Tankskipet flerret opp 45 meter av fregatten

Bildet øverst i denne saken er blant de aller første som ble tatt etter sammenstøtet mellom KNM «Helge Ingstad» og «Sola TS» i Hjeltefjorden natt til 8. november.

Bildet er tatt fra en vinkel som viser hvor mye av skroget på fregattens styrbord side som ble skadet i kollisjonen.

– Politiet er kjent med at skadene på KNM «Helge Ingstad» i sum er omfattende. Bildet viser deler av de utvendige skadene, og taler for seg selv, konstaterer Frode Karlsen, seksjonsleder i Vest politidistrikt.

Bildet ble tatt litt før klokken 08 om morgenen kollisjonsdagen. Mannskapet hadde forlatt fregatten, men en av slepebåtene jobbet fortsatt med å presse det 134 meter lange fartøyet mot land.

NRKs journalist hadde uforvarende beveget seg inn i forbudssonen som ble satt opp etter kollisjonen, og NRK har etter at dette ble kjent unnlatt å bruke bildet før i dag. Vest politidistrikt sier nå de ikke har innsigelser til at bildet benyttes.

Lørdag går Forsvaret for første gang ut med hvor omfattende skader fregatten fikk i skroget i kollisjonen.

– Flengen er ca. 45 meter lang, sier pressevakt Per-Thomas Bøe i Forsvaret til NRK, etter å ha innhentet estimatene fra dem i Sjøforsvaret som har vært tettest på fregatten etter forliset.

• Les også: Seks nordmenn og én amerikaner på broen da fregatten kolliderte

– Ble revet opp bakover, og krenget kraftig

– Dette bildet viser at det er selve ankerklysset som har truffet først. «Helge Ingstad» har blitt revet opp rett bakover en del meter, før den har krenget kraftig mot babord, mener Erik A. Tveten.

Ankerklyss er forsterkede hull i skipsskrog som ankeret kan fires ut og inn gjennom. På «Sola TS» stikker ankerklysset langt ut fra skroget, for å unngå at ankeret skal treffe skipssiden på vei inn og ut.

Erik A. Tveten leder Tveten Marine AS, og har i 35 år jobbet som havaribesiktiger og takstmann for større fartøy som har grunnstøtt, kollidert, sunket eller brent.

Menige om bord har fortalt dramatiske historier om hvordan lugarer ble knust og vannet fosset inn.

Havariekspert Tveten har satt seg grundig inn i hendelsesforløpet, og studert en rekke bilder av fartøyene i ettertid. Han fastslår at det er ankerklysset som i hovedsak har forårsaket skadene.

– Jeg har mine tvil om dette blir båt igjen, har Tveten tidligere uttalt til Aftenposten.

• Les også: Sjøforsvaret vil granske eldre ulukker

– Kreftene ville også revet hull i tykkere skrog

Etter å ha sett på NRKs bilde, fastslår Tveten at ankerklysset også må ha revet opp mye av KNM «Helge Ingstads» skrog under havoverflaten.

– De store skadene er en ren følge av fysikkens lover. Et stort og tungt tankskip med en fart på 7 knop treffer «Helge Ingstad», som holder 17 knop – 34 km/t. De massekreftene som barker sammen der, ville også revet hull i tykkere skrog enn «Helge Ingstads», sier Tveten.

Han fastslår altså at fregatten må ha krenget kraftig mot babord etter sammenstøtet.

– Det er normalt når du dytter et skip så høyt oppe. Skipet krenger og ankerklysset river opp skroget nedover mot vannlinjen og videre under. Tankskipet trenger klysset inn i «Helge Ingstad» når den kommer i full fart, sier Tveten.

• Les også: Krigsskipet mot oljetankeren

– Utrolige tilfeldigheter

Han mener sammenstøtet kunne fått et langt mindre alvorlig utfall hadde det ikke vært for det utstikkende ankerklysset og treffpunktet.

– Det er utrolige tilfeldigheter som har gjort at ankerklysset har klatret nedover og revet opp fregatten. Skipene kunne truffet hverandre på så mange andre måter som ville gitt et mindre alvorlig utfall, mener Tveten.

Bildene av «Sola TS» etter kollisjonen viser at ankeret på styrbord side er ute. Tveten mener ankeret også har bidratt til skadene i fregattens skrog.

Tankskipets anker ble dratt ut omtrent 20 meter i kollisjonen. Ankerklyssets maling ble skrapt bort, klysset var skjøvet inn og ble slått hull på, ifølge skaderapporten Sysla har fått innsyn i.

• Les også: – Var 700 meter unna tankskipet da beskjeden kom: «Ta styrbord med en gang!»

– Man springer for å redde livet

Sjøforsvarssjef Nils Andreas Stensønes er også skeptisk til hvor mye av fregatten som kan reddes etter skadene på skroget og ukene under vann.

– Hvor store skadene er, får vi komme tilbake til når vi har fått fartøyet på land. Men elektronikk og saltvann er jo sjelden en god kombinasjon, har Stensønes uttalt til NRK.

Sjøforsvaret ønsker ikke å kommentere hendelsesforløpet før Havarikommisjonen og politiet er ferdige med sine undersøkelser.

Havariekspert Tveten tror lengden på flengen hadde betydning for at fregatten gikk ned.

– Når skroget rives opp så langt bakover, sprer skadene seg over så mange vanntette seksjoner at flyteevnen blir sterkt svekket, sier Tveten.

Det er foreløpig ukjent hvor mange av de vanntette dørene som ble stående åpne da mannskapet forlot skipet. Tveten er klar på at dette uansett ikke er noe å klandre besetningen på KNM «Helge Ingstad» for.

– Når mannskapet må rømme i full fart, kan mange vanntette dører bli stående åpne. Vannet trenger lenger inn i skipet, og det er med stor sannsynlighet årsaken til at skipet fylte seg helt med vann. Men her er det ikke noe å kritisere mannskapet for. Man springer for å redde livet, sier Tveten.

• Les også: Sjøforsvarssjefen: – Kun psykologene og prestene vet hva som skjedde