Hopp til innhold

Ekspertene er svært kritiske til Riksadvokatens behandling av Monika-varsleren

– Man begynner igjen å undergrave Robin Schaefers posisjon som varsler. Det er høyst alvorlig, sier Birthe Eriksen om det hun mener er blant rettshistoriens viktigste varslingssaker.

Birthe Eriksen

– SCHAEFER UNDERGRAVES SOM VARSLER: Birthe Eriksen er utnevnt til regjeringens ekspertutvalg om varsling. Hun jobber til daglig som advokat her hos Guide Advokat, blant annet for narkovarsleren i bergenspolitiet.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Rettssikkerheten i Norge er ikke slik den burde være, mener Robin Schaefer, etter Riksadvokatens endelige punktum i varslersaken hans.

I et seks sider langt brev listet han og advokat Toril Wik opp en rekke punkter ved saksbehandlingen de ba Riksadvokaten utdype. De fikk nei. I stedet kan saken komme opp for regjeringens nye ekspertutvalg for varsling.

NRK har snakket med flere varslingseksperter. De stiller seg i likhet med Wik og Schaefer sterkt undrende til flere av Riksadvokatens vurderinger i saken.

Riksadvokaten er forelagt kritikken, men har ikke ønsket å la seg intervjue.

Rapporteringsplikt og varslervern

For det første stiller varslingsekspertene spørsmål ved Riksadvokatens vurdering av varslervernet opp mot rapporteringsplikten politimenn har etter politiinstruksen.

I Riksadvokatens opprinnelige vedtak (ekstern lenke) påpeker han at Schaefer som politimann hadde plikt til å melde fra om feilene i Monika-saken:

«Robin Schaefers vurdering av at etterforskingen av Monikas dødsfall ikke hadde vært forsvarlig og ikke i samsvar med kravet til høy kvalitet, omfattes etter riksadvokatens syn av denne rapporteringsplikten».

Men om, og når, Schaefer hadde rettighetene og lovbeskyttelsen mot gjengjeldelse som følger av en varslerstatus, sår Riksadvokaten langt mer tvil rundt.

Robin Schaefer

VAR HAN EN VARSLER?: Flere eksperter mener Riksadvokaten på flere områder nå sår tvil om hvorvidt Robin Schaefer var en varsler da han sa fra om feilene i Monika-saken.

Foto: Anders Tesdal Galtung / NRK

«Ikke samme behov for varslingsregler»

Riksadvokaten tolker nemlig forarbeidene til Stortingets nye varslingsregler fra 2005 slik at det «ikke er samme behov for "varslingsregler"» når en arbeidstaker har rapporteringsplikt, slik Schaefer hadde etter politiinstruksen.

Varsling etter rapporteringsplikten «må formodes å være i samsvar med arbeidsgivers interesser, slik at interessekonflikt normalt ikke skal kunne oppstå», grunngir Riksadvokaten.

Det er imidlertid velkjent at det var flere ulike interesser internt i Hordaland politidistrikt i Monika-/Schaefer-saken. Og det står heller ingenting eksplisitt i forarbeidene om at en virksomhet med rapporteringsplikt har mindre behov for varslingsregler.

Tvert imot er den generelle intensjonen bak å oppdatere lovteksten «å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket», og ikke minst «å styrke retten til å varsle».

– Dette var faktisk noe lovgiver var veldig klar på, det står til og med i selve lovteksten at en ansatt alltid kan varsle. Og internasjonal forskning på feltet viser at det er vel så viktig med varslingsregler i virksomheter der arbeidstakere har rapporteringsplikt, sier Birthe Eriksen, en av Norges fremste varslingseksperter.

Video Bjarne Håkon Hansen ga millioner til organisasjon uten utlysning

– VIKTIG SAK: – Dette var en viktig sak den gangen jeg jobbet med den for 11-12 år siden, sier tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Foto: Nyhetsspiller

Hanssen: – Det var en viktig sak

Hun får støtte av Wiersholm-advokat Jan Fougner, som ledet gruppen som på oppdrag fra Justisdepartementet vurderte Schaefer-saken.

«Varslingsreglene gjelder alle arbeidstakere, uansett hvilken stilling de har og uansett hvilke plikter de har. Om Riksadvokaten mener noe annet tar Riksadvokaten feil», skriver Fougner i en Ytring hos NRK.

Bjarne Håkon Hanssen var som arbeidsminister for Arbeiderpartiet ansvarlig for departementet som gjorde forarbeidene til varslingslovgivningen.

Han sier det var viktig å oppdatere arbeidsmiljøloven på dette feltet, men klarer ikke rekapitulere departementets intensjoner bak paragrafene Stortinget til slutt vedtok.

«Dette var en viktig sak den gangen jeg jobbet med den for 11-12 år siden. Siden den gang har jeg ikke vært inne i problemstillingen. Jeg tør rett og slett ikke å begi meg inn i en vurdering av lovgivers intensjoner. Til det er det for lenge siden til at jeg stoler på hukommelsen», skriver Hanssen i en e-post til NRK.

– Svært underlig

Eriksen forstår ikke hvordan Riksadvokaten kan komme frem til at det «ikke er samme behov for "varslingsregler"» ved rapporteringsplikt.

Tolkningen av varslingsparagrafene og lovforarbeidene gjør altså at Riksadvokaten regner det som «ikke klart» at Schaefer hadde varslingsrett da han sa ifra om Monika-saken i januar 2014.

Den oppfølgende e-posten Schaefer sendte til ledelsen to måneder senere, er heller ikke «et varsel i henhold til arbeidsmiljøloven», fastslår Riksadvokaten i vedtaket.

– Jeg finner det svært underlig, sier Robin Schaefers advokat Toril Wik om Riksadvokatens tolkning av rapporteringsplikten og varslervernet.

Schaefer og Wik krevde en utdypende forklaring på hvorfor Riksadvokaten konkluderte som han gjorde, men i stedet ble saken lagt død.

Kjetil Rekdal UNIO

ØNSKER HABILITET: – I Monika-saken har vi gang på gang påpekt at vurderingene må foretas av en objektiv, nøytral og habil instans, sier Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

«Kritikkverdige forhold»

I det opprinnelige vedtaket skriver Riksadvokaten også at han er usikker på om varslingslovgivningen i det hele tatt gjelder den typen «enkeltstående feil» Schaefer kritiserte i Monika-saken.

Også dette skaper reaksjoner. Birthe Eriksen mener Riksadvokatens tolkning av begrepet «kritikkverdige forhold» er overraskende og litt fremmedartet.

– Skulle man tatt konsekvensen av denne forståelsen, betyr det at man ikke er en varsler hvis man for eksempel sier ifra om en stor enkeltstående korrupsjonssak i en offentlig virksomhet, mener Eriksen.

Arbeidsmiljøloven slår fast at «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten».

«Rent språklig favner begrepet "kritikkverdige forhold" vidt, og omfatter også enkeltstående, individuelle og skjønnsmessige feil ved enkeltsaksbehandling», mener Riksadvokaten.

Men «[d]et sentrale for lovgiver ved vedtakelsen av varslingsreglene synes imidlertid å ha vært å sikre varsel om systematiske feil, mangler, ulovligheter etc.», skriver han videre.

I forarbeidene til varslingsreglene står det imidlertid ingenting om at enkeltstående feil ikke kan være «kritikkverdige forhold» etter loven.

Forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad, mener også det er åpenbart at Monika-saken handler om kritikkverdige forhold.

– Et besynderlig vedtak

Birthe Eriksen har doktorgrad i varsling, er tidligere NHH-forsker, og nå advokat blant annet for narkovarsleren i Bergen. Hun sitter også i regjeringens ekspertutvalg om varsling, som har fått Schaefer-saken til vurdering fra Riksadvokaten.

Hun understreker at hun uttaler seg som privatperson, og ikke i kraft av ekspertutvalgvervet. Hun mener likevel saken er så viktig at hun føler det er riktig å gå ut med hva hun mener om Riksadvokatens endelige punktum.

– Sagt forsiktig, fremstår dette spesielt. Basert på min erfaring med varsling, kunnskap om feltet og de rettskildene jeg kjenner til, så er dette vedtaket besynderlig. Jeg stiller meg uforstående til det. Og jeg stiller meg også uforstående til at Riksadvokaten ikke vil gi noen tilleggsbegrunnelse på helt saklige spørsmål, sier Eriksen.

Riksadvokaten sier til NRK at han har gitt en uvanlig «utførlig begrunnelse» for vedtaket om at ingen i politiet kan straffes for behandlingen av Schaefer, og mener altså det ikke er grunn til å innfri Schaefer og advokatens krav om en tilleggsbegrunnelse.

Birthe Eriksen

– HØYST ALVORLIG: – Dette er en av rettshistoriens viktigste varslingssaker, og da er det beklagelig at Riksadvokaten ikke tar behovet for klare svar på større alvor, sier varslingsekspert og advokat Birthe Eriksen.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Høyst alvorlig

Det er Birthe Eriksen uenig i.

– Begrunnelsen for vedtaket fremstår ikke dekkende. Man lar viktige ubesvarte spørsmål bli hengende i luften på et felt hvor det er et skrikende behov for klarhet; i hvordan justismyndighetene forholder seg til varslere og varsling.

– Og ikke nok med det: Etter alt vi har vært igjennom i denne saken, begynner man igjen å undergrave Robin Schaefers posisjon som varsler. Det er høyst alvorlig, mener Eriksen.

Hun sier spørsmålene Wik og Schaefer stiller er av stor prinsipiell betydning, og at det skaper unødvendig usikkerhet for ansatte i politi- og justissektoren når de ikke blir besvart.

– Tar ikke en av rettshistoriens viktigste saker på alvor

Varslingseksperter NRK har snakket med, mener Riksadvokaten egentlig ikke hadde trengt å vurdere straffeaspektet i Schaefer-saken i det hele tatt, og stiller spørsmål ved om han gjør det for å «renvaske» politilederne ytterligere.

I tillegg kan Riksadvokatens oversendelse av saken til ekspertutvalget tolkes som et forsøk på å «forsikre seg mot kritikk», ved at han ved å reise disse problemstillingene viser at han tar saken på alvor, mener NRKs kilder.

Eriksen mener det er flere grunner til at Riksadvokaten burde imøtekommet Schaefer og Wiks krav om tilleggsbegrunnelse.

– Uten en fullgod begrunnelse, blir det også vanskelig å overprøve vurderingene Riksadvokaten har gjort. Dette er en av rettshistoriens viktigste varslingssaker, og da er det beklagelig at Riksadvokaten ikke tar behovet for klare svar på større alvor, sier Birthe Eriksen.

– Hvorfor tror du Riksadvokaten velger å ikke svare på disse spørsmålene?

– Jeg tror jeg vil nøye meg med å si at jeg har vanskelig for å forstå Riksadvokatens valg og vurderinger i denne saken, sier varslingseksperten.

Tor-Aksel Busch

TAUS: Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Varslingssaker må undersøkes av nøytrale

Også den øverste representanten for de politiansatte i Robin Schaefers distrikt er kritisk til Riksadvokatens vurderinger.

– Jeg er av den veldig klare oppfatningen at Schaefer er å anse som varsler allerede våren 2014. Alle opplysninger jeg sitter på og min kjennskap til varslerregelverket tilsier det, sier Kjetil Rekdal, leder i Politiets Fellesforbund Vest.

Han mener Riksadvokatens konklusjon skaper usikkerhet for politifolk, men stiller også spørsmål ved om det i det hele tatt er riktig at det er Riksadvokaten som behandler slike klager.

Rekdal påpeker at Riksadvokaten har ansvaret for Spesialenheten, som behandlet saken først, og at det også var Riksadvokaten som tok ut tiltalen i Monika-saken.

– Det er Riksadvokaten som er ansvarlig for å ta ut tiltale i drapssaker. Og Monika-saken er en drapssak. Vi er generelt svært lite tilhenger av at etater selv skal vurdere om de har gjort feil eller lovbrudd, og i Monika-saken har vi gang på gang påpekt at vurderingene må foretas av en objektiv, nøytral og habil instans, sier PF-lederen.

– Tror du Riksadvokatens roller i denne saken har påvirket avgjørelsen hans i Schaefers klagesak?

– Det spørsmålet må du nesten rette til ham. Det jeg påpeker, er at han er ansvarlig for å ta ut tiltale i drapssaker, som Monika-saken er, og at det er viktig for oss at undersøkelser i varslingssaker gjøres av en nøytral part, sier Rekdal.

Riksadvokaten: – Opp til utvalget å vurdere

Riksadvokaten skriver på egne nettsider at han legger «stor vekt på å [ ...] delta i den løpende offentlige debatt om kriminalpolitiske spørsmål».

Nå har han altså gjort regjeringens ekspertutvalg oppmerksom på problemstillingene knyttet til «kritikkverdige forhold» og forholdet mellom rapporteringsplikten og varslervernet, og mener det ikke er naturlig å la seg intervjue nå.

Riksadvokaten har avvist NRKs mange intervjuforespørsler både om Schaefer-saken spesielt og om problemstillingene knyttet til «kritikkverdige forhold» og varslervern/rapporteringsplikt generelt.

«Vårt brev om grenseoppgangen mellom rapporteringsplikt og varsling ligger nå hos ekspertutvalget. Det blir opp til utvalget å vurdere den problemstillingen vi har pekt på», skriver kommunikasjonssjef Mie Skarpaas i en e-post.

– Trist punktum

Sissel C. Trygstad

Sissel C. Trygstad

Sosiolog, varslingsforsker og forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad, har fulgt Monika-/Schaefer-saken fra utsiden med stor interesse.

– Hvordan synes du Norge har behandlet Robin Schaefer som varsler?

– Han har fått Fritt Ord sin pris, og han har fått erstatning, så samfunnet har helt klart anerkjent ham som en varsler. Men så synes jeg nok at det nå, med denne siste klagebehandlingen, sås litt tvil om hvorvidt Schaefer var en varsler. Og det sender også noen signaler til andre, om at i politiet skal man passe seg for å varsle.

– Hva tenker du om at det blir punktumet i denne saken?

– Det synes jeg er trist.