Kari Nitteberg, Martine Kronlund Greaker og Sandra Mathisen Helland på Eidskog ungdomsskole

HYGGELIG PRAT I DØRÅPNINGEN: Martina Kronlund Greaker og venninnen Sandra Mathisen Helland synes det er hyggelig å ta en tur innom kjøkkenet og snakke med Kari i kantina.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

«Matmor» sørger for skolemat

Kari sørger for at alle kan få seg skolemat, også de som ikke har penger. Det er bra, for norske skolebarn spiser ikke, de blir fôra, sier forsker.

Matpakke

Selve glansbildet på en fristende og næringsrik matpakke.

Foto: Knut Fjeldstad / NRK

En gutt sitter i klasserommet og spiser skolematen sin. Matpakken er som laget for publisering på Facebook. Et grovt rundstykke med sirlig dandert ost, skinke og grønnsaker. Frukten er pakket for seg. Han har god tid.

Dette er idealbilde. Virkeligheten er ofte ikke slik. Hele 40 prosent av 8.-klassingene spiser ikke skolemat daglig og elevene får stadig mindre tid til å spise.

Norske myndigheter tar seg ikke råd til det mange andre vestlige land tar som en selvfølge, å servere lunsj til elevene.

Men det finnes skoler, og enkeltpersoner, som sikrer maten som skal til for at elevenes arbeidsdag fylles med næring til læring.

Matpakker, eller mangel på det, skaper sosiale forskjeller.

Nils Johansen, rektor Eidskog ungdomsskole

Åpen dør

Kari Nitteberg på kjøkkenet på Eidskog ungdomsskole.

SULTNE UNGDOMMER: – Mange av ungdommene er sultne, men har verken mat eller penger. Det lar seg likevel ordne, sier Kari.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Det banker på døra til kjøkkenet på Eidskog ungdomsskole. Mattilsynet mener den burde være lukket. Men på kjøkkenet til Kari Nitteberg står døra alltid åpen. Her veier de sosiale grunner tyngst.

Et hode stikker fram. Jenta har rødt og svart hår, nagler rundt halsen og er tungt sminket.

– Det er Martina. Hun er så tøff. Hun lar seg ikke forandre og det er så flott, sier Kari, som snur seg mot Martina og rusker henne i håret.

Eidskog ungdomsskole har et stort kjøkken med stor kantine. Det gikk på bekostning av personalrommet i sin tid. Det var ikke alle som var like fornøyde, men nå spiser elever og ansatte sammen.

– Er du kaffetørst?

Martine er den eneste av elevene som drikker kaffe på skolen. Kari skjenker i koppen. Det er et samlingssted ved kjøkkendøra.

– Kari kan ikke bare lage mat. Vi stoler på henne. Vi kan snakke med henne om alt, sier Martina Kronlund Greaker. Venninnen Sandra Mathisen Helland nikker.

Kari serverer også gode råd. De fleste problemer lar seg løse. Ulykkelige tenåringsforelskelser og problemer med foreldre som ikke forstår noe, er blant gjengangerne. Om det dukker opp spørsmål Kari ikke vet svaret på, spør hun om hun kan snakke med sosiallæreren om saken. Det pleier å gå greit.

Næring for læring

Kari Nitteberg
Foto: Ann-Kristian Mo / NRK

Martina har drukket opp kaffen sin og de to jentene går til time. Kari får det plutselig travelt igjen og fortsetter med maten. Hun hakker salat.

I 25 år har Kari jobba med barn og unge. I flere år var hun assistent på skolen, og hun har lang erfaring med å se forskjellen på elever som er sultne og elever som er mette.

Kari jobber ekstra raskt, skjærer erfarent ett snitt i brødmaten, steiker kjøttdeig, og gjør klar vitaminrikt grønt. Det blir ekstra stort rush i dag. En av favorittene, tacobagetter og -salat, står på menyen. 230 elever og ansatte kommer sultne med eller uten matpakke om en times tid.

En undersøkelse (Ungkost 3) viser at 41 prosent av norske 8.-klassinger ikke spiser lunsj hver dag. 19 prosent svarer at de dropper frokosten fra tid til annen.

Sure unger hjem til middag

Einar Risvik

Einar Risvik, seniorforsker i Nofima matforskningsinstituttet.

Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN

En pappa henter 11-åringen på skolen. Poden er sur, slik han noen ganger er. Far vet at svaret ofte finnes i matboksen. Noen ganger er skolematen nærmest urørt. Enkelte ganger skyldes det mangel på fristelser, andre ganger mangel på tid til å spise.

Pappa Einar Risvik er seniorforsker i Nofima matforskningsinstituttet, og er kritisk til matkulturen ved norske skoler. Han tror at det er mange foreldre som opplever det samme.

– Jeg skjønner barna godt. Tenk hvis vi voksne skulle få mindre enn 20 minutter spisepause, en svett matpakke og at vi måtte sitte på kontorplassen vår i lunsjen hver dag. Det er det som er realiteten for flertallet av norske skolebarn, sier Risvik.

Han mener at mange problemer i skolen kunne vært unngått ved å innføre gratis skolemat for alle.

– Lavt blodsukker gjør noe med humøret. Ikke minst blir evnen til å ta til seg lærdom vesentlig dårligere hvis man er sulten. Det er klart vi ikke kan lære matematikk på fallende blodsukker. Det sier seg selv, sier Risvik.

Han kjenner flere skoler som har innført skolemat med ulike løsninger.

– Blant annet i Trøndelag, Telemark og Asker er det skoler som prøvd dette gjennom ulike ordninger, og det har ført til gode resultater, sier Risvik.

Tid og penger

På Eidskog ungdomsskole har Kari sitt system, sin måte å gjøre det på.

– Det er med litt blandede følelser jeg tar imot penger fra enkelte. Ofte får jeg det eneste de har, men jeg tar imot det jeg får. Det har noe med deres verdighet å gjøre. Vi har jo også et budsjett vi må forholde oss til, men det viktigste er at elevene ikke går sultne, sier Kari.

Som regel får hun tilbake penger når ungdommene har, selv om det kan gå litt tid. Kantinebudsjettet på skolen går i rundt null, selv om det blir delt ut noe gratis.

Det er med litt blandede følelser jeg tar imot penger fra enkelte.

Kari Nitteberg

Kari Nitteberg og Morten Heiaas på kjøkkenet ved Eidskog ungdomsskole

FAGHJELP: Kari får god hjelp av mannen sin Morten Heiaas som jobber som lærer på skolen. Han er utdannet kokk.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Elever og lærere hjelper til

Mannen til Kari, Morten, som er lærer ved skolen, kommer susende inn noen minutter før lunsj. Han tar på seg forkleet.

Han er utdannet kokk og tar i et tak for at Kari skal komme i havn. Kari ber en annen av skolens ansatte om å helle kaffe på kannene. Noen elever har uoppfordret begynt å sette melk, juice og yoghurt som er levert inn i kjøleskapet.

– Hun er så snill mot alle og det er bare hyggelig å hjelpe henne. Dessuten er det viktig at alt blir klart i tide. Tror ikke det går uten vår hjelp i dag, sier elev Alan Johansen.

Alan Johansen og Herman Bonnerud tar varer inn i kjøleskapet.

HJELPER TIL: Elevene må hjelpe til for å få alt klart til lunsjpausen. Herman Bonnerud og Alan Johansen tar uoppfordret i et tak.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Maten er billig og det er bare Kari som jobber her, og da må vi jo hjelpe til, sier Herman Bonnerud.

– Elevene får ekstra trygghet

Det er kommet mange til kantina nå, men tacobagettene trenger noen minutter til i ovnen før de er klare.

Midt i kantina sitter lærerne og de andre som jobber på skolen. De sitter ved det eneste runde bordet i hele kantina.

– Elevene kommer rett som det er bortom bordet vårt. De som trenger litt ekstra trygghet, setter seg i nærheten av oss. Det er fint for alle at vi spiser sammen, sier lærer Dordi Nordby Aastebøl.

Tacobagettene er endelig klare. Sultne tenåringer står i kø for å kjøpe mat. Diskret drar Kari i kassa kortet sitt. Gutten uten penger kommer seg elegant forbi med både maten og æren i behold.

Kari Nitteberg i kassa og kø i skolekantina.

ALLE FÅR MAT: Kari Nitteberg som jobber i kantina på Eidskog ungdomsskole sørger for at ingen går derfra sultne.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Liten tid til spising

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer skal barn i grunnskolen ha minimum 20 minutter til å spise skolematen, men færre og færre skoler følger myndighetenes anbefalte spisetid.

Barna på 5.- 6.- og 7. trinn har minst tid til å spise. Den siste undersøkelsen som er gjort viste at bare 40 prosent av disse elevene hadde minst 20 minutter. Håndvask og henting av melk og frukt tar av tiden som er satt av til matpause for elevene.

Nanna Lien, som er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, sier skolen må legge bedre til rette i spisepausene.

Nanna Lien

Nanna Lien, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

– Utfordringen i skolen er å legge til rette for en hyggelig måltidssituasjon, og kommunisere med hjemmet om hva matpakka bør inneholde.

– Fôring – ikke matkultur

Einar Risvik mener også at det handler om at nordmenn mangler matkultur.

– Vi får ikke noen god matkultur når vi oppdrar barna våre til å se på en skjerm når de spiser og at det i tillegg er liten tid. Det er fôring – ikke matkultur. Så lenge vi ikke innfører gratis skolemåltider vil vi også ha forskjeller i hva matpakken inneholder, sier Risvik.

Han kjenner til skoler i Norge som har testet ut forskjellige løsninger med skolemåltider med godt resultat. Flere skoler har forsøkt seg med gratis frokost og noen skoler har også prøvd seg med gratis varm skolelunsj.

– Både prestasjonene og trivselen har blitt bedre. Både blant elever og lærere. Hvis blodsukkeret er lavt oppstår konfliktsituasjoner som mobbing oftere, sier Risvik.

Nils Johansen i kantina på Eidskog ungdomsskole.

MAT OG TRIVSEL: Rektor Nils Johansen tror det blir mer trivsel for alle når elever og lærere spiser mat sammen.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Gratis mat for alle noen kilometer unna

På Eidskog ungdomsskole nærmer det seg slutten av den timelange matpausen. Det er fortsatt mat igjen. Restene går nå for en slikk eller ingenting.

Rektor Nils Johansen har ikke hatt tid til mat før nå. Han skal ha tacosalat i dag.

Rektoren i grensekommunen skulle ønske at han kunne tilby gratis skolemat til alle, slik de gjør bare noen kilometer unna – på den andre siden av grensa.

Kari Nitteberg

JOBBEN GJORT: Omsider kan Kari sette seg ned og ta matpause. Hun håper at alle ble mette i dag også.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

I Sverige har elever i grunnskolen lovfestet rett til gratis skolemat hver dag. Slik er det også i Finland. I Norge er det et politisk spørsmål som til stadighet kommer opp, men som det er ikke enighet om.

Rektoren har selv jobba ved en skole i Sverige i flere år og sett dette i praksis. Han mener at gratis skolemat jevner ut en del forskjeller.

– Mat er viktig for læring og jeg skulle virkelig ønske at norske myndigheter forsto hvor viktig dette er. Da ville alle vært garantert mat og ikke minst garantert sunn mat, sier rektoren.

En times lunsj er snart over. Kantina er nå nesten tom. Rektoren har forsvunnet opp på kontoret med salaten sin.

Kari er svett i nakken og setter seg ned for å spise sin lunsj. De siste tacobagettene ble gitt gratis til noen som var sultne.

– Da får vi håpe at alle ble mette og er klare for ei ny økt, smiler matmor.