Foreldrene var med på å betale – skole­kokken endret miljøet på skolen

– Man sloss ikke og krangler ikke med de som man spiser med.

Det sier skolekokk Erik Lindstrøm på Skjelnan skole i Tromsø.

Han har ti års erfaring, og mener skolemat handler om langt mer enn å mette mager.

På denne skolen er det nemlig åpen dør inn til skolekjøkkenet.

Har en elev glemt matpakken, behov for å få ut lopper i blodet, havnet i små eller større konflikter; da kan de ta turen for en liten matbit – eller en timeout.

Denne morgenen kommer tre rastløse 6.-klassinger innom. Peder, Elias og Adrian er også småsultne.

I løpet av timen NRK er her, kommer det ytterligere 4–5 elever i samme ærend.

Kokken Erik byr på hjemmelagde fiskepinner stekt i knust corn flakes, sesamfrø og griljermel, med yoghurtaioli.

– Vi fikk lov å gå ut av timen i ti minutter. Vi var veldig heldig som kom hit nå. Det var vanskelig å konsentrere seg i dag, sier guttene.

De kan ikke få skrytt nok av maten og selskapet de får av skolekokken.

Debatten om hvorvidt alle skoler skal ha skolemat, er snart like gammel som matpakka sjøl.

På denne, for ordens skyld; på denne offentlige skolen har foreldrene bladd opp for å få det til.

– Man må være litt kreativ

Rektor Rune Torsteinsen, sier de i årevis ønsket å prioritere næringsrik mat til SFO-elevene. Steg for steg fikk de det til.

Han sier det utvidede skolekjøkkenet fungerer som en pedagogisk styrke for skolen.

De kombinerte skolens og SFOs begrensede budsjett for betale for skolekokken.

– Man må kanskje være litt kreativ for å få inn skolemat i budsjettet, sier Torsteinsen.

Lindstrøm ble ansatt, men han var avhengig av større fryse- og kjølerom, samt utvidelse av selve kjøkkenet for å kunne gjøre jobben skikkelig.

Dette ville gjort for stort innhogg i budsjettet.

Da trådte foreldrene til.

– Foreldrene betalte for oppgraderingene. Det er vi veldig takknemlige for, sier Torsteinsen.

Torsteinsen sier Lindstrøm gjør langt mer enn å mette mager:

– Når du jobber som skolekokk, jobber du også en god del i «mellomrommene». Barn som har glemt matpakke, spist dårlig, kanskje var det litt krangling hjemme før de dro hjemmefra, da kan de alltid komme innom kjøkkenet, sier han.

Rektoren synes at skolen får svært mye igjen for prioriteringen.

Får datovarer fra nærbutikker

Skolen holder kostnadene nede gjennom å få overskuddsmat og datovarer av nærbutikkene. Og med det store kjølerommet kan de ta imot store kvantum.

Slik får skolen også gitt ungene viktig, praktisk kunnskap om å unngå matsvinn.

Rektoren håper på faste bevilgninger til skolemat, slik at også andre skoler kan få tilbudet.

I debattene om skolemat trekkes det gjerne frem at læreres kompetanse må heves før man tar seg råd til skolemat.

Men dette ser ikke Torsteinsen på som noen motsetning:

– Jeg tror det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Kompetanse er viktig, men jeg tror også vi som skole har en viktig rolle i å servere unger næringsrik mat som ikke er prosessert i hjel på forhånd.

Og han får støtte av Helsedirektoratet.

– Potensielt livslange gevinster

Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

Hun sier næringsrik, godt sammensatt skolemat er svært viktig for barn og unge – både for den fysiske og den psykiske helsen, på kort og lang sikt.

Dette har Helsedirektoratet i årevis kartlagt grundig.

En svensk studie konkluderte i 2021 med at barn som fikk skolemat gjennom hele grunnskolen utdannet seg lenger, fikk 3 prosent høyere inntekt gjennom livet – og ble nesten en centimeter høyere. Det var sammenlignet med de som ikke fikk skolemat.

Også Granlund sier næringsrike måltider til barn i skolealder er en langsiktig investering.

– Gevinstene kan være store dersom elevene tar med seg de gode vanene videre i livet. Helsedirektoratet har flere ganger anbefalt en innføring av gratis skolemat i tråd med kostholdsanbefalingene i norsk skole, sier hun.

Granlund håper flere skoler ser viktigheten av skolemat. For å vise hvordan mat påvirker konsentrasjonen, gjennomførte Helsedirektoratet for noen år siden et eksperiment:

Videoen støtter skolekokken Eriks hypotese: unger på tom eller næringsfattig mage har dårlige forutsetninger for læring i klasserommet.

Fra i sommer innførte Helsedirektoratet ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og SFO. Den sier blant annet at:

Direktoratet nå jobber med å få ut nasjonale råd, verktøy og anbefalinger om skolemat til alle norske skoler.

Men Granlund kan ikke love penger på bordet, bare levere fagekspertisen.

De politiske styringspartiene sitter på makta.

Også i årets valgkamp er skolematen oppe til debatt.

På Skjelnan skole er ikke foreldrene i tvil om hvilken betydning maten har hatt for deres barn.

– Har fått helt nye unger

Stig Pettersen er pappaen til Mia Aurora og Mathilde i henholdsvis 2. og 3. klasse.

– Etter de fikk skolemat, er ungene blitt mye mindre kresen og veldig interessert i å hjelpe til på kjøkkenet hjemme. Jeg har plutselig opplevd at syvåringen helt av seg selv vil lage mat fra bunnen, sier Pettersen.

Han mener det utvilsomt har sammenheng med at de aktivt får delta i matlagingen på skolen.

– Det blir mer glede og trygghet i skolegården. Det er så mange positive sider med dette at jeg kunne stått hele dagen og fortalt om det.

Pettersen priser seg lykkelig over å sjeldnere måtte ta kampen om å få ungene til å smake på ny mat hjemme. På skolen får de nemlig både fisk og grønnsaker, og observerer andre barn som tør å prøve.

– Vi slipper å ta denne umulige kampen hjemme selv, for de har allerede erfart at sunn mat smaker godt, sier Pettersen.

Ble du sulten nå? Under følger den eksklusive oppskriften på skolekokken Eriks hjemmelagde fiskepinner og yoghurtaioli.

Matpakka glipper oftere jo større elevene blir

Lindstrøm har klokkertro på at man i mindre grad krangler med de man jevnlig deler et godt måltid med.

Og dessuten at livet er for kort til å spise dårlig mat.

Han tror sammenhengen mellom næringsrik kost og innlæring er sterk.

– Man lærer ikke nok om mat på lærerutdanningen, sammenhengen mellom blodsukkernivå, innlæring, konfliktnivå og ro i klassen. Selv om det er lærerne som merker mest hvordan elever påvirkes uten mat i magen. Med et konstant blodsukkernivå blir det mye triveligere for alle sammen, mener skolekokken.

I Europa er det kun Norge, Albania og Danmark som mangler skolemat i grunnskolen.

Lindstrøm håper Norge snart innfører skolematordning i grunnskolen.

Særlig siden han selv har observert at mange barn spiser lite eller ingenting før lunsj, enkelte ikke gjennom en hel skoledag.

– Jeg vil anslå at 30 prosent av elevene her ikke har med egen matpakke, sier han.

Observasjonene kan stemme med gjennomsnittet for norske skoleelever:

Forskningskampanjen i 2018 undersøkte skolemåltidsvanene til mer enn 10 000 elever i grunnskole og videregående skole.

Gjennomsnittlig 85 prosent av elevene hadde med seg matpakke på skolen, men det varierte med skolenivå. På barneskolen hadde nesten alle med seg matpakke, mens andelen sank til 3 av 4 på ungdomsskolen og 2 av 3 på videregående.

Skolekokken er ikke imponert over verken politiske partis årelange løfter om skolemat, eller det offentliges satsing på skolematen.

Selv om Skjelnan skole skal videreføre sitt skolekjøkken, starter Lindstrøm fra høsten som kokk på en fisketråler.

Da er karrieren som skolekokk historie.

At han blir savnet av elevene, synes det ikke være tvil om.

– Erik er den beste kokken i verden. Han er veldig snill og godhjerta. Etter han slutter er vi redd vi går fra femstjerners til enstjerners mat, sier 6.-klassingen Elias Naderi (10).