Bønder mener utlendinger i åkeren gir bedre smittevern enn norsk ungdom

Selv om regjeringen lover penger til opplæring av nordmenn, vil bønder i Trøndelag heller ha inn sesongarbeidere fra Øst-Europa.

Grønnsaksbonde Johan Morten Haugan viser fram en hjertesalat.

HJERTESALAT: Grønnsakbonde Johan Morten Haugan produserer blant annet hjertesalat.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– I fjor tok vi inn mange hundre arbeidere fra Litauen, og det var ikke ett utbrudd på gården. Bare vi får dem inn, går det kjempebra, sier Johan Morten Haugan.

Han er grønnsakprodusent på Frosta i Trøndelag, og han har en tydelig bønn til landbruksminister Olaug Bollestad (KrF): La norske bønder få bruke utenlandsk arbeidskraft, slik de har gjort i mange år.

For å hindre importsmitte vil myndighetene være enda strengere i år enn i fjor med å tillate sesongarbeidere fra Øst-Europa.

Bøndene som har vært avhengige av disse sesongarbeiderne, har heller blitt oppfordret til å ta i bruk norske ungdommer og arbeidsledige til å bistå i såing og innhøsting.

Imidlertid har bønder allerede ytret bekymring fordi norske ungdommer ikke kjenner oppgavene, og at det vil bli kostbart med opplæring.

Derfor har Bollestad nylig sagt at hun vil slenge 40 millioner kroner i potten for å sørge for at de får god opplæring.

Men dette er bønder på Frosta kritiske til.

Dagpendlere vs. arbeidere i kohort

Johan Morten Haugan mener helt klart at om man skal ta hensyn til smittevern, så er arbeidere fra utlandet den beste løsningen.

Disse testes flere ganger på veien til Norge, sitter i karantene, og i tillegg bor de på samme gård som de jobber – uten mye kontakt med andre, sier Haugan.

Om han skal ta inn nordmenn, vil det sannsynligvis bli folk som bor i nærheten, og som dermed drar hjem etter endt arbeidsdag.

– Da frykter jeg for smittevernet der. For hvor mange nærkontakter har ikke de hver dag, med barn, skole, fotballtrening? De dagpendler hver dag, men litauerne bor her på gården i en kohort.

Men er ikke dette like mye et spørsmål om økonomi som smittevern?

– Vi betaler tarifflønn som resten av næringen, så timelønna er den samme uavhengig av hvem som jobber. Men skal vi bruke norsk arbeidskraft må vi doble antall ansatte på grunn av manglende kompetanse. Sånn sett blir det dyrere, men vi får altså ikke fatt i norske arbeidere heller, sier Haugan.

Frostabonden har kontakta Nav om behovet. Han har også stillingsannonse ute.

En åker med hjertesalat på Frosta i Trøndelag.

GRØNNSAKÅKER: Her pleier det å være fullt av sesongarbeidere fra Litauen, men i år er det svært få som får lov til å komme til landet grunnet koronasituasjonen.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Ferieparadoks

Haugan får støtte av sine kollegaer Roar Vold og Inger Oldervik, som også er grønnsakprodusenter.

Oldervik beskriver det som et paradoks at Norge forbereder seg på at folk kan reise til og fra landet på ferie, men at man samtidig ikke vil åpne grensene for utenlandsk arbeidskraft.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor de ikke kan ordne det sånn at vi kan få inn arbeidskraft for å produsere maten vår, sier hun.

– Regjeringen sier at de skal satse på norskproduserte grønnsaker. Da må de se at det er en arbeidskrevende produksjon, og vi har ikke nok hender i Norge.

Roald Vold mener Bollestads tanke er god, men at den ikke er gjennomførbar.

En traktor har lasteplanet halvfullt med hjertesalat som skal plantes.

KLAR TIL PLANTING: Hjertesalaten skal i jorda, men bøndene mangler mange nok hender til å få gjort jobben raskt nok.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Haster med produksjonen

Alle de tre bøndene trenger om lag 20 arbeidere hver, om de kommer fra Litauen og allerede er kjent med arbeidsoppgavene.

Om man skal ta i bruk ferske, norske arbeidere, antar Vold at han vil trenge det dobbelte.

I tillegg begynner det å haste med produksjonen, og da blir det for tidkrevende å skulle bedrive opplæring på opp mot 40 stykker.

– Vi må ha personer som har den relevante erfaringen i vår produksjon, og vi skulle helst ha hatt dem i går, sier Vold.

– Jeg skulle allerede ha begynt med to skift på purresettemaskinen – 16 timer i døgnet. Men jeg har bare fem arbeidere, så det blir ikke mer enn ett skift.

Bøndene Inger Oldervik, Johan Morten Haugan og Roar Vold på Frosta - står foran en traktor, utenfor en låve.

FRUSTRERTE: Grønnsakbøndene Inger Oldervik, Johan Morten Haugan og Roar Vold frykter for at sesongen skal gå i vasken.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Opp mot 1200 søknader innvilget

Bøndene forteller at de tidligere har forsøkt å rekruttere norsk ungdom, men at inntrykket er at de ikke ønsker å jobbe med landbruk. Resultatet er lite effektive produksjonsdager.

– Kanskje de er her to-tre dager, så finner de noe annet og slutter, sier Haugan.

Søknad om bruk av utenlandsk arbeidskraft er sendt til Landbruksdirektoratet. Frostabonden venter spent på svaret.

Ifølge direktoratetet er det på nasjonalt nivå innvilga 1198 søknader. 229 har fått avslag, mens 559 søknader er under behandling. Dette er tall pr. 9. mai.

Statsråd Olaug Bollestad forstår at situasjonen er krevende. I en kommentar skriver hun at begge hensyn må bli ivaretatt på en trygg måte. Både tilgang på kritisk arbeidskraft og strenge tiltak for å hindre smittespredning.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 15.06.2021
1 105
Smittede siste 7 dager
47
Innlagte
789
Døde
1 975 770
Vaksinerte