Andrejevbukta
Foto: Tarjei Abelsen/NRK

Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass

Det har tatt 20 år og har kostet et ukjent antall hundre millioner euro. Om to uker starter jobben med å fjerne radioaktivt søppel fra Norges bakgård.

Amund Trellevik
Tarjei Abelsen

Drar man en rett linje 50 kilometer gjennom lufta fra Kirkenes i retning Murmansk kommer man til Litsafjorden og den gamle sovjetiske marinebasen i Andrejevbukta.

Stedet er ikke merket av i kartene. Men det er heller ikke meningen at man skal ferdes i nærheten av Andrejevbukta.

Fra tidlig 60-tall og fram til murens fall var dette området et av de viktigste for den sovjetiske marinen. Dette var derfor også et område forbundet med stor hemmelighet, sikkerhet og restriksjoner.

For langs fjorden lå flere viktige ubåtbaser, små militærbyer og anlegg. Her var det kort vei ut i Barentshavet.

Nato-medlem Norge lå «like om hjørnet».

Andrejevbukta

De militære anleggene langs Litsafjorden er en følge av den kalde krigen og spenningen mellom Nato og Warszawa-paktlandene gjennom hele etterkrigstiden. Her er kaiområdet i Andrejevbukta. Den gule installasjonen til høyre er spesialbygd for å flytte konteinere med radioaktivt avfall over på skip.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

Kanskje det viktigste anlegget for den mektige nordflåten lå i Andrejevbukta på nordvestsiden av fjorden, og ble brukt som lagerområde for utrangert atombrensel. Det var inn hit den sovjetiske ubåtflåten og isbrytere seilte for å bytte brensel.

Men datidens standarder for oppbevaring og håndtering av radioaktivt brensel gjør at verdenssamfunnet i dag står overfor et nær uhåndgripelig og potensielt ekstremt farlig situasjon:

Hvordan blir man kvitt atomavfall tilsvarende mengden brukt for å lage 5.000 Hiroshima-bomber – og som i en årrekke har vært lagret under elendige forhold?

Laster kart, vennligst vent...

Andrejevbukta ligger på nordsiden av Litsafjorden, rundt halvveis mellom Kirkenes og Murmansk.

En trussel mot fiskeriene

– Dette her er noe som har bekymret meg og Bellona i mange, mange år. Dette har kanskje vært den største enkelttrusselen mot fiskeriene i Barentshavet og for atomulykker ved siden av atomkraftverket på Kola. Og for hvert år som går blir brenselet mer ødelagt.

Bellona-leder Frederic Hauge er tilbake i Andrejevbukta, 22 år etter at han og Bellona avslørte for en hel verden hva som var lagret på innsiden av de falleferdige byggene i den gamle marinebasen fem mil i luftlinje øst for Kirkenes.

I 1994 var det kun et fåtalls personer som visste hva den sovjetiske marinen hadde brukt Andrejevbukta til.

Og i hvilken tilstand det som ble lagret på basen befant seg i.

Frederic Hauge og Nils Bøhmer

Frederic Hauge og Nils Bøhmer i Bellona var i fjor høst tilbake i Andrejevbukta for første gang siden 90-tallet. Det var Bellona som på starten av 90-tallet avslørte de kritikkverdige forholdene for oppbevaring av atombrensel på den gamle marinebasen.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Synet som møtte Bellona og Hauge var nedslående. Brukt reaktorbrensel fra mer enn 100 atomubåter lå lagret nærmest oppe i dagen, kun omkranset av falleferdige lagerbygg og dårlig fysisk sikring. En ulykke i 1982, der radioaktivt vann fra et såkalt avkjølingsanlegg begynte å lekke, ble avfallet flyttet over til midlertidige tørrlagerbygninger.

Men ingenting ble gjort de neste årene for å bedre denne lagringen. Midlertidigheten ble permanent.

