– For meg ble det trygge det skumle

Om tre dager reiser jeg til fjells for å jobbe! Har drømt om noe slikt i nesten 30 år, og nå fikk jeg plutselig sjansen!

Slik starta Ingerid Myrvold bloggen sin i april. En blogg hun egentlig ikke hadde tenkt å lage, men som plutselig ble en realitet. Akkurat som jobben på fjellet.

– Måtte bare gjøre noe

Ingerid er utdanna lærer og har jobba mange år i skolen. Hun har vært prosjektleder i fylkeskommunen og veileder for Topro kompetanse. Dagene har vært spennende, men trygge og forutsigbare.

– Det har vært utfordrende oppgaver på sin måte, men plutselig ble det nok. Det handla også om at den yngste dattera mi flytta ut og at det ble så stille i huset. Jeg er singel og fant ut at det måtte skje noe, smiler Ingerid.

Dermed begynte jakten på et annerledes arbeidsliv. Samtidig ble det utlyst en stilling som assisterende daglig leder på Sognefjellshytta i Bøverdalen. Ingerid reiste med en gang.

– Jeg hadde blemmer overalt

Ingerid fikk jobben. Og da ble det fort slutt på å jobbe fra 9 til 16.

– Sjefen sa jeg måtte prøve alle arbeidsoppgaver på hytta for å vite hva som foregår, og for å kunne lære bort til andre. Dermed ble det lange dager i oppvasken, på kjøkkenet og på rommene. Det var så slitsomt! Etter de fire første dagene var jeg helt ferdig. Jeg hadde vannblemmer og gnagsår, og var støl overalt, ler 48-åringen.

– Angret du da?

– Nei, ikke i det hele tatt! Det var deilig å jobbe fysisk, og jeg regna med det ville bli bedre etter hvert. Men det var en heftig innkjøringsfase, sier Ingerid.

I dag går jobben hennes blant annet ut på å stå i resepsjonen, ta imot gjester og å sørge for å fikse de utfordringene som dukker opp.

– Er det noe som har overraska deg ved jobbskifte ditt?

– Det er at det er så fryktelig mye å huske og passe på. En må være litt i forkant hele tida og se hva som skal gjøres. Det handler for eksempel om å huske på å tenne lys på kvelden, og å gå brannrunde før leggetid. Da drar jeg ut skovarmere fra skiskoene og ser at alt er i orden. Det er helt andre utfordringer enn jeg er vant til, sier Ingerid.

Les også:

• – Jeg har verdens beste jobb
• – Jeg kan ikke bare sitte og vente til jeg blir pensjonist

Coach: – Det skjer noe mellom 35 og 45

Flere har gjort store endringer i arbeidslivet sitt slik som Ingerid. Men for mange har det kanskje blitt med tanken. På Kapp på Toten jobber Kristin Nicolaisen som coach i Spire Coaching. Hun ser at mange ønsker endringer i livet sitt.

– Flere av dem som kommer til meg føler at de sitter fast i hverdagen sin. Det er mye kjas og mas, og de opplever at det de gjør ikke først og fremst er for dem selv. Jeg jobber mye med å finne ut hva som egentlig gjør dem lykkelige, sier Nicolaisen.

Det er ofte folk mellom 35 og 45 år som oppsøker Kristin for råd og hjelp til å ta noen veivalg.

– Det skjer noe i de åra fra 35 til 45. Mange opplever at det er tid for reorientering. De reflekterer annerledes enn tidligere, og noen velger motorsykkel eller andre selvrealiseringsmetoder. Det er vel dette som kalles 40-årskrise, sier Nicolaisen.

Hun prøver å hjelpe dem ved å finne ut hvilke verdier og mål de egentlig har.

– Noen følger verdier som egentlig ikke er deres, men som er arvet av besteforeldre eller foreldre. Verdier går ofte over generasjoner. Da lever de opp til andres forventninger og ikke sine egne. Det er det ikke alltid lett å se selv.

– Drømmen kan også ligge i det du har

Ved Høgskolen i Lillehammer er karriereveiledning et av studiene. Eli Skjeseth er høgskolelektor i veiledning og hun mener det også er viktig å se de mulighetene en har på den nåværende arbeidsplassen.

– Vi har et arbeidsliv som er ganske romslig i Norge, og vi lever i ei tid hvor den enkelte skal ha stor medbestemmelse i sitt eget arbeid. Det gir rom for muligheter og justeringer, sier Skjeseth.

Slik kan ønskene om noe annet kanskje bli en del av hverdagen.

– Ta med drømmen din inn i din daglige jobb om det er mulig. Eller få hjelp av en veileder til å finne ut hva som er mulig, sier Skjeseth.

Samtidig sier hun at hun blir inspirert av historien til Ingerid.

– Det er tøft at noen tør å bryte tvert og gjøre noe helt annet. Det er fint å se at noen følger drømmen sin på den måten.

– Hvem skal en høre på om en har en drøm?

– Det viktigste er å høre på seg sjøl! Andre kan komme med gode råd, men det er du som vet hva som er verdt å satse på og hva som er risikoen ved å gjøre det, sier Skjeseth.

Hun minner også om at det å gjøre jobbendringer i dag på mange måter er et luksusproblem.

– I mange andre land er ikke dette noen mulighet. Risikoen ved å gjøre dette i Norge er relativt lav. Vi bor på den grønne gren, sier Skjeseth.

– Angrer ikke ett sekund!

Ingerid har jobb på Sognefjellet fram til september. Etter det aner hun ikke hva som skjer.

– Langrennsgutta er her nå og de skal ha mat fem ganger om dagen. Det er mye jobbing og lange dager. Men jeg nyter det så lenge det varer. Når sesongen er over vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, innrømmer Ingerid.

Hun er likevel ikke bekymra over å eventuelt bli arbeidsledig.

– Jeg tenker at det vil ordne seg. Jeg har unger som er så store at de klarer seg sjøl, så jeg klarer eventuelt noen måneder uten jobb.

– Hva er ditt råd til andre som vurderer å følge drømmen sin?

– Det er bare å gå for det! Gjør noe med det! Hvis du har sånn noenlunde ryddig økonomi, så klarer du det meste. Etter at jeg skifta beite har jeg lagt meg med en god følelse hver kveld. Det nyter jeg, sier den ferske turistverten, 1400 meter over havet.