp som kan jobben sin til fingerspissene. I mange år har dette vært utenlandsk arbeidskraft.

Men hvor mange av de profesjonelle plukkerne som får lov til å komme til Norge i år er fortsatt, få uker før sesongen starter, uvisst.

Bøndene har blitt bedt om å søke etter norsk arbeidskraft.

– Jeg har hatt møter med Nav, men foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger. Jeg må innrømme at jeg ikke har så høye forventninger, så alle som kommer vil være en bonus, sier Nystuen.

De «vanlige» plukkerne hans sitter i Polen og venter på et klarsignal ingen vet om kommer.

Andre land i Europa tilbyr enklere karanteneregler, så Nystuen har fått melding fra flere som har bestemt seg for å heller plukke asparges i Tyskland i år. Der kan de jobbe fra dag én, her må de sitte ti dager i karantene.

– Den neste uka blir avgjørende. Mister jeg alle de faste plukkerne, får vi ikke plukka jordbær her i år, sier han.

• – Betaler heller 200.000 kroner i karantenehotell enn å ha uerfarne norske
• Bønder mener utlendinger i åkeren gir bedre smittevern enn norsk ungdom

Årslønna henger på trær og må plukkes på tre uker

Bekymret for strenge innreiseregler

Forsøker å rekruttere

Mange har sett til Nav for å finne løsningen på problemet. At de skal kunne hente opp nok arbeidskraft på få uker, til å redde ei hel næring, er det ingen som tror på. Men de har tatt grep.

– Det er jo alltid spennende å se om vi klarer å dekke oppdragene vi får inn, sier Karin Aschim Olerud.

Hun er markedskoordinator ved Nav på Hadeland og sammen med en av jordbærprodusentene i området, klekket hun ut en plan.

– Vi la ut en utlysning på arbeidsplassen.no der vi blant annet fortalte at dette er fysisk krevende arbeid. Vi fikk inn 22 søknader og de som meldte seg skal vi nå ha et informasjonsmøte med – i åkeren.

De som har meldt seg virker ivrige og klare for å gjøre skam på det bildet som er skapt av norske jordbærplukkere.

– Det er jo en viktig del av jobben vår å kunne bidra til å tette de hullene som er i arbeidsmarkedet.

Et bidrag, ja. Men i en vanlig sesong er det mellom 18.000 og 20.000 sesongarbeidere som kommer til Norge. I år er det foreløpig drøyt 2000 som har fått klarsignal til å komme.

• Nav sendte ti arbeidsledige til gård – ingen ble igjen for å gjøre jobben
• Ap om kritikk mot ungdom i landbruket: – Bare tull. Ungdom vil og kan!

Vanskelige tider

– Den situasjonen næringa befinner seg i nå, opplever jeg som svært krevende, sier Widar Skogan.

Han er statssekretær i Landbruks- og matdepartementet og får stadig inn rapporter om innsatsen som gjøres fra hver enkelt frukt-, bær- eller grønnsakdyrker. De gjør det de kan for å opprettholde produksjonen. Men at det blir reduserte avlinger er neppe til å komme unna.

– 2021 har vist seg å bli enda mer krevende enn det 2020 var, sier han.

Han har heller ikke tro på at Nav sitter på løsningen til alle bøndenes utfordringer. Han viser også til historier om dem som rekrutterer i familien, blant naboer og i lokalsamfunnet.

– Det er ikke hele løsningen, men kan være et viktig bidrag. Dessuten har kommet med flere tiltak vi håper skal kunne lette på byrden, sier han.

Blant annet har regjeringa lagt til rette for at de sesongarbeiderne som får komme, kan være her lenger enn vanlig.

De har også satt av penger til opplæring. Bønder som ansetter og lærer opp uerfaren arbeidskraft får opptil 6500 kroner per ansatt. For å få maks utbytte av det, må vedkommende jobbe fullt i minimum to uker.

– Å ha en skoleungdom eller en nyrekruttert plukker i jobb i to uker burde ikke være et vanskelig kriterium å innfri, sier statssekretæren.

Næringa er ikke helt enig i den siste påstanden.

Krever utholdenhet

– Erfaring tilsier at det ikke alltid er så enkelt å få ferske bærplukkere til å stå i jobb så lenge, sier Haslestad.

Det er derfor frukt-, bær,- og grønnsakdyrkere mener det er så viktig å få inn den erfarne arbeidsstaben.

– Det kreves realkompetanse for å klare å stå i slik produksjon. Det er et fysisk tungt arbeid. sier Haslestad.

Denne uka kom regjeringa bøndene i møte. Fram til nå har produsentene kun har hatt mulighet til å søke om å hente arbeidere som har vært på gården tidligere. Nå må de «kun» ha tre år med relevant erfaring for å kunne bli vurdert.

– Vi er fortsatt litt usikre på hvordan denne ordningen skal håndteres, men det kan være et godt bidrag, sier han.

Han er i tvil om ordningen vil redde sesongen og næringa og Skogan vokter seg også for å øke noens forventninger.

– Produsentene må bare bruke alle mulige kanaler for å prøve å skaffe arbeidskraft. Noen vil komme utenfra, men langt fra så mange som vi er vant til. Dette er en krevende situasjon som hver bonde må finne ut av, sier han.

Eksklusive bær

Med lavere produksjon, går prisen opp. Dersom lite av den modne bæra faktisk høstes, stiger prisen ytterligere.

– Jeg opplever at folk har blitt mer bevisst på norsk produksjon. At vi har blitt mer villige til å betale litt mer for norsk mat med god kvalitet og høy matsikkerhet, sier Skogan.

Men det er ikke sikkert bæra kan hentes i butikken.

– For mange nordmenn vil nok konsekvensen være at de må plukke bæra selv. Trolig vil flere bønder åpne opp for selvplukk for å hindre at avlinga råtner i åkeren, sier Jørn Haslestad.

Derfor blir jordbær plukket av nordmenn blir dyrere

Uerfarne jordbærplukkere er mindre effektive enn de utenlandske sesongarbeiderne