Lagret radioaktivt avfall i Andrejevabukta

Slik har det radioaktive avfallet blitt lagret i mange tiår. De sylinderformede brenselsstavene skal nå fraktes til det russiske reprosesseringsanlegget i byen Majak i Sibir.

Foto: Fylkesmannen i Finnmark

På den tiden kunne man også ta seg inn på området til fots, uten å bli stoppet av vakter eller sperregjerder, forteller Hauge, som er stolt over det arbeidet Bellona har lagt ned.

– Dette har vært mye jobb. Ekstremt mye jobb. Men etter hvert har det internasjonale samfunnet stilt opp, i tillegg til russiske myndigheter, sier Hauge.

Sammen med representanter for den svenske, italienske og norske regjeringen, samt russiske myndigheter og et lite pressekorps, er Hauge på omvisning i Andrejevbukta.

Det finnes ikke tilsvarende steder som Andrejevbukta. Og derfor har arbeidet fra 90-tallet og fram til i dag handlet kun om å sikre seg mot at atomavfallet ikke blir ytterligere skadet eller at det havner i hendene på uvedkommende.

Andrejevbukta

Norske, italienske og svenske myndigheter er her på omvisning i Andrejevbukta i oktober i fjor sammen med Bellona. Til høyre: Rosatom-direktør Aleksander Krasnosjtsjekov.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Norge alene har brukt 270 millioner kroner direkte på oppryddingsarbeidet i Andrejevbukta. Mesteparten av pengene har gått til å bygge gjerder rundt området og vei fram til anlegget, samt kaier.

G7-land som Storbritannia, USA, Frankrike, Japan, Tyskland og Italia har også vært en del av spleiselaget for å få finansiert arbeidet:

  • Italia har brukt 250 millioner euro (2,3 milliarder kroner) på arbeid med å sikre gammelt og farlig atomavfall i Russland. Dette inkluderer også opphugging av gamle utrangerte atomubåter, opplyser Massimiliano Nobile i Sogin, det statlige italienske selskapet for håndtering av kjernefysisk avfall. Italia har også finansiert det spesialbygde skipet som skal frakte ut avfallet: «Rossita»
  • Sverige har brukt 30 millioner euro (280 millioner kroner) på de samme formålene siden 1990-tallet, opplyser Zlatan Delalic hos Strålsäkerhetsmyndigheten. Rundt tre til fire millioner kroner årlig de siste 15 årene er gått direkte til Andrejevbukta.
  • Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling har brukt drøyt 40 millioner euro (370 millioner kroner) i Andrejevbukta til og med tredje kvartal i fjor, opplyser Mikhail Repin.
Andrejevbukta

En geigerteller måler radioaktivitet foran et av de gamle lagerbyggene i Andrejevbukta.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Trapper ned den økonomiske støtten

Norge har vært tungt inne i oppryddingsarbeidet av atomavfall i Russland siden slutten av 1990-tallet, og har blant annet bidratt med penger til å skifte ut atomdrevne fyrlykter med solcellepanel.

Men Norge planlegger nå å trappe ned sitt økonomiske bidrag, opplyser Ingar Amundsen i Statens strålevern.

Ingar Amundsen i Andrejevbukta

Norge vil de neste årene trappe ned sine økonomiske bidrag for opprydding av gammel atomavfall i Russland, sier Ingar Amundsen i Statens strålevern. Til høyre: Atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

– Kjernebrenselet her er lagret under svært kritikkverdige forhold, nær grensen til Norge. Det er derfor i vår egeninteresse at dette blir ryddet opp i. Det viktigste arbeidet har vært å gjøre anlegget klart til å få fjernet brenselet. Vi vil fortsette vårt samarbeid med russiske myndigheter på dette feltet fremover, men i mindre grad enn i dag, sier Amundsen.

Italia er et av landene som har bidratt med mest penger til oppryddingsarbeidet. Massimiliano Nobile i Sogin, det statlige italienske selskapet for håndtering av kjernefysisk avfall, begrunner dette med at det er i hele verdens interesse å håndtere problemet.

Massimiliano Nobile

Massimiliano Nobile i Sogin, det statlige italienske selskapet for håndtering av kjernefysisk avfall.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

– På samme måte som vi vet at Tsjernobyl-ulykken ikke var et ukrainsk problem, men et europeisk problem, vet vi at den mengden radioaktivt avfall som er lagret her ikke bare er et russisk problem. Det er et problem for hele verden, sier Massimiliano Nobile.

Nobile er fornøyd med hvordan pengene fra det internasjonale samfunnet er brukt for å sikre atomavfallet nær norskegrensen.

– Vi forstår at det er krevende og vanskelig å jobbe her i Andrejevbukta. Derfor er vi innforstått med at det kan oppstå forsinkelser og problemer. Men vi er fornøyde med hvordan pengene er brukt. For oss er det viktig at det er full transparens og åpenhet om dette – dette er penger som kommer fra italienske skattebetalere, sier Nobile.

Endestasjon: Sibir

Tirsdag 27. juni skal den første lasten med atomavfall fraktes bort fra Andrejevbukta.

Det spesialbygde skipet «Rossita», som ble gitt fra Italia til Russland i 2011, skal ta med seg 14 konteinere, hver med 49 brenselselementer, når det setter kurs for Murmansk.

Det er planlagt tre slike transporter i 2017, og det betyr at rundt 2.000 av totalt 22.000 brenselselement skal fjernes innen året er omme.

Deretter skal konteinerne lastes over på spesialbygde tog som tar lasten videre til endestasjonen – prosesseringsanleggene i byen Majak i Sibir.

Andrejevbukta

Under dette gulvet ligger en av de tre tankene med kjernefysisk brensel som skal fjernes fra Andrejevbukta. Over de tidligere falleferdige tankene er det nå satt opp en stor hall med kraner som skal løfte ut brenselet.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

Krevende arbeid

Men det er flere ukjente faktorer: Ingen vet nøyaktig hva som skjuler seg under taket på tankene der avfallet har vært lagret siden starten av 80-tallet.

Frykten er at deler av de sylinderformede brenselselementene skal være rustet fast eller på andre måter i så dårlig stand at det ikke lar seg gjøre å bruke maskiner for å få det fjernet.

Deler av avfallet kan også være direkte ødelagt og kan utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko for stråleskader, sier Hauge.

– Det er en betydelig fare for at det kan skje betydelige problemer når arbeidet starter. Vi må starte med det letteste brenselet og ta ut det. Men det er åpenbart at en del av dette brenselet er ødelagt. Noe kan sitte fast. At det er representerer en ulykkesrisiko er absolutt. Men det eneste som er sikkert er at dersom vi lar dette ligge blir det skikkelig dårlig.

– Så dette må ut – koste hva det koste vil?

– Ja. Da vi startet med dette arbeidet slet vi med å se hvilke tekniske løsninger man skulle velge. Det kommer til å være betydelige tekniske utfordringer, dette er ikke løst alt sammen. Man har kommet et godt stykke videre med å få på plass infrastrukturen. Og man har også en sterk motivasjon fra russisk side for å få ryddet opp i dette her, sier Hauge og legger til:

– Det er fryktelig langt fra Moskva og opp hit. Og på den tiden var det bare en ting som var gjeldende: Kald krig. Det er vel forklaringen på at dette avfallet ble lagret under så dårlige forhold i så lang tid.

Frederic Hauge

Det er arbeiderne her i Andrejevbukta som er heltene. Det er de som hver dag går på jobb for å sørge for at vi snart kan starte arbeidet med å rydde opp i avfallet, sier Bellona-leder Frederic Hauge under en lunsj sammen med Rosatom-ledelsen. Her sammen med Bellona-medarbeiderne (fra venstre) Nils Bøhmer, Vladislav Nikiforov og Aleksander Nikitin.

Foto: Amund Trellevik/NRK