Skjebneår for norsk jordbær

I sommer kan norske jordbær bli etterspurt og dyre.

I det tradisjonelle jordbærfylket Innlandet er 75 prosent av jordbærarealet forsvunnet på tjue år.

– Jeg ble skremt da jeg så tallene, for dette er dramatisk sier leder i Norges Bærdyrkerlag, Olav Asgeir Etnestad.

Årets jordbærsesong er bare så vidt i gang. Han frykter likevel at mange jordbærprodusenter kommer til å slutte.

Lite lønnsomt

I 1999 ble det søkt om produksjonstilskudd til 19.000 mål med jordbær her i landet. I 2020 var tallet 12.500. Det viser tall fra Statens landbruksforvaltning.

Etnestad mener dårlig lønnsomhet er hovedårsaken til at jordbærbønder enten slutter, eller dyrker mindre bær.

I år vil mangel på arbeidskraft bli avgjørende. Landbruket trenger 18.000 arbeidere. De rekrutteres i hovedsak fra utlandet, men nå er grensene stengt.

Vurderer å kutte ut i år

Det er lite som minner om sommer på Nes på Hedmarken, da vi besøker bonde Rune Hagelund. Det blåser en iskald vind over snøkledd mark.

Hagelund er en av fem jordbærprodusenter i Ringsaker kommune. For tjue år siden var de 40.

Kanskje blir det heller ingen smak av jordbær på gården i år. For to år siden hadde han 70 mål med den ettertraktede bæra. I år vet han ikke hva det blir.

– Slik det ser ut akkurat nå vet jeg ikke om jeg tør å ta sjansen, sier han.

• Les også: I år må du betale mer for de norske jordbærene
• Les også: NHO mener sommerstengte grenser vil være dramatisk for næringslivet

I fjor dyrket han jordbær på 50 mål jord. Mye av bæra råtnet mens arbeidsfolket han trengte satt i karantene.

Skulle grensene åpnes for utenlandsk arbeidskraft er Hagelund derfor likevel betenkt.

– Risikoen er høy både med tanke på økonomi og smittespredning, sier han.

Han mener smittetrykket rundt påsketider blir avgjørende for årets sesong.

Korn og gress kan bli alternativet

– Det som kan redde jordbæra i år er tilgang på kompetent arbeidskraft, sier Olav Asgeir Etnestad.

Regjeringa har kommet med en garanti som sikrer at permitterte, som tar jobb i landbruket, ikke skal tape penger. I tillegg har Nav fått i oppdrag å finne arbeidskraft til landbruket.

• Les også: Dårleg erfaring med norske jordbærplukkarar: – Den første gav seg etter sju korger
• Les også: Maja og Laila er dei første norske jordbærplukkarane her på ti år

– Men for jordbærprodusentene haster det. Mange trenger arbeidskraft nå, og behovet øker framover mot påske, sier han.

Han er ekstra bekymret fordi erfarne arbeidere med spisskompetanse ikke er så lett å erstatte.

– Det blir spennende å se om jordbærbøndene heller velger å satser på korn eller gress, sier Etnestad.

Vil sende ungdom i jordbæråkeren

Landbrukspolitisk talsmann for Ap, Nils Kristen Sandtrøen, tror ungdom kan bidra til å redde innhøstinga i sommer. Ap foreslår for Stortinget at Nav og faglagene får støtte til å gjennomføre opplæring i samarbeid de videregående skolene.

– Vi vet at det kun er halvparten av ungdom som får sommerjobb i Norge. Når vi vet at det er mange tusen ungdommer som trenger sommerjobb og næringa trenger flere tusen vil vi koble dem, sier Sandtrøen.

– Men vil ungdom jobbe ute i åkeren om sommeren?

– Vi har masse flotte, engasjerte og flinke ungdommer som vil ta i et tak, mener Nils Kristen Sandtrøen.

Han viser til at det i tillegg er 50 000 unge under 30 år som står uten arbeid og mener mange av dem kan få tilbudet om jobb hos bønder som sliter med å skaffe nok folk til innhøsting.