Årslønna henger på trær og må plukkes på tre uker

I fjor ble det høstet 33 tonn moreller. Det kan bli enda litt mer i år, men da trengs det folk. Det er hardt arbeid, og arbeidsdagen starter klokka seks om morgenen.

– Det er årslønna vår som skal inn på tre uker, og da må vi stole på at folk kommer på jobb, sier Bergskås.

Strenge innreiseregler har foreløpig satt en stopper for plukkerne fra Litauen som de har hatt på gården i Bø siden de startet produksjonen i 2015. Nå satser de på norsk ungdom, i samarbeid med Nav.

– Nav har gjort en kjempejobb for oss. De har kartlagt i sitt system hvilke folk de hadde til disposisjon, og de har laget en annonse for oss som det har vært veldig god respons på lokalt, sier Bergskås.

Hittil har han ansatt 22 personer, men trenger iallfall 30. De hadde norske ungdommer i arbeid i fjor også. Ungdom som sto på og gjorde jobben, ifølge Bergskås.

– Hovedutfordringen for oss er at når vi ansetter folk som ikke har erfaring i å plukke, så går plukkekostnadene opp. Og vi er litt usikre på om vi greier å nå over hele åkeren. Det er tross alt levebrødet vårt, sier han.

Nå krysser Bergskås fingrene for at regjeringen lemper på restriksjonene for innreise.

– Vi trenger litauernes kompetanse i den gruppa vi har, sier han.

– Jeg tror det er gøy for de norske ungdommene å se hvordan de jobber. Jeg tror de lærer mye av det.

• Lese også: Jordbær plukket av nordmenn blir dyrere

– Bruk oss!

Nav-direktør Hans Christian Holte har oppfordringen til norske grøntprodusenter klar:

– Bruk oss! Det haster åpenbart nå å finne en løsning, og tiden renner ut, det opplever jo også næringen. Da er det viktig at vi får brukt de ressursene som også Nav kan formidle. Vi har gode ressurser som ønsker å bidra inn i næringen, sier Holte til NRK.

Han slår fast at Nav ikke nødvendigvis er hele løsningen.

– Men jeg tror vår kortreiste arbeidskraft kan være et viktig bidrag i landbruksnæringen.

– Mange bønder mener Nav ikke er relevante for de oppgavene som skal løses, hva sier du til det?

– Jeg tror i hvert fall det er et standpunkt som ikke gjelder generelt. Det er mange gode ressurser som kan formidles av Nav, sier Holte.

– Ikke godt nok samarbeid

Nav-direktøren mener at noe av utfordringen har vært at det ikke har vært godt nok og tett nok samarbeid mellom Nav og næringen til å kunne slå fast at Nav, og de arbeidssøkende gjennom Nav, ikke er en del av løsningen.

– Hvorfor har ikke samarbeidet vært godt nok, mener du?

– Det har tatt tid å få det på plass, det har vært variasjoner, sånn at når vi var opptatt av å få næringen i tale tidligere i år, så var det varierende hvor godt samarbeidet kom i gang. Nå har vi dårlig tid, jeg oppfordrer til at vi får fortsatt godt samarbeid der det er godt i gang og også får bredt det utover Norge, sånn at vi får brukt de ressursene som nå ønsker å hjelpe landbruksnæringen med den situasjonen de står i.

Krever lettelser

Men frukt- og grøntnæringen mener Nav overdriver egen betydning. Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, understreker at det er kun lettelser i reisereglene og flere utenlandske arbeidere som kan redde sesongen.

– Det trengs tusenvis av arbeidstagere i sesongen som vi nå ser og føler er i gang. Og det Nav kan bidra med er egentlig dessverre forsvinnende lite, og vil ikke løse de produksjonsutfordringene vi har, sier Brubakk til NRK.

– Hva står på spill?

– Mye av den norske frukt- og grøntproduksjonen sesongen 2020 og 2021 står på spill, hvis ikke vi klarer å få mer arbeidskraft inn når det trengs, svarer Brubakk.

– Men vil dere bruke Nav, slik de oppfordrer til?

– Jo, og det har vi også gjort dette året, men det er ikke nok. Flere krysser av for å jobbe i grøntsektoren, men mange møter ikke opp, stiller ikke opp på intervjuer eller ønsker ikke jobben, sier Brubakk.

Han viser til at dette er jobber som krever kompetanse, erfaring, teknisk innsikt i hvordan maskiner brukes og HMS-kultur.

– Det er ikke bare å komme og begynne å jobbe i grøntsektoren. Vi må ikke ha et nostalgisk bilde av landbruket i år 2020 og 2021, for det er ganske avansert og krever kompetanse.

Strenge vurderinger

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) skriver i en e-post til NRK at det fortsatt vil være strenge vurderinger for innreise av utenlandsk arbeidskraft som vil jobbe med innhøsting i grøntnæringen.

– Det vil fortsatt være strenge vurderinger, men det åpnes nå for at også tre års relevant praktisk erfaring fra andre foretak i grøntnæringen kan gi grunnlag for innreise, sier Bollestad.

Hun presiserer at det er strenge innreiserestriksjoner til Norge, og at regjeringen kun har åpnet for det som har vært ansett som kritisk for å kunne ivareta produksjonen på gården.

– Hovedregelen har vært at det kun er utlendinger som enten har jobbet hos foretaket før, eller som kan fremvise fagbrev eller dokumentasjon på annen relevant utdanning, som har fått innreise, sier Olaug Bollestad.