NRK Meny
Normal

Gjett hvem som taper mest på køprisingen

Her ser du tre bergensere. To kjører bil til jobb, den siste reiser kollektivt. En av dem sparer 2.300 kroner når Bergen snart innfører køprising i bomringen.

Montasje køprising

NY HVERDAG: På nyåret innføres køprising i Bergen, som vil slå ulikt ut avhengig av hvordan og når du reiser til jobb. F.h. eldrehjelper Mona Yvonne Hopen er avhengig av å kjøre bil til jobb i rushtiden. Rørleggermester Jarle Toppe driver eget firma og kan flekse, mens Samer Abou Aljadayel tar Bybanen til jobb hver dag.

Foto: Eivind Pettersen / NRK

Bystyret i Bergen har bestemt at det skal koste 45 kroner å passere bomringen i rushtiden i 2016. Målet er mindre kø og bedre luft.

NRK har regnet på hva innføring av køprising vil koste bergenserne i økte bompenger. Resultatet vil kanskje overraske deg.

Køprising i Bergen

SPARER PENGER: Rørlegger Jarle Toppe fra Salhus har en jobb der han styrer tiden selv og ikke er avhengig av å kjøre i rushtiden. Dermed kan han slippe billigere unna når køprisingen blir innført.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Eksempel 1: Kjører bil til jobb utenom rushtiden

Årlig kostnad: 6.900 kroner.
Besparelse: 2.300 kroner.
Kommentar: Rørlegger Jarle Toppe fra Salhus har en jobb der han styrer tiden selv og ikke er avhengig av å kjøre i rushtiden.

– Jeg kan stå opp tidligere, eller drøye avtalene til litt senere på dag. Dersom luften blir bedre for dem som bor langs veien, er køprising en bra ting. For meg som selvstendig næringsdrivende er det umulig å kjøre kollektivt til jobb. Jeg må ha egen bil. Hadde jeg fått tak i en el-varebil, hadde jeg vurdert det sterkt, sier Toppe til NRK.

Køprising

MÅ BETALE MER: Mona Yvonne Hopen fra Søreide jobber som hjemmehjelper i Seniorstøtten og er avhengig av å kjøre privatbil til og fra jobb i rushtiden.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Eksempel 2: Kjører bil til jobb i rushtiden

Årlig kostnad: 16.560 kroner.
Økning: 5.060 kroner.
Kommentar: Mona Yvonne Hopen fra Søreide jobber som eldrehjelper i Seniorstøtten, og er avhengig av å kjøre privatbil til og fra jobb i rushtiden. Hun har bompengeavtale der satsen øker med 11 kroner per passering.

– Oi, dette blir dyrt! Jeg er avhengig av å kjøre på tider der kundene trenger meg. Hvor mye penger jeg årlig bruker på bil, har jeg ikke turt å regne på. Det blir bare dyrere og dyrere. Nå vurderer jeg å kjøpe elbil, sier Hopen.

Køprising og bybane

DYRT NOK: Samer Abou Aljadayel tar Bybanen hver dag til og fra jobb, og synes det burde vært billigere å ta offentlig transport i Bergen.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Eksempel 3: Kjører kun kollektivt til jobb

Årlig kostnad: 8.195 kroner.
Økning: Ingen.
Kommentar: Samer Abou Aljadayel tar Bybanen hver dag til jobb, og kjøper månedskort til 745 kroner 11 måneder i året. Når køprisingen blir innført, betaler han 1.295 kroner mer for å kjøre kollektivt enn det rørleggeren betaler i bompenger.

– Jeg har ikke bil, og bruker banen. Jeg er glad for at de innfører rushtidsavgift for biler, men synes godt det kunne vært rimeligere å ta offentlig transport i Bergen, sier den innflyttede syreren.

Naturvernforbundet synes de laveste bomsatsene burde tilsvare prisen på en kollektivbillett for å gi et tydelig signal om at det lønner seg å reise på andre og mer bærekraftige måter enn med bil.

Nils Tore Skogland, Naturvernforbundet

Forskjell: 7.360 kroner

Tidspunktet for innføringen av køprising i Bergen er ennå ikke vedtatt, men det ligger an til å skje allerede fra årsskiftet.

NRKs utregning viser at rørleggeren, som ikke er avhengig av å kjøre i rushtiden, kan spare 2.300 kroner årlig i bompenger sammenlignet med i dag – dersom han er fleksibel og kjører til litt andre tider på døgnet.

Sammenlignet med en rushtidsbilist kan han slippe 7.360 kroner rimeligere unna årlig.

Den fleksible bilisten betaler også 1.295 kroner mindre i bompenger enn det kollektivpassasjeren betaler for sine månedskort.

Uten bompengebrikke er prisen 45 kroner per passering, og det vil koste hele 20.700 kroner årlig å kjøre til og fra jobb om du kun ferdes i de dyreste tidspunktene på døgnet.

Den lille trøsten for rushtidsbilisten er at hun sparer fem kroner per passering (15 kroner mot 20 kr i dag) hvis hun skal inn og ut av bomringen i løpet av de 19,5 timene i døgnet det ikke er rushtidsavgift.

Martin Smith-Sivertsen og Henning Warloe

UPOPULÆRT: Reaksjonene lot ikke vente på seg da Henning Warloe (til h.) fikk bystyret i Bergen med på køprising. Her legger han og byrådsleder Martin Smith-Sivertsen frem sin køprisingsmodell tidligere i år.

Foto: Sølve Rydland / NRK

– Ikke høyere inntekter til byen

I oktober svarte regjeringen og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) ja på Bergen sin søknad om å innføre køprising.

Henning Warloe (H), som er avtroppende byråd for byutvikling, klima og miljø, forteller at køprisingen ikke har til hensikt å melke bilistene, eller dra inn ekstra kroner i bykassen.

– Vi har kun fastsatt satser i rushtid og utenfor. Ut fra disse er det beregnet antall timer med køpris for å sikre at totale inntekter ikke skal bli høyere eller lavere enn i dag, med en fastsatt sikkerhetsmargin godkjent av Statens vegvesen, sier Warloe.

Beregningene er gjort av en gruppe satt sammen av Vegvesenet, Bergen kommune og BT Signaal, tidligere Bro- og tunnelselskapet.

Hvis køene forsvinner vil mange bilister spare mye tid på vei til og fra jobb, samtidig som luftkvaliteten blir bedre for alle.

Henning Warloe, miljøbyråd

– Hva svarer du til bergensbilister som lurer på hvorfor de skal betale denne ekstraregningen?

– Svaret er at køpris vil gi litt mindre trafikk i rushtiden, som gir lavere utslipp fordi biler i kø slipper ut mer enn biler i fart, og bedre fremkommelighet i rushtiden, sier Warloe til NRK.

Bergen en miljøversting

2. oktober ble det kjent at Norge er dømt i EFTA-domstolen fordi luftkvaliteten flere steder er så dårlig at man bryter med internasjonale regler.

Diskusjonene har vært mange og harde både mellom fylkespolitikerne i Hordaland og bergenspolitikerne, om hva som er de beste tiltakene for å skape bedre byluft.

Bergen har vært blant verstingene i flere år. Sett i det perspektivet, mener Naturvernforbundet at bomsatsene ikke er høye nok.

Køprising og elsykkel

ØNSKER HØYERE BOMSATSER: Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet i Hordaland, bruker elsykkel til jobb. Han mener de laveste bomsatsene for bil minst burde tilsvare en kollektivbillett.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

– Bomsatsene er for lave

– Når du ser hvor mange som kjører, og hvor mye av inntektene fra kjøringen som går til å bygge flere veier og skape mer kø og problemer, så er det tydelig at signalet ikke er godt nok, sier Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet i Hordaland.

Han legger til at bilhold gjerne koster fra 50.000 til 130.000 kroner årlig. Disse pengene kunne bergenserne heller brukt på elsykler, samkjøring og kollektivtransport, mener han.

– Vi synes det er positivt at bystyret tydeliggjør at man ikke bør kjøre bil gjennom de mest trafikkerte tider på døgnet, og at du bør reise på andre måter. Utfordringen er at satsene burde vært innrettet annerledes,

– Så dere synes bompengesatsene er for lave?

– Ja, for utfordringen er at bilkjøringen skaper forurensning, dårlig luft og stjeler arealer. Naturvernforbundet synes de laveste bomsatsene burde tilsvare prisen på en kollektivbillett for å gi et tydelig signal om at det lønner seg å reise på andre og mer bærekraftige måter enn med bil, sier Nils Tore Skogland.

Køprising og elbil

KJØRER GRATIS: Svein Ove Duesund fra Øystese i Hardanger har kjørt elbil det siste halvåret og er strålende fornøyd med å kjøre gratis gjennom bomringene.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

El-bilistene slipper unna

Kjører du elbil i dag, betaler du ikke bompenger i det hele tatt. Det vil du heller ikke gjøre når køprisingen blir innført.

Svein Ove Duesund fra Øystese i Hardanger har kjørt elbil det siste halvåret og er strålende fornøyd.

– Jeg har kjørt 10.000 kilometer med elbilen, og synes det fungerer meget bra. Jeg slipper å tenke på bompenger, og føler med dem som snart får enda høyere utgifter. Jeg får nesten litt dårlig samvittighet, sier Duesund til NRK.

– Betyr dette at du ikke kan tenke deg å ha diesel- eller bensinbil igjen?

– Jeg er imponert over elbil-fordelene, spesielt når jeg skal parkere i Bygarasjen og Klostergarasjen der bommen går opp av seg selv. Jeg har fortsatt en dieselbil hjemme som jeg bruker til krok- og tilhengerkjøring. Men den blir lite brukt nå, sier Duesund.

Siste video

Programleder: Mariann Reikerås
Onsdag 16. august begynte flyttingen av den store flytedokken fra Laksevåg til Ågotnes.