NRK Meny
Normal

Monika-varslerens advokat: – Varslingssaker preges av passive og unnvikende toppledere

Robin Schaefers advokat vil lære norske ledere å takle varsler fra sine ansatte. – Monika-saken har inspirert meg sterkt, sier Toril Wik.

Toril Wik

SKRIVER BOK: Toril Wik (61) er utdannet advokat og har tilleggsutdanning i organisasjonspsykologi. Nå vil hun bidra til at norske ledere håndterer varslingssaker bedre. – Norge mangler litteratur om varsling sett fra lederens perspektiv, sier Wik.

Foto: Jon Bolstad / NRK

De siste årene har hun blant annet markert seg som «gransker» i arbeidskonflikten ved Den Nationale Scene. Men de fleste kjenner nok 61-åringen best som advokaten til Robin Schaefer – politimannen som varslet om manglende etterforskning av Monika Sviglinskajas dødsfall.

Nå har Toril Wik bestemt seg for å skrive bok om norske topplederes håndtering – eller snarere mangelfulle håndtering – av nettopp varslingssaker.

– Jeg har gjennom to år intervjuet flere toppledere både i det private og offentlige. Samtlige forteller at de har feilet i varslingssaker. De deler erfaringene for at andre skal kunne lære, forteller Wik.

I 2015 gikk Geir Gudmundsen av som politimester etter håndteringen av Monika-varselet.

– Den saken har vært med på å inspirere meg sterkt. Jeg har spurt meg hvorfor ledere ikke klarer å handle raskt og adekvat på varsler om det vi utenforstående helt åpenbart ser er kritikkverdige forhold, sier Wik.

– Lang tidsbruk gir eskalering

Topplederne har blottlagt sine feilskjær mot lovnader om anonymitet i boken.

– Etter å ha analysert materialet, sitter jeg igjen med «passiv, unnvikende ledelse» som en tydelig hovedoverskrift. Det er dét som kjennetegner sakene, og gjør at konfliktene ofte er særdeles sterke når lederen først går inn i dem. Det er en unødvendig eskalering, mener advokaten.

Arbeidsmiljøloven pålegger virksomheter med minst fem ansatte å ha rutinefestede fremgangsmåter for oppfølging av varsler. Mange forsømmer den «aktivitetsplikten» lovteksten utløser, mener Wik.

– I mange saker skjer det ingenting før saken kommer i media, ofte som en siste utvei fra varsleren, og gjerne lenge etter første varsel. Lang tidsbruk kan eskalere konflikten og virke sterkt skadelig, også fordi forholdet det ble varslet om, ikke er raskt grepet fatt i.

Anne Cathrine Frøstrup

– RASK HÅNDTERING VIKTIG: – Det at en griper tak i saken med én gang, gir regelmessig en bedre situasjon, sier Anne Cathrine Frøstrup, leder for regjeringens ekspertutvalg for varsling.

Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK

– Forstår ikke alvoret

Dette støttes av Anne Cathrine Frøstrup, leder for det regjeringsoppnevnte varslingslovutvalget. 15. mars leverer de sine råd til om norske varslingslover bør endres.

– Vi har jobbet veldig mye med å sette oss inn i hva som gjør at det går bra, og at det går galt. Det at en griper tak i saken med én gang, gir regelmessig en bedre situasjon både for den som varsler og den omvarslede – og for virksomheten, som da kan få løst utfordringene raskest mulig, sier Frøstrup.

– Hvorfor griper ikke ledere tak i varslingssakene med én gang?

– Hos dem jeg har intervjuet, handler det blant annet om at de ikke har forstått alvoret. Det har manglet på rutiner, eller de har ikke evnet å bruke de som eksisterer, sier Wik, hvis Fritt Ord-støttede bok etter planen utkommer på Gyldendal om et års tid.

– Hovedmotivasjonen min er bedre ledelseshåndtering av varslingssaker. Det vil gagne alle. Det er også motivasjonen til dem som stiller opp; å hjelpe andre ledere til å styre unna fallgruvene de selv har gått i.

Siste video

Programleiar: Tale Hauso
Panini-bølgen sprer seg over landet under VM.
Kvinner i klart undertall gatelangs i Bergen. Nå blir det endring.