Hopp til innhold

Sjøforsvarssjefen: – Kun psykologene og prestene vet hva som skjedde

HAAKONSVERN (NRK): I et stort NRK-intervju forteller Nils Andreas Stensønes at det var planlagt navigasjonstrening på KNM «Helge Ingstad» før kollisjonen. Sjøforsvarssjefen avviser heller ikke at vanntette skott sto åpne da fregatten sank.

Nils Andreas Stensønes

– VET IKKE HVOR MANGE SOM VAR PÅ BROEN: – Vi har valgt å ikke spørre personellet, fordi vi ikke vil påvirke dem, sier Nils Andreas Stensønes når NRK treffer ham på kontoret på Haakonsvern fredag.

Foto: Christian Lura / NRK

Nils Andreas Stensønes setter seg ned med NRK på Haakonsvern etter sin mest hektiske uke som leder noensinne.

Kontreadmiralen er sjef for Sjøforsvaret. Natt til torsdag i forrige uke svekket de Norges forsvarsevne, da de kjørte en av sine fem fregatter rett inn i et 250 meter langt og 44 meter bredt tankskip.

54-åringen har måttet navigere mellom kritiske spørsmål om sikringen av fregatten og miljøkonsekvenser, følge opp mannskapet som var om bord, forsvare kvinnelige kollegaer som hetses, og ikke minst finne ut hvordan ulykken kunne skje.

Det siste – og viktigste – spørsmålet, har sjøforsvarssjefen så langt ikke villet dele sine tanker om i offentligheten. Nå forklarer han det med at han rett og slett ikke vet hva som skjedde i minuttene før KNM «Helge Ingstad» krasjet.

– Vi har valgt å ikke spørre personellet, fordi vi ikke vil påvirke dem. Selvfølgelig forteller de til våre psykologer og prester. Men de har taushetsplikt, så de forteller det ikke videre, sier Stensønes.

Bilder fra kystverket.

Bilder fra Kystverket.

– Vet ikke hvor mange som var på broen

Stensønes forklarer at Sjøforsvaret har gitt Havarikommisjonen og politiet tilgang på dataene og besetningen, og at de selv først senere skal gjennomgå data og snakke med mannskapet i sin egen undersøkelse.

– Vet du hvor mange som var på broen på «Helge Ingstad» da ulykken skjedde?

– Nei.

– Skal vi tro på at ledelsen i Sjøforsvaret ikke har diskutert seg imellom, og ikke har noen teorier, i alle fall, om hva som kan ha skjedd?

– Vi, som alle andre, følger med og tenker, det er helt umulig å unngå. Men så har vi erfaring med at den første informasjonen du får om en slik hendelse i beste fall er ukomplett. Derfor er det viktig at vi skaffer oss et så komplett bilde som mulig, før vi trekker noen konklusjoner, sier Stensønes.

– Gjør inntrykk

Åtte dager er gått siden vaktlaget på broen lot være å sakke farten og svinge styrbord, og fikk høyre akterende på milliardfregatten flerret opp av det 28 ganger tyngre tankskipet.

Menige fikk lugarene smadret, vannet fosset inn.

– Det gjør inntrykk å snakke med unge, flotte mennesker som har opplevd noe sånt, sier sjøforsvarssjefen.

Stensønes sier han har snakket med hele besetningen på KNM «Helge Ingstad».

– Venter på Havarikommisjonen

Når NRK spør om årsaken til at han likevel sier han ikke vet hva som skjedde, dreier han ikke utenom Havarikommisjonen og politiets rolle i saken.

Stensønes sier Sjøforsvaret vil avvente deres konklusjoner og egne interne undersøkelser. Han hevder Sjøforsvaret vil ha en «åpen og ærlig prosess på dette», men sier altså at de ikke vil informere før de har et «komplett bilde».

– Dere har bedt om at det ikke spekuleres om årsakene til ulykken, men samtidig sier dere veldig lite selv. Når det nå ligger en fregatt til fire milliarder kroner under vann, har dere ikke da en plikt til å informere offentligheten så raskt dere kan?

– Jo, og en sånn hendelse skal ikke skje, og det er ingen som er mer interesserte i å komme til bunns i det enn det vi er.

– Forstår du at informasjonsbehovet er stort der ute?

– Ja, det er tydelig. Og jeg forstår det informasjonsbehovet, men samtidig vet jeg at å gjøre vurderinger basert på deler av informasjon, ofte kan lede til falske eller skjeve konklusjoner. Så vi er avhengige av at vi får et komplett bilde fra Statens havarikommisjon, og av det vi kan få fra vår egen interne undersøkelse.

Kollisjonen er et faktum mellom skipene

ILLUSTRASJON: Skadene tyder på at tankskipet traff fregattens høyre akterende.

– Var satt av tid til navigasjonstrening

Stensønes har jobbet i Sjøforsvaret siden 1983. I løpet av de siste åtte dagene er navnet hans nevnt i norske medier flere ganger enn fra han ble født og frem til ulykken, viser tall fra Retriever.

Mange ønsker svar på hvordan fregatten kunne krasje, men foreløpig har det kommet få konkrete opplysninger om hva som skjedde før kollisjonen var et faktum.

Nato har meldt at fregatten drev navigasjonstrening da ulykken skjedde. Sjøforsvarssjefen bekrefter at det var satt av tid til dette da skipet var på vei hjem fra øvelsen Trident Juncture, men vil ikke si om det pågikk noen spesiell form for trening i forkant av ulykken.

– Ja, det var satt av tid til navigasjonstrening. Det er normalt. Det er en tid tilgjengelig for skipssjefen, men nøyaktig hva fartøyet gjorde på dette tidspunktet, det må undersøkelsen og Statens havarikommisjon komme tilbake til når de har oversikt over situasjonen, sier Stensønes.

Begrepet navigasjonstrening kan romme forskjellige øvelser med ulike instrumenter, men det er ofte en fregatt bare «seiler normalt» selv om den på papiret er i «navigasjonstrening».

– Godt synlig på radar

AIS-systemet til «Helge Ingstad» var slått av, og den så også mindre ut på radaren enn den egentlig er. Sjøforsvarssjefen sier fregatten likevel var godt synlig.

– Radarekkoet fra en fregatt er mindre enn radarekkoet fra et normalt, tilsvarende stort fartøy. Men de er langt fra usynlige, de er godt synlige på radar i normal navigasjonssammenheng, sier Stensønes.

Han avviser også at fregatten var involvert i noen ubåtjakt, slik enkelte har spekulert i.

– Det er ingenting som tilsier at det skulle være et sånt oppdrag, nei.

Stensønes vil ikke kommentere verken om «Helge Ingstad» fulgte med på VHF-kanalen de plikter å lytte til når de seiler i Fedje sjøtrafikksentrals virkeområde, hvilke instrumenter de brukte på broen, om fregattens systemer kan ha blitt utsatt for «jamming», eller om de seilte med vanlige navigasjonslanterner.

– Det hadde vært vaktskifte på fregatten like før ulykken. Skjedde det noe i overleveringen mellom vaktlagene?

– Vi har ikke tilgang til, og har ikke gått inn i nøyaktig hva som skjedde i forløpet. Det er dét vår interne undersøkelse skal gjøre. De skal finne ut hva som skjedde og hvorfor, og også hva vi kan lære for å kunne unngå at noe sånt skal skje.

Laster innhold, vennligst vent..

– Vet ikke om vanntette skott ble lukket

Etter ulykken har Sjøforsvaret fått kritikk for sikringen av fregatten, som sank da wirene som festet den til land, røk.

– Vi sa hele tiden at det var en ustabil situasjon. Vi hadde begrenset informasjon, vi brukte den kompetansen som var tilgjengelig på Vestlandet, og disse ekspertene jobbet med den tiden som var tilgjengelig. Det var en kamp, både mot naturkreftene og klokken, sier Stensønes.

Fregatten har 13 vanntette skott som skal hindre at vann brer seg i skipet. Noen av disse skal ha blitt ødelagt i kollisjonen, men sjøforsvarssjefen sier han ikke vet om de resterende ble lukket før wirene røk og skipet sank.

– Vi får komme tilbake til nøyaktig hvordan tilstanden var da de kolliderte og da de forlot fartøyet.

– Er det en del av prosedyren å lukke disse vanntette skottene?

– Ja, det er en del av prosedyren, men det avhenger av situasjonen. Det viktigste er å redde folk. Så du sender ikke folk ned for å tette et vanntett skott, hvis faren for personellet blir for stor. Det er en vurdering som ledelsen om bord gjør på stedet, med den informasjonen de har der.

Stensønes sier han har stor tro på at fregatten skal la seg heve.

– Hvor store skadene er, får vi komme tilbake til når vi har fått fartøyet på land. Men elektronikk og saltvann er jo sjelden en god kombinasjon, konstaterer han.

– Vondt å se fregatten under vann

Besetningen på 137 returnerte tirsdag til Haakonsvern. Der ivaretas de av psykologer, leger og prester. Skikketheten til hver enkelt skal grundig vurderes før de får seile igjen, og ingen skal heller tvinges til sjøs.

– Så langt er det ingen i besetningen som har ønsket å gå på land. Men det er ikke dermed sagt at det ikke kommer senere. De skal føle seg trygge på at hvis de sier «dette går ikke», så skal vi finne en løsning på det.

Sjøforsvarssjefen sier lydloggen VG publiserte gjorde dypt inntrykk på ham. Det samme gjør det å se «Helge Ingstad» ligge under vann.

– Det gjør et forferdelig inntrykk. Det er skikkelig vondt å se. Det første du tenker på som leder, er personellet. Vi er veldig glade for at samtlige kom i land, og at det bare var mindre skader. Men det er klart at å miste et fregattskrog, det gjør et kraftig inntrykk på en marineoffiser, sier Stensønes.

KNM Helge Ingstad

SVEKKET BEREDSKAP: Norge har så langt ikke sendt noe nytt skip til Nato etter ulykken.

Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

– Har betydning i krisesituasjon

KNM «Helge Ingstad» var Norges bidrag til Nato-flåten SNMG1. Så langt er ikke noe nytt skip sendt.

– Den vurderingen er gjort i samråd med Nato, sier Stensønes.

Han har allerede begynt å planlegge for en fremtid med fire fregatter i stedet for fem.

– Det er ingen tvil om at det får konsekvenser. Vi jobber for at de skal bli minst mulig, men vi vil fortsatt ha én fregatt mindre hvis vi kommer i en krisesituasjon, fastslår sjøforsvarssjefen